Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tre medarbeiderne skal sørge for fagkompetanse, materiell, legemidler og planlegging av sanitet til Heimvernets struktur på 40.000 personer, skrev Forsvarets forum forrige fredag.
Annonse
Tolv helsefagfolk har sendt inn en bekymringsmelding knyttet til forvaltningen av sanitet i HV.
– Vi er sterkt bekymret på hvilken retning sanitet i Heimevernet er på vei, mangel på ressurser hos HVSKS (Heimevernets skole og kompetansesenter) og distriktene gjør at det blir mangelfull utdanning av enkeltsoldater, lagførere og troppssjefer, står det i bekymringsmeldingen.
– Heimevernet er på et minimum av hvor mange vi trenger for å forvalte sanitetsfaget. Imidlertid må tildelte ressurser prioriteres og fordeles mellom en rekke fagfelt og arbeidsoppgaver, svarte Heimevernet.
– Viktig å bli oppmerksom på
– Senterpartiet mener at det er svært viktig å bli oppmerksomhet på disse forholdene, for vi var ikke kjent med dette fra før, skriver Liv Signe Navarsete i Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, i en e-post til Forsvarets forum.
Hun sier at Senterpartiet vil prioritere Heimevernet i mye større grad enn regjeringen har gjort. Partiet vil styrke antall soldater og tilsatte, samt innholdet.
I deres alternative budsjett for 2021 vil Senterpartiet styrke Heimevernet med 200 millioner kroner. Av dette skal 100 millioner gå til å øke til 45.000 mann, 50 millioner skal gå til øving og trening, mens 50 millioner skal gå til å forsere våpenkjøpt og annen personlig utrustning.
I stortingsdebatten om ny langtidsplan - som ble stemt frem 1. desember – fremmet Senterpartiet flere forslag om mer midler til Heimevernet. De ønsker også å øke tallet på strukturen og mener at det vil innebære en styrking av saniteten. De forslagene ble det ikke flertall for.
– Har dere noen konkrete forslag for styrking av sanitetsarbeidet i HV og kan dere detaljstyre det med den nye foreslåtte budsjettstrukturen?
– Nei, vi kan ikke detaljstyre stillinger innad i HV, og det er heller ikke ønskelig at politikere skal gjøre det. Men ettersom vi vil øke strukturen fra 36.000 til 45.000, samt øke driftsbudsjettene til HV vil det innebære en bred styrking på alle felt, inkludert sanitet.
Bakke-Jensen: Tiltak i hele landet utvikles videre
– HV gjør en viktig jobb, og det legger regjeringen til rette for at de kan fortsette med, skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i en e-post til Forsvarets forum.
Heimevernets struktur videreføres slik den er i dag, med 11 heimevernsdistrikter, 37.000 befal og mannskaper i de regulære styrkene, og inntil 3.000 i innsatsstyrkene, skriver han.
– Vår beslutning fra 2016 om å redusere antallet i HV og å fokusere på modernisering og tilførsel av nytt materiell, ligger fast. I tillegg skal innsatsstyrkene videreutvikles slik at de får økt reaksjonsevne, mobilitet og fleksibilitet, skriver statsråden, og legger til:
– Heimevernet vil ha behov for tilstrekkelig tilgang på personell, og påbegynte tiltak i hele landet skal utvikles videre.
Han peker på at de viderefører seks måneders førstegangstjeneste for vernepliktige som etter endt utdanning overføres direkte til Heimevernet og at de styrker distriktstabenes faste bemanning.
–Samlet er dette grep som gjør HV enda bedre rustet til å utføre jobben sin, fremholder Bakke-Jensen.
Trygge på at forsvarssjefen prioriterer
Da budsjettet for 2021 ble lagt frem i oktober, foreslo regjeringen en ny budsjettstruktur for forsvarsbudsjettet. Det innebærer at alle postene slås sammen til én, slik at forsvarssjefen har mer fleksibilitet til å bruke midler der han ser behovet er størst. Stortinget skal informeres om prioriteringer i samme grad som før.
Forsvarsministeren skriver at regjeringen styrker Forsvaret med flere årsverk og at forsvarssjefen vil i implementeringen av langtidsplanen detaljere bemanningsøkningene ytterligere.
– Vi er trygge på at forsvarssjefen prioriterer årsverkene der hvor det er størst behov.