Kursk-invasjonen: Ukrainas innsats gir begrenset effekt på russisk offensiv

Én måned etter invasjonen kontrollerer ukrainske styrker fortsatt et område på størrelse med Vågå kommune i Kursk-regionen, men det koster.

Ukrainske spesialstyrker er bundet opp, og noen av dem skal opprinnelig ha blitt overført fra Donbas-regionen øst i Ukraina. Der er russiske styrker nå på frammarsj.

Ifølge den amerikanske tankesmia The Institute for the Study of War (ISW) , erobret russiske styrker i august nesten 500 nye kvadratkilometer øst i Ukraina.

Tankesmia, som delvis finansieres av amerikansk våpenindustri, konstaterer at man må helt tilbake til oktober 2022 for å se større russisk framgang på slagmarken.

Russland kontrollerer nå drøyt 66.000 kvadratkilometer i Ukraina, rundt 18 prosent av landet.

Lar vente på seg

Ukraina håpet at innmarsjen i Kursk-regionen skulle tvinge Russland til å overføre styrker fra Donbas-regionen, og dermed bremse russernes framrykking der. Slik gikk det ikke.

– Foreløpig lar resultatene vente på seg, sier Tormod Heier.

Han er professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole.

– Jo lenger tid det går, til verre blir det for ukrainerne. Dette fordi styrkene som nå er bundet opp i Kursk er blant de best trente og mest velutstyrte Ukraina har, sier han til NTB.

– Man kan alltids spørre om disse styrkene kunne ha vært bedre brukt der russerne rykker fram, sier Heier.

Fikk oppmerksomhet

– Det var ikke nødvendigvis et feilsteg av Ukraina å sende spesialstyrker inn i Kursk-regionen, mener oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen.

– For Ukraina handlet det om å få krigen på den internasjonale agendaen igjen, noe de lyktes med. Men de lyktes ikke med å få russerne til å flytte styrker fra Donetsk, sier han til NTB.

– Russerne har derimot hentet styrker fra roligere områder i Ukraina, samt fra Kaliningrad og St. Petersburg i Russland, konstaterer Ydstebø.

Kortvarig effekt

Blant dem som advarte og mente at Ukraina med sin innmarsj i Kursk-regionen kunne bli svekket ved andre frontavsnitt, var tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. Han er nå sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Man kan spørre om hvor rasjonell denne operasjonen er, sa han til NTB i midten av august.

Invasjonen bidro utvilsomt til å heve moralen på ukrainsk side, men den effekten var kortvarig.

– Så lenge det ikke bremser russernes framrykking, er det vanskelig å se at Kursk-invasjonen har hatt noen effekt på krigens gang, sier Heier.

Viktig knutepunkt

Russiske styrker har de siste ukene rykket stadig nærmere byen Pokrovsk, som er et strategisk viktig vei- og jernbaneknutepunkt som ukrainerne har benyttet for å bringe forsyninger til fronten.

– Pokrovsk har vært svært viktig for Ukrainas forsyningssystem i regionen, sier Ydstebø.

Myndighetene i Pokrovsk oppfordret alt 19. august de nærmere 60.000 innbyggerne i byen til å evakuere, og mange har fulgt oppfordringen.

De russiske styrkene står nå få kilometer fra bygrensa, og ukrainske offiserer medgir at det trolig bare er et spørsmål om tid før byen lider samme skjebne som Avdiivka som i februar.

Selv om de russiske styrkene ennå ikke har inntatt Pokrovsk, har de på en måte alt lykkes, konstaterer Ydstebø.

– Pokrovsk kan ikke lenger brukes som forsyningsknutepunkt. For russerne er byen et viktig steg på veien til å erobre hele Donetsk og Luhansk fylke, sier han.

Mangler soldater

Den ukrainske obersten Pavlo Fedosenko, som The Economist har snakket med, viser til at Russland har fire ganger så store styrker og ti ganger så mye ammunisjon som de ukrainske styrkene i Pokrovsk-området.

Mange av de ukrainske soldatene er også utslitt etter uker og måneder i skyttergravene, forteller Fedosenko.

Les også:

«Dragedroner» er Ukrainas nye oppfinnelse

– Ukraina mangler to ting: soldater og ammunisjon. Ammunisjonen kan Vesten bistå med, men soldatene er det verre med, sier Heier.

– Analytikere snakker også om dårlig ledelse og dårlig koordinering på ukrainsk side, sier Ydstebø.

– Det råder trøtthet på ukrainsk side, og den går uten tvil helt til topps, sier Heier.

Ikke vendepunkt

Enkelte kommentatorer var i begynnelsen av august svært optimistiske og hevdet at den ukrainske invasjonen av Kursk ville bli et vendepunkt som endret krigens gang.

Noe vendepunkt har det hittil ikke blitt, og slike vendepunkt vil heller neppe komme på slagmarken, tror Ydstebø.

– Jeg tror ikke det vil komme vendepunkter ved fronten, de vil nok mer skje på ressurssiden, sier han.

– Begge parter står i en industriell utmattelseskrig der det til syvende og sist er økonomi og industrikapasitet som avgjør, sier Ydstebø.

– Det viktigste som skjer nå, det skjer ikke i Ukraina. Det skjer i fabrikkene i Russland og i Vesten, sier han.

Forsvarets forum i Ukraina:

Norskdonert artilleri ubrukelig over tid