Når topplederne møtes tirsdag kveld for å feire Natos 70-årsdag på Buckingham Palace i kveld, er det bare oppvarmingen før de tøffe samtalene virkelig starter på onsdag.
Her er noen av de vanskeligste temaene som skal diskuteres under Natos toppledermøte i London denne uken:
Uenige om hvem som er fienden
Nato-landene er ikke helt enige om det så grunnleggende spørsmålet om hva eller hvem alliansen skal forsvare seg mot. Særlig ser trusselbildet forskjellig ut for landene i Sør-Europa sammenlignet med de landene som grenser mot Russland.
– Er fienden vår i dag, som jeg ofte hører, Russland? Er det Kina? Er det i den transatlantiske alliansens interesse å utpeke dem som fiender? Jeg tror ikke det», sa Frankrikes president Emmanuel Macron fredag.
– Vår felles fiende er terrorisme, som har rammet alle våre land», fortsatte den franske presidenten.
Når Forsvarets forum spør forsvarsminister Frank Bakke Jensen (H), er han imidlertid klar på at Russland er en trussel mot Nato. Men han legger til at han forstår at andre land er mer opptatt av andre trusler.
– Fiendebildet er jo differensiert. Vi må se situasjonen i nordområdene og Russland som et trusselbilde, men også se at terror er en trussel mot Europa og USA, sier Bakke Jensen.
Forsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) sier at det er uklart hvor USA plasserer seg i denne uenigheten.
– Mange stiller seg nok spørrende til hvor presidenten står, og de har en følelse at han har et litt trøblete forhold til Putin og til annekteringen av Krim, sier han.
ER NATO-ALLIANSENS EKSISTENS TRUET?
Nato er helt avhengig av USA. Derfor er det en økende bykymring i Europa for at USAs Nato-skeptiske president Donald Trump kan finne på å forlate alliansen helt, spesielt om han blir gjenvalgt.
–Trump har en grunnleggende skeptisk til alliansenes rolle og betydning, og mener de ikke er i USAs interesse. Vi bør ta disse signalene på alvor, spesielt siden Trump er en uberegnelig skikkelse. Skulle han vinne gjenvalg, er det et tillitsvotum og et mandat til å endre utenrikspolitikken, og da kan Nato stå i fare, sier Melby.
Trump har gjentatte ganger luftet muligheten for å forlate alliansen, som har vært grunnpilaren i USA og Europas sikkerhetspolitikk siden 50-tallet.
Etter det anspente Nato-toppmøtet i Brussel i juli 2018 skal blant annet ha snakket om å melde USA ut av samarbeidet, ifølge The New York Times' kilder. Apparatet rundt presidenten, som den daværende forsvarsministeren Jim Mattis og sikkerhetsrådgiver John Bolton, skal ha overbevist presidenten om å holde USA på samme kurs.
Derfor ønsker mange i Europa seg en garanti fra Trump om at USA ikke vil forlate alliansen.
– Å etterspørre den typen garantier har jo vært helt uhørt. Der har aldri skjedd før, for det har aldri vært en aktuell problemstilling, sier Melby.
Krangel om Syria-uttrekning
USAs brå uttrekning fra Syria er et annet tema som splitter alliansen. I kjølvannet av Trumps beslutning rykket Nato-landet Tyrkia inn i Syria og angrep kurdiske militsene som hadde vært nære allierte med USA og europeiske Nato-land i kampen mot Den islamske staten.
Det var med bakgrunn i det at Macron kalte Nato-alliansen «hjernedød» i sitt oppsiktsvekkende intervju med The Economist:
– Du har ingen koordinering overhodet om strategisk beslutningstaking mellom USA og de allierte i NATO. Ingen. Du har en ukoordinert aggressiv handling begått av en annen NATO-alliert, Tyrkia, i et område der våre interesser står på spill, sa Macron.
Den franske presidenten fikk kraftig kritikk for utspillet, men flere Nato-ledere har anerkjent poenget om at det er for dårlig koordinering på tvers av Nato-landene. Under utenriksministermøtet i Nato i forrige uke foreslo Tyskland å opprette en egen «vismannsgruppe» for å se på den politiske koordineringen og det strategiske samarbeidet, skriver NTB.
ANSPENT MED TYRKIA
Forholdet mellom Tyrkia, USA og de øvrige landene i alliansen er også på frysepunktet på grunn av Erdogan-regimets stadig tettere forhold til Russland.
Makthaverne i Ankara har kjøpt det svært avanserte luftvernsystemet S-400 fra Russland, noe som ikke falt i god jord i Washington. Tyrkerne ble kastet ut av F-35-programmet tidligere i år fordi amerikanerne ikke vil ha flyets topphemmelige teknologi i nærheten av russiskproduserte radarer og sensorer.
«F-35 kan ikke leve side om side med en russisk etterretningsplattform som vil bli brukt til å lære om dets avanserte kapasiteter», het det i en uttalelse fra Det hvite hus i juli.
Tyrkerne hadde i utgangspunktet planer om å bestille 100 F-35-fly, men truer nå med å heller kjøpe Su-35-maskiner fra nettopp Russland, ifølge Defense News.
EuropeisK forsvarssamarbeid
