– Saksbehandlerne tror ikke på opplevelsene dine

Tenk deg at du blir sendt ut i krig i et fremmed land på oppdrag for staten. Du kommer hjem, får medalje og forsøker å venne deg til det sivile livet.

Først flere år etterpå kommer smertene – ikke fysiske smerter, men psykiske.

Dette innlegget var først publisert i Dagsavisen.

Det er opplevelsene fra krigen som har innhentet deg: den intense dødsangsten, en medsoldat som ble drept foran øynene dine, gnagende tvil om sivile ble truffet da du kom under angrep og skjøt tilbake for å redde livet.

Først er det konsentrasjonsevnen som begynner å svikte. Du mestrer ikke lenger jobben. Så rakner samlivet og familien. Kanskje begynner du å drikke for å glemme.

Tenk deg så at du går til helsevesenet og får en spesialisterklæring som sier at den psykiske skaden som nå har gjort deg arbeidsufør skyldes påkjenningene fra krigen og søker om erstatning.

I stedet for erstatning får du statens jernneve i ansiktet.

Finner et påskudd

Saksbehandlerne tror ikke på opplevelsene dine. De endevender privatlivet ditt på jakt etter grunner for å avslå søknaden og finner til slutt et påskudd: det er drikkingen eller samlivs- og familieproblemene som er årsaken til lidelsene dine, ikke det du opplevde i krigen.

Hvis du orker å gå gjennom de opprivende krigsopplevelsene enda en gang foran saksbehandlere som ikke tror deg, tar du en siste runde i klagenemnda. Etter all sannsynlighet forsvinner du inn i statistikken og blir del av de 80 prosent av de psykisk skadde veteranene som får avslag.

Les også:

– Jeg må gå i krig mot det jeg er så stolt av

Dette er ikke en oppdiktet fortelling, men virkeligheten for mange norske veteraner fra utenlandsoperasjoner, slik de har blitt fortalt til meg. Siden 1945 har mer enn 100.000 nordmenn deltatt i internasjonale operasjoner, og mange av disse har kommet hjem med alvorlige psykiske skader, som de nå nektes erstatning for.

Rødt er mot å risikere norske soldaters liv og helse i USA og NATOs tvilsomme krigseksperimenter i utlandet.

Men vi er samtidig krystallklare på at når politikerne sender norske kvinner og menn i krig, så har staten et ansvar for å ivareta de som kommer skadde tilbake.

Dessverre har Norges politiske ledelse valgt å prioritere motsatt: Siden 1990 har 32 milliarder av fellesskapets midler blitt brukt til militæroperasjoner i utlandet, men nå skal staten spare penger ved å nekte erstatning til veteranene som ble skadet i tjeneste.

Hva sier regjeringas veteranmelding, som også skal behandles i Stortinget i høst?

Flere avslag

Gjemt bort i et lite avsnitt, mellom 100 sider preget av Forsvarsdepartementets skryt og skjønnmaling, kommer det der fram at årlig utbetaling av erstatning til veteraner med psykiske skader er redusert med 75 prosent fra 2014 til 2018, og at nesten 80 prosent av veteranene som søker om erstatning får avslag.

Mens regjeringas melding helt mangler de nødvendige forslagene for å endre på dette, gir Rødts forslag Stortinget en mulighet til å rette opp i uretten.

Virkeligheten som beskrives her er ukjent for mange, og det er ikke rart.

Regjeringa dysser ned påkjenningene de norske soldatene utsettes for, når den bruker ord som «humanitær», «innsats» og «tilstedeværelse» om det som i realiteten er krig under USAs og Natos kommando. Dessuten nekter regjeringa for at det er skjedd noen innstramming i praktisering av erstatningsreglene.

Men veteranenes fortellinger underbygges av mange: eksperter med juridisk og helsefaglig bakgrunn, Veteranforbundet SIOPS og ikke minst en rapport fra en regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe som ble offentliggjort i fjor høst. Der stilles det spørsmål ved om dagens praktisering «er i tråd med gjeldende rettsregler og legalitetsprinsippet».

En viktig del av Rødts forslag dreier seg om å rydde opp i praktiseringen av dagens regelverk for erstatninger.

I strid med regler

Ett tiltak er at erstatningssøknader som underbygges av spesialisterklæring ikke kan avslås uten at det hentes inn en ny, uavhengig medisinsk vurdering. I tillegg foreslår vi at alle søknader der avslag kan være i strid med gjeldende rettsregler tas opp til ny behandling.

To av tiltakene i forslaget handler om å sikre at foreldelse ikke skal brukes for å nekte erstatning til de som beviselig er psykisk skadd i krig, men der skaden først har slått ut flere år etterpå.

Les også: – Nå er det på tide at soldatene blir trygge på at staten gir dem ryggdekning dersom skade inntreffer, skriver Jøran Dahl.

Dette har det vært bred politisk enighet om. Forsvarsdepartementet har til og med forsikret Veteranforbundet SIOPS at veteraner ikke skal rammes av foreldelse. Siden 2017 har likevel flere veteraner fått sine erstatningssøknader avvist med henvisning til foreldelse.

Rødts forslag vil gjøre slutt på dette og sikre ny behandling av alle søknadene som er avslått på dette grunnlaget.

Ulike historier

Historien jeg gjengir i starten av denne kronikken er basert på møter jeg har hatt med skadde veteraner. Hver og en av veteranenes historier er selvfølgelig forskjellig og unik for deres situasjon.

Men de har én ting til felles: møtet med det som skal være statens sikkerhetsnett blir stadig vanskeligere og saksbehandlerne går stadig lenger for å nekte erstatning.

Les også: – Et klapp på skulderen er langt fra nok for våre skadde soldater, skriver Per Støyva og Bjørn Dåvøy.

Mens regjeringen går inn for å kutte i veteranenes rett til helse- og advokathjelp, er Rødts forslag at Stortinget vedtar det motsatte: veteranenes rettigheter må bevares, ikke svekkes.

Det er mange som kaller seg veteranvenner på Stortinget.

Selv om vi er uenige om mye, har vi vist at vi kan oppnå viktige seire for veteranenes rettigheter når vi finner sammen – som da Rødts forslag om å sikre klagerett for alle veteraner som får avslag på erstatningssøknad ble vedtatt i 2018. Men fortsatt begås det urett mot norske veteraner.

I forbindelse med høringen om regjeringas veteranmelding har hele ni veteranorganisasjoner og fagforeninger i forsvarssektoren oppfordret alle partiene på Stortinget om å støtte Rødts forslag. Nå må Stortinget finne sammen og sikre veteranenes rettigheter, før uretten rammer enda flere.