Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
I Regjeringens ekstra tildeling til Forsvarssektoren for inneværende år legges det blant annet opp til mer trening og øving for Brigade Nord, Finnmark landforsvar og store deler av Heimevernet.
Annonse
Regjeringen foreslår også å øke Etterretningstjenestens driftsbudsjett for å øke evnen til situasjonsforståelse og nasjonal kontroll i nord.
Jevnt over ser vi at mye av de ekstra midlene går til forbedringer av kapasitet og kapabilitet i nordområdene.
Så, hva gjør da sjefen for Finnmark Heimevernsdistrikt på øvelse med norsk HV-ungdom i Minnesota?
Hvorfor sender vi årlig over hundre soldater og befal til Nasjonalgardens treningssenter i et område av USA som de færreste europeiske turister har besøkt?
Hvorfor har vi holdt fast ved denne utvekslingen, treningen og relasjonsbyggingen helt siden 1973, altså gjennom nesten to tredjedeler av Heimevernets syttifem år gamle eksistens?
Min påstand er at Heimevernets samtrening og samvirke med amerikanske National Guard er svært viktig for å sikre et sterkt førstelinjeforsvar av Norge, men også for å sikre dybde og utholdenhet over tid.
Utvider repertoaret
For det første er det slik at soldatene som vi sender over, representanter fra våre innsatsstyrker over hele landet, vil utvide sitt militære repertoar og verktøykasse ved å samtrene og instrueres av amerikanske troppsbefal.
De får blant annet trent på innsetting med helikopter og de har trent på håndtering av asymmetriske trusler i nært samarbeid med amerikanske politi- og beredskapsavdelinger.
Dette er scenarier som er høyst aktuelle hjemme i Norge og som i USA kan foregå i et øvingsmiljø og forband som gir gode og realistiske treningseffekter. Erfaringene tar soldater og befal med seg hjem til sine respektive avdelinger, hvor dette absorberes til en forbedret beste praksis overfor denne type trusler.
Sender amerikanske soldater til fjells
For det andre gir utvekslingen meget god innsikt og kunnskap om hvordan det amerikanske forsvaret fungerer og hva man kan vente seg av amerikanske styrker man eventuelt møter ved et alliert mottak hjemme i Norge.
Det er ikke noe poeng å sende unge amerikanske soldater til et land langt borte dersom det ikke går an å bruke de til noe. Derfor er det slik at samtidig som en av de største allierte øvelsene på norsk territorium gjennomføres, er også amerikanske soldater langt til fjells i Trøndelag sammen med instruktører fra HV-12.
Der lærer de seg å overleve vinterstid, de lærer den norske soldatkulturen å kjenne, og de bygger vennskap over dammen. Vi byr frem det vi er gode på: Felttjeneste. Norsk vinter. Overlevelse. Enkelhet. God stemning.
For å utnytte ressursene som vil tilføres ved et alliert mottak vil vertsavdelingene, som i hovedsak vil være de territorielt ansvarlige i form av heimevernsdistrikter, måtte kjenne til og forstå den amerikanske soldatens holdninger, ferdigheter, kulturelle særtrekk og iboende kapasiteter.
Gjennom denne utvekslingen bygges nettopp denne kompetansen på begge sider av bordet. Det er et stort fokus på kulturutveksling, vi ser hvordan de amerikanske soldatene fungerer i et kaldt og ugjestmildt klima, og vi finner felles arenaer der vi kan spille hverandre gode