Nedbrenning blir film

​«Morgen» heter den 15 minutter lange kortfilmen som nå på det nærmeste er klar. Den blir en sekvens i en spillefilm som bærer tittelen «Lengsel etter nåtid». Opptakene starter på Magerøya sent på sommeren eller tidlig på høsten. Da vil filmen kunne være klar til visning sent neste høst.

– Dette blir en optimistisk film hvor tittelen henspeiler på at man lengter etter en positiv nåtid. Det er også litt action i filmen, men ikke spekulative scener som i mange krigsfilmer, sier Knut Erik Jensen til F.

Filmen handler om en familie som blir tvangsflyttet fra Finnmark og familiemedlemmene kommer bort fra hverandre. Hjemmet deres blir svidd ned av tyskerne. Etter hvert finner familien sammen igjen og reiser tilbake til Magerøya for å gjenoppbygge hjemmet sitt etter krigens slutt.

Den kvinnelige hovedrollen spilles av den norsk-russiske operasangeren Lilly Jørstad, som etter elleve års kamp fikk sitt norske statsborgerskap. Hennes forfedre utvandret østover før krigen og ble fanget i Russland; de betegnes som kola-nordmenn. Musikkopptakene med henne er gjort i Tromsø. I filmen synger hun på russisk for en skoleklasse på Magerøya.

«Lengsel etter nåtid» vil være den første filmen som i fiksjons form skildrer gjenreisningen av Finnmark

– «Lengsel etter nåtid» vil være den første filmen som i fiksjons form skildrer gjenreisningen av Finnmark, med krigen og den brente jords taktikk som bakteppe. Filmen belyser en underkommunisert, men viktig del av norsk historie. Selv ikke Universitetet i Tromsø (UiT) sin 50 år lange historie har klart å fremstille et større verk om krigshandlingene i Nord-Norge, eller gjenreisningsperioden. Men nå er det endelig satt i gang et storstilt arbeid ved UiT delvis finansiert av Trond Mohn, sier Jensen, som selv er fra Honningsvåg.

60 000 mennesker i Finnmark og Nord-Troms ble direkte berørt av tvangsevakueringen, som skjedde høsten 1944. Drøyt 300 døde. Omtrent all bebyggelse ned til Lyngen ble brent. I Honningsvåg sto bare kirka igjen. Og først midt på 50-tallet var gjenoppbyggingen noenlunde ferdig.

– Dette er antagelig den største katastrofen i nyere norsk historie siden Svartedauen. Evakueringen og nedbrenningen har vært lite omtalt og er derfor lite kjent, sier Knut Erik Jensen.

Dette er antagelig den største katastrofen i nyere norsk historie siden Svartedauen

Han mener at en fortvilet situasjon også kan gi håp. Det som ligger nede, kan bygges opp igjen med felles innsats, enten det er i Norge eller ved tilsvarende krigshandlinger i andre land. Det er dette han vil vise i sin nye film, som har et budsjett på beskjedne elleve millioner. Til sammenlikning har en planlagt TV-serie om kampene i Ofoten våren 1940 et budsjett på nærmere 200 millioner kroner, og i tillegg jobber regissør Tommy Wirkola med en spillefilm om krigen i nord.

Pensjonert offiser og tidligere generalsekretær i Skiforeningen – Arne Fr. Mathisen i Oslo – har vært pådriver i ei støttegruppe som prøver å skaffe sponsorer til filmen:

– Vi søringer i Mærradalen Mannskor International har etter et sangertreff i Finnmark i fjor dannet ei arbeidsgruppe som prøver å hjelpe Jensen med det privatfinansierte. Vi ble på en følelsesmessig sterk måte introdusert for filmprosjektet, og har et mål om å samle inn tre millioner kroner. Vi har foreløpig nådd 700 000, sier Mathisen. 

Gruppa holdt i mars et «givermøte» i Holmenkollen, hvor både regissør Jensen og co-produsent Tom Remlov var til stede, sistnevnte er også kormedlem. Foreløpig er det bidrag fra Sparebankstiftelsen, diverse filmorganisasjoner og Barentssekretariatet som har dannet det økonomiske fundamentet.

– Jeg registrerer en voldsom entusiasme når det tas opp kollekt til mitt filmprosjekt på en 75-årsdag i Mærradalen! Vi blir jo nødt til å komme i mål økonomisk, og bruker arbeidskreditter i tillegg til offentlig støte, sier Jensen, som kanskje er mest kjent for sin film «Heftig og begeistret» – om Berlevåg mannssangerforening.