Ti år med allmenn verneplikt: Nå er hver tredje soldat kvinne
Allmenn verneplikt ble innført i 2015, andelen kvinner i Forsvaret har økt betydelig, men prosessen går sakte.
KVINNELIG VERNEPLIKT: Linn Gravvold (t.v.) og Alice Emilie Ekeberg Høva var noen av de første som gjennomførte førstegangstjenesten fordi de måtte.Foto: Christian Nørstebø, Forsvarets forum
Økende kvinneandel i Forsvaret etter ti år med allmenn verneplikt
Allmenn verneplikt ble innført i Norge i 2015, og kvinneandelen i Forsvaret har økt betydelig siden da.
Målet var å øke kvinneandelen og skape en kultur som verdsetter begge kjønn på egne premisser.
Selv om kvinneandelen har økt, går prosessen med å tilpasse Forsvaret til kvinner for sakte, ifølge eksperter.
Forsvaret har iverksatt tiltak mot mobbing og seksuell trakassering, men utfordringer gjenstår.
Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.
– Er allmenn verneplikt viktig?
Annonse
– Oppdraget er for alvorlig til at ikke kvinner kan være med i prosessen på et likeverdig grunnlag, sier oberstløytnant Lena Kvarving, som har doktorgrad innen genderspørsmål i militære operasjoner og organisasjoner.
Norge ble det første Nato-landet som innførte allmenn verneplikt.
Allerede høsten 2015 møtte enkelte kvinner fra 97-kullet i Forsvaret for avtjene sin førstegangstjeneste.
Målene
Målet med innføringen var at kvinneandelen i Forsvaret skulle øke på sikt.
SVERIGE: Lena Kvarving jobber med likestilling og kjønnsspørsmål på Nordic Centre for Gender in Military operations i Stockholm.Foto: Pontus Orre, Forsvarets forum
Et annet mål som kom fra det daværende regjeringsoppnevnte vernepliktsutvalget, var at kvinner ikke i like stor grad skulle akseptere å tilpasse seg kravene i Forsvarets mannsdominerte kultur. Enklere sagt: Kvinner skulle få lov til å være kvinner.
Målet var at man skulle skape en kultur som verdsetter og utfordrer både kvinner og menn på egne premisser.
Forsvarsdepartementet lagde også mål om hvor mange kvinner de ønsket inn i Forsvaret. De hadde som mål med 20 prosent innen 2020. I 2021 var andelen på 19 prosent.
– Innføringen av allmenn verneplikt handlet om likhet for loven, det handlet ikke om FDs tidligere måltall for antall kvinner og menn i førstegangstjeneste, sier Per-Thomas Bøe, som var prosjektleder for allmenn verneplikt for ti år siden og jobber som med verneplikt i Forsvarsstaben.
Går for sakte
Prosessen med å få kvinner inn i Forsvaret har gått raskt, men alt som hører til har gått for sakte, sier Bøe.
– Kvinneandelen har økt jevnt siden innføringen av allmenn verneplikt, men noen områder har gått for sakte, blant annet innen EBA og PBU. Dette er i stort kjønnsnøytrale utfordringer, sier han.
– At det går riktig vei er bra, men det går jo alt for sent. Vi har hatt kvinner som har vært i Forsvaret hele deres karriere, som nå til og med er pensjonerte, og enda er ikke ting på plass, sier Kvarving som mener det er for dårlig prioritering fra ledelsens side.
BØE: Per-Thomas Bøe er var prosjektleder for allmenn verneplikt for ti år siden.Foto: Pernille Brubakk, Forsvaret
Problematikken med at PBU skulle passe kvinner skal nå bli løst med de nye uniformene (NCU) som nå rulles ut. Ti år etter allmenn verneplikt ble innført.
Selv om 20 prosentmålet til Forsvarsdepartementet ikke ble nådd, har kvinneandelen økt etter allmenn verneplikt ble innført. Kvinneandelen blant dem som gjennomfører førstegangstjenesten har økt fra litt over 14 prosent i 2014 til over 33 prosent i 2023. Dette er det høyeste nivået det norske Forsvaret har hatt noen gang.
– Dette er positivt fordi vi vet at mangfold er en operativ verdi i seg selv når komplekse oppdrag skal løses, sier Matilde Fogstad Saubrekka, som er leder for Militært kvinnelig nettverk, om økningen.
Selv om det har vært en økning, påpeker Saubrekka at det viktigste alltid er å ta inn de som er meste egnet og motivert, uavhengig av kjønn og bakgrunn.
Bøe er tydelig på at allmenn verneplikt er noe som har styrket Forsvaret.
– At Forsvaret i Norge kan velge blant 60.000, og ikke 30.000 utskrivningspliktige, er en styrke i seg selv, sier Bøe.
