Etniske minoriteter tvangsrekrutteres til krigen i Ukraina

Statistikk tyder på at samer, urfolk og andre minoriteter i Russland er overrepresentert, dersom man regner på hvilke soldater som har dødd hittil i krigen i Ukraina, saken ble først meldt av SVT forrige uke.

– Det er relativt fattige mennesker som kalles inn og mange av dem tilhører minoritetsbefolkninger, sier SVTs Russlandskorrespondent, Bert Sundström til SVTs nyhetsprogram «15 minuter från Sápmi».

Maktesløse

Yana Tannasheva kom til Sverige som politisk flyktning i 2018 og får flere rapporter fra hjemlandet. Ifølge henne er det helt tydelig at den russiske regjeringen har sett seg ut urfolk og andre minoriteter når de har tvangsrekruttert soldater. Det er lettere for den russiske regjeringen å mobilisere urfolk som er fattige og ikke kan stå imot. Etniske minoriteter er maktesløse og rettsløse.

– Det er så vanskelig for oss. Det er mange burjater, jakuter, sjorer og samer som har blitt mobilisert og sendt til Ukraina, forteller hun til SVT.

Sundström har en lignende oppfatning og konstaterer at en stor del av tvangsrekrutteringen har funnet sted i områder som befolkes av minoriteter.

Russere flykter fra mobilisering: – Det har vært det vanskeligste året i mitt liv

Lokker folk med penger

Inna Sangadzhieva, avdelingssjef for Europa og Sentral Asia ved Helsingforskomiteen, mener at rekrutteringen man nå ser av etniske minoriteter først og fremst handler om fattigdom og at menneskene som sendes ut, blir lovet gode penger for å verve seg.

– Når man bor på et fattig sted, ikke har strøm eller gass, jobben din er dårlig betalt og levevilkårene generelt er dårlige, vil å verve seg være en ny mulighet for den sårbare livssituasjonen folk allerede står i. Det handler ikke om å tjene store penger, men om å gå fra lutfattig til fattig, sier Sangadzhieva til Forsvarets forum.

Hun påpeker også at diskriminering av urbefolkning og etniske minoriteter alltid har vært tilstede i Russland, og at tvangsrekrutteringen i stor grad også rammer fattige russere.

– Mange, særlig blant minoriteter, ønsker ikke å «kjempe i en krig som ikke er deres», og det er dessverre mange, både russere og minoriteter, som sitter igjen med følelsen av å ha blitt misbrukt og lurt når pengene de ble lovet kanskje ikke en gang kommer, sier hun.

Finner hverandre

At Russland, før krigen, hadde over 20 millioner mennesker som levde under fattigdomsgrensen er heller ikke noe nytt. Sangadzhieva påpeker at selv om rekrutteringen går utover de fattigste, skaper dette noe nytt blant de etniske minoritetene.

– Minoritetene finner hverandre. Det skaper andre type nettverk dem i mellom, basert på etnisk nasjonalitet, som gjør at de kan mobilisere innad i gruppene og hjelpe hverandre. Som for eksempel med å rømme fra krigen, søke jobber, finne steder å bo og starte på nytt, forteller hun.