Nyheter

NORD FOR TROMSØ: Den reaktordrevne ubåten USS New Mexico ved Grøtsund industrihavn i 2021.
NORD FOR TROMSØ: Den reaktordrevne ubåten USS New Mexico ved Grøtsund industrihavn i 2021.

Tromsø-ordfører: Ingen konflikt mellom ubåthavn og industripark

Ved anløp av reaktordrevne fartøy vil området rundt Grøtsund havn erklæres som militær sone. Men Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) ser ingen motsetning mellom slike fartøy og store planer om et industrieventyr.

Publisert Sist oppdatert

– Vi mener at de sivile og militære formål på Grøtsund ikke kommer i konflikt. Det er store arealer som kan stilles til disposisjon, sier Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) til Forsvarets forum.

Wilhelsem sier at Tromsø Arbeiderparti har stilt spørsmålet om sivile og militære interesser på Grøtsund til forsvarssjefen.

– Dette må løses i dialog med de ulike aktørene. Tromsø kommune jobber aktivt videre med fremdrift på Grøtsund. Vi har fått mange signaler om at det vi vil gjøre på Grøtsund er bra for det grønne skiftet.

Og Wilhelsen legger til:

– Vi har ikke fått noen indikasjoner fra forsvarsministeren om at planene ikke kan realiseres.

Tromsø havn ønsker at Grøtsund skal bli «Arktis’ ledende havne- og industriområde for service og utbygging».

Militær sone

Det stilles meget strenge krav til sikkerhet ved reaktordrevne fartøyer, ifølge Forsvaret, som understreker at sikkerhet er viktig både for personellet om bord, og for omgivelsene.

Under et anløp erklæres området rundt Grøtsund havn erklært som militær sone. Området det er snakk om er 500 meter i radius fra fartøyet, både på land, i luft og til sjøs, ifølge Tromsø kommune.

TROMSØVÆRING: Gunnar Wilhelmsen (66) er ordfører i Tromsø kommune siden 2019. Han har bakgrunn er som eiendomsutvikler og forretningsmann.
TROMSØVÆRING: Gunnar Wilhelmsen (66) er ordfører i Tromsø kommune siden 2019. Han har bakgrunn er som eiendomsutvikler og forretningsmann.

Kommuneplanens arealdel (KPA) er nå ute på høring. Men hverken Forsvaret eller Forsvarsdepartementet er kommet i havn med sin egen posisjon.

I august fikk forsvarsmininster Bjørn Arild Gram (Sp) spørsmål av Hårek Elvenes (H) om Forsvarets behov for å benytte Grøtsund til ubåtanløp og Heimevernets nye innsatsstyrke er på kollisjonskurs med lokale planer om næringsutvikling.

Gram svarte at prosessen ikke har kommet langt nok til at han kan si noe nærmere om hva som vil bli forsvarssektorens tilnærming.

«Etableringen av Grøtsund som anløpshavn for allierte reaktordrevne fartøyer har vist seg meget vellykket. Et økende antall allierte fartøyer anløper havnen, noe som tydelig viser behovet for slik mottakskapasitet i Nord-Norge», skrev Gram videre i sitt svar.

Uansett har Forsvarsdepartementet en plan B, opplyste statssektretær Anne Marie Aanerud i en e-post til Forsvarets forum i august.

«Skulle det vise seg at Forsvaret ikke lenger kan benytte Grøtsund til mottak av reaktordrevne fartøy er det naturlig at også Olavsvern vurderes som et av flere mulige anløpssted for denne typen fartøy», skrev Aanerud.

Les også: Krever svar om Grøtsund havn

Forsvaret: Ingen formening

Den amerikanske ubåten USS New Mexico ble i 2021 det første reaktordrevne fartøyet som fikk legge til ved Grøtsund havn. Det avsperrede havneområdet var tungt bevoktet.

«Forsvarssektoren vil følge arbeidet knyttet til næringsutvikling ved Grøtsund havn. Pr i dag er det ikke godt nok grunnlag og prosessen er ikke kommet langt nok til å ha noen formening om hvorvidt dette vil virke inn på nåværende bruk av Grøtsund havn», skriver pressevakt i Forsvaret Vegard Norstad Finberg i en e-post til Forsvarets forum.

GRØTSUND: USS New Mexico la i mai 2021 til kai ved Grøtsund industrihavn. Inne på havnen sto innsatsstyrke Claymore fra Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt (HV-16) for styrkebeskyttelsen.
GRØTSUND: USS New Mexico la i mai 2021 til kai ved Grøtsund industrihavn. Inne på havnen sto innsatsstyrke Claymore fra Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt (HV-16) for styrkebeskyttelsen.

Anløp av reaktordrevne fartøy

  • Norge mottar jevnlig anløp av britiske, franske og amerikanske militære reaktordrevne fartøy.
  • Anløpene finner som regel sted til faste etablerte anløpsområder, enten i åpent farvann eller til en anløpshavn.
  • Det har vært en betydelig økning i antall anløp av militære reaktordrevne fartøy til Norge de siste årene: Fra 10-15 anløp i året for noen år siden, til at det nå har vært oppe i 30-40 anløp i året.
  • Det vanligste er anløp av reaktordrevne ubåter, men regelverket omfatter i tillegg overflatefartøy som for eksempel reaktordrevne hangarskip.
  • I dag er det to anløpshavner som har tillatelse til å ta imot anløp av reaktordrevne fartøy,: Haakonsvern orlogsstasjon utenfor Bergen og Grøtsund/Tromsø industrihavn. Tidligere har også Olavsvern utenfor Tromsø kunnet ta imot reaktordrevne fartøy.
  • De fleste anløpene blir imidlertid gjennomført i åpent farvann og varer noen få timer. Ubåten kommer inn i indre farvann, får los, blir møtt av norsk militært eskortefartøy og gjør overføringer.
  • Når det er behov for større etterforsyninger, vedlikeholdsarbeid eller besetningshvile, går ubåten inn til havn og blir liggende, gjerne i flere dager.
  • Norske myndigheter tillater ikke at det blir gjennomført vedlikeholdsarbeid på reaktorene under anløp. Kilde: Statens strålevern
Powered by Labrador CMS