Meninger

I SEIREN: Oberstløytnant Lars Jansen er bataljonssjef i Panserbataljonen og deltok selv i NRK-serien Klar til strid.

Klar til strid: Det kommer ikke frem i diskusjonen hva vi utdanner soldatene våre til

Kultur er ekstremt viktig for oss, men ingen kulturer er konstante. Vi jobber kontinuerlig med å utvikle bataljonskulturen i tråd med samtiden.

Publisert Sist oppdatert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Forsvarets Forum har valgt å lage en omfattende artikkel basert på det de kaller en reality-serie, hvor de forsøker å lage debatt basert på klippete scener hvor man ikke har noen anelse om hva som skjer i forkant eller etterkant av den utvalgte sekvensen. For å blåse liv i debatten har man invitert et knippe mennesker til å kommentere klippene, og som jeg opplever hovedsakelig har søkelyset på hvor mye bedre alt var før når de selv utdannet soldater.

Er det sånn at alt som fremkommer i serien er slik vi ønsker at det skal være? Åpenbart ikke. Er det nødvendig å bruke banne-ord for å få frem et poeng? Nei, det er det ikke. Er det behov for å sette enkeltpersoner i forlegenhet? Nei, det er det ikke. Er stormersangen, med seksualiserte uttrykk, kompatibel med 2023? Nei, det er den selvfølgelig ikke.

I tråd med samtiden

Kultur er ekstremt viktig for oss, men ingen kulturer er konstante. Vi jobber kontinuerlig med å utvikle bataljonskulturen i tråd med samtiden.

Det jeg synes er trist er at ingen av de som har valgt å kommentere, og som også har et ansvar for Panserbataljonen gjennom sitt virke, hverken har ringt meg for å høre hvordan ting er, eller har kommet på besøk for å se hvordan vi har det.

Det jeg ikke synes kommer frem i diskusjonen er hva det er vi utdanner soldatene våre til.

Bakhmut og Mariupol

Forsvarets reklamer viser norske fjorder og soldater på fjelltopper i solnedgang. Det ser fint ut, varmer sikkert pensjonerte general-hjerter, og får stor oppslutning når Gullfisken skal deles ut. Jeg tror heller bildene og filmene som kommer ut fra steder som Bakhmut og Mariupol er mer treffende når vi skal se til hva vi trener for.

Bildene som gjør at det føles ubehagelig å se på ni-nyhetene i våre varme hjem. Bilder fra skyttergraver hvor man må fortsette å kjempe selv om kameraten din ligger lemlestet ved føttene dine, eller filmer av vogner som må fortsette fremover selv om nabovognen eksploderer i et inferno av flammer. Selv om det er ubehagelig å tenke på, så er det dette vi utdanner våre unge vernepliktige gutter og jenter til.

Den beste måten å lage avdelinger som er i stand til å operere over tid under slike omstendigheter er å bygge sammensveisede avdelinger hvor gjensidig tillit og samhold er fremtredende egenskaper, og hvor medlemmene setter gruppens behov foran sine egne behov. Dette bruker vi hele utdanningsåret på å skape, og vi er ganske flinke til det. Dette samholdet er nok den viktigste grunnen til at nesten halvparten av alle våre soldater ønsker å fortsette hos oss etter verneplikten.

Tydelige rammer

Men, å skape robuste soldater og avdelinger krever også at vi av og til må være tydelige på hva som er rammene og hva som er forventet. Vi må utsette dem for stress fordi hvinende kuler og granatnedslag er stressende. Det er et overdrevent fokus på detaljer, fordi det er detaljene som gjør at du overlever i ruinene i Mariupol eller på fjellet i Finnmark. Det krever at man av og til må presse unge mennesker til å fortsette, selv om de tror de er utmattet. For i skyttergravene i Bakhmut så må du fortsette for å overleve. Vi må være tydelige på hva som er rett og galt, fordi galt kan gjøre deg til en krigsforbryter.

Det er forståelig at det er ubehagelig å sitte hjemme i sin egen sofa å se våre unge sønner og døtre bli behandlet på denne måten hvis man ikke skjønner konteksten, men oppdraget vårt er å utdanne soldater.

Fra to år til 12 uker

De unge lederne i serien har fått passet sitt påpasselig påskrevet av både den ene og andre. Er det sånn at jeg ville håndtert alle situasjonene på samme måte som korporalene vi ser i de klippede situasjonene i tv-serien?

Mest sannsynlig ikke alle, med tanke på at jeg har brukt seks år på militære skoler og har 25 års erfaring med lederskap på ulike nivåer i Forsvaret. Jeg har prøvd, feilet og lært om og om igjen for å bli den jeg er i dag. Til forskjell fra de av oss som gjennomførte befalskolen i 1988 eller 98, og som fikk en to-årig etatsutdannelse, får dagens korporaler et 12 ukers kurs før de blir satt til å lede og utdanne våre vernepliktige soldater. Er det da rimelig å forvente at de skal være i stand til å utnytte hele lederskaps-spekteret, og opptre feilfritt i alle nye situasjoner?

Sett i speilet

Hvis hovedverneombudet hadde hatt fokus på å ivareta alle sine soldater, både de vernepliktige og de ansatte, så er det kanskje den reduserte utdanningen vi gir våre yngste ledere han burde fokusert på når han ble bedt om å kommentere tv-serien, og ikke på hvor mye bedre det var når han selv hadde skoene på.

Vi fokuserer på å utvikle lederskap hver eneste dag. Istedenfor kjeft på kontoret så veileder vi. Vi snakker om hva som er bra, og hva som ikke er bra. Vi gjennomfører medarbeidersamtaler med klare utviklingsmål og vi gjennomfører lagssamtaler og trivselundersøkelser hvor man får tilbakemeldinger fra dem man leder. Og ja, vi har brukt Klar til strid-serien til å se oss selv i speilet.

Samtidig må vi ikke glemme at det norske Forsvaret utdanner sine vernepliktige til å bli blant verdens beste soldater. Dette er ikke på tross av, men på grunn av alle de dyktige og ærekjære unge lederne våre som møter på jobb hver dag for å bygge noe som er større enn dem selv.

For det vil jeg si tusen takk. Jeg er stolt av dere.

Powered by Labrador CMS