Nordmenn i krig – fra amerikansk borgerkrig til Syria

​– Det finne mange eksempler på nordmenn som har kjempet og falt i kriger på fremmed jord. Bare under den amerikanske borgerkrigen deltok mer enn 6000 soldater – både for nord- og sørstatene. Personene jeg skriver om, er ofte svært fargerike og har opplevd veldig mye. Noen av historiene overgår virkelig fantasien, forteller Knut Flovik Thoresen. 

I boka «Nordmenn i krig 1850-2019» trekker han linjene fra den amerikanske borgerkrigen  helt fram til våre dagers «fremmedkrigere» som har kjempet i Syria og Irak.

– Jeg har helt bevisst favnet bredt. Mange vil nok reagere på at såpass forskjellige karakterer i samlet i en bok. Men litt av poenget har vært å problematisere fremmedkriger-begrepet, sier Thoresen.

Ordet er ment å omfatte alle som tjenestegjør i en krig uten å være sendt ut av den norske staten. Med den definisjonen som språkrådet bruker, så dekker det også noen av Norges største krigshelter som Max Manus og Shetland-Larsen.

– Det blir feil å sette de i samme bås som de som slåss for IS.

– Tidligere var det å være leiesoldat et yrke på lik linje med baker eller smed. På 1800-tallet var det vanlig at norske offiserer reiste ut og slåss på vegne av andre stater før de vendte tilbake med ny erfaring som det norske Forsvaret kunne ha nytte av. Tidligere var de som reiste ut sett på som eventyrer og oppdagere og noen som ble sett opp til. Slik er det nok ikke lenger. Normene i samfunnet har endret seg. Fra å være et slags mannsideal så er det i dag mer kontroversielt, sier Thoresen.

– Tidligere var det å være leiesoldat et yrke på lik linje med baker eller smed.

– Er det noen personer som gjorde spesielt inntrykk under arbeidet med boka?

– Det er noen som skiller seg ut, for eksempel Per Kristen Skipnes. Han vervet seg til den spanske fremmedlegionen før han deserterte. Deretter ble han del av geriljastyrkene før han i 1959 dukket han opp på den norske ambassaden i Rabat iført uniform fra den marokkanske hæren. Etter å ha returnert til Norge utdannet han seg til  froskemann som var forgjengeren til dagens marinejegerne, forteller Thoresen.

En annen var Henrik Lunde som var født og oppvokst på Voss. Under Vietnamkrigen var han kompanisjef i 101 luftbårne divisjon og ble deretter med i spesialstyrken kalt «Green Berets». Han fikk senere en lang karriere i det amerikanske forsvaret.

– Noe av det som overrasket meg under arbeidet med boka var antallet nordmenn som deltok i Korea- og Vietnamkrigen i amerikansk uniform. Veldig mange nordmenn reiste til USA i perioden 1945-51 for å få seg jobb. Å verve seg til Hæren var en måte å skaffe seg både statsborgerskap og oppholdstillatelse. Det samme skjedde under Vietnamkrigen. Fram til de sluttet med verneplikt i USA kunne også norske studenter i landet bli innkalt til militærtjeneste.

– Det finnes eksempler på nordmenn som satte seg på flyet hjem etter å fått innkalling til Vietnam.

– Det finnes eksempler på nordmenn som satte seg på flyet hjem etter å fått innkalling til Vietnam.

FREMMEDLEGIONEN

Thoresen har flere år bak seg i militæret og har blant annet tjenestegjort i Afghanistan, Libanon og på Balkan. Ved flere anledninger har han truffet norske fremmedlegionærer. Hvor mange nordmenn som har tjenestegjort i Fremmedlegionen er litt uklart ettersom avdelingen ikke har noen oppdatert statistikk fordelt på nasjon.

– Det siste tallet er fra 1982 hvor de oppgir 500-1000 nordmenn. I dag kjenner jeg personlig til 15-20 legionærer. Det er en avdeling som det er knyttet mange myter til. Det fremstår som en lukket verden som jeg forhåpentligvis har klart å gi et innblikk i.

– Har det vært vanskelig å få folk til å stå fram og fortelle om sine erfaringer.?

– Ja, men det er nok lettere når det er i en bok med litt kontekst rundt, fremfor å stå fram i en tabloidavis. De fleste er veldig stolte av tjenesten. De jeg kjenner, er helt vanlige, reflekterte mennesker. Det er ikke så stort skille fra de som verver seg til det norske forsvaret, bortsett fra en enda større grad av eventyrlyst.

– Mennesker som har levd liv som er litt annerledes er mer spennende å skrive om enn de som har gått på kontoret hver dag.