Normalisert
Målet om at kvinner skulle få være kvinner, har kommet litt lengre. I 2009 studerte forsker Nina Hellum med å finne holdninger som finnes blant militært personell. Hun fant ut at ordtrykket «å ha bein i nesa» ble brukt for å beskrive hva som kreves av en kvinne i Forsvaret.
FORSKER: Nina Hellum er forsker for FFI og har blant annet forsket på blandede rom og holdninger blant militært personell.Click to add byline
– Jeg hørte det hele tiden, det hører jeg ikke lenger. Arketypen er borte. Fordommene hører vi ikke i dag. Kjønnsrollemønstre og formen for å være kvinne i Forsvaret har endret seg. Det er lov å være ulik type kvinne og lov å være ulik type mann, sier Hellum.
– Tror du dette er på grunn av allmenn verneplikt?
– Ja, det tror jeg. Allmenn verneplikt har ført til at kvinneandelen har økt, når man har blitt mer eksponert til det har man blitt mer vant til det. Som hjelper til at stereotypene brytes ned, sier Hellum.
Saubrekka tror at det har vært en generell endring, i samfunnet og i Forsvaret. Hun mener at oppfatningen av at man har iboende egenskaper i kraft av å være kvinne eller mann, utover biologiske forskjeller har blitt utfordret.
– Allmenn verneplikt er et resultat av og i tråd med denne utviklingen. Med lik tilgang på rettigheter følger også lik forventning til å gjøre sine plikter. Så vil jeg legge til at barriere etter barriere har blitt brutt, lenge før innføringen av allmenn verneplikt, av kvinner i militær tjeneste, sier Saubrekka.
LEDER: Matilde Fogstad Saubrekka er ny leder for Militært kvinnelig nettverk.Foto: Robert S. Eik, Forsvarets forum
MOST
Etter innføringen av allmenn verneplikt har Forsvaret gjennomført den såkalte «MOST-undersøkelsen» (mobbing og seksuell trakassering). Her har det kommet fram at 46 prosent av kvinnene i Forsvaret som svarte på undersøkelsen, oppga at de hadde opplevd seksuell trakassering.
– I likhet med resten av samfunnet har Forsvaret hatt utfordringer med mobbing og seksuell trakassering. Forsvaret har iverksatt en rekke tiltak for å motvirke dette, sier Saubrekka.
Bøe påpeker at trivselen er høy i snitt i førstegangstjenesten, men at Forsvaret ikke er i mål når det kommer til MOST- problematikken.
– Vi har et stykke å gå på kulturutvikling. MOST er et symptom på noe, mens kulturutvikling er arbeidet for å forhindre symptomet, sier Bøe.
Ifølge daværende forsvarsminister Bjørn Arild Gram har noen av tiltakene vært at Forsvaret har igangsatt et arbeid som skal fokusere på kulturen i organisasjonen inkludert en videre systematisering av flere tiltak mot mobbing og trakassering.
Tips oss!
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Gram skriver i et brev til Stortinget at forsvarssjefen har gått bort fra prinsippet om at varslingssaker skal løses på lavest mulig nivå, og øker bemanningen innenfor varslingshåndtering. Varslingsprosessen har også blitt endret for å sikre likebehandling.
– Jeg tror bedre kjønnsbalanse i seg selv er en viktig bidragsytende faktor til gjennomgående bedre kultur og miljø. Enhver soldat forventes å etterleve våre kjerneverdier, får vi til det vil Forsvaret være kvitt problemer med mobbing og seksuell trakassering, forteller Saubrekka.
Viktigere enn noen gang
– Med krigen i Ukraina ser vi hvor viktig det er at alle kan bidra til å forsvare landet. Forsvaret trenger flere perspektiver, og kvinner må kunne delta på et likeverdig grunnlag om skal kunne løse oppdragene i stadig mer sammensatte og komplekse scenarier. Samtidig er det viktig å erkjenne at kvinner allerede bærer på mye av byrden i samfunnet, både hjemme og i arbeidslivet, sier Kvarving.
I dagens sikkerhetssituasjon er også Saubrekka tydelig.
– At 50 prosent av befolkningen skal være fritatt plikten til å beskytte nasjonen og våre verdier gir ikke mening. Norge er et lite land i befolkningstall og volum er viktig i krig. Vi vil trenge alle som evner, svarer Saubrekka.
Selv om det er viktig med tanke på sikkerhetssituasjonen mener Kvarving at man også må erkjenne at kvinner allerede bærer på ekstra byrder for samfunnet som de ikke kompenseres for.
– Det er kvinner som føder barn og tar mye av det tredje skiftet i hjemmet, sier Kvarving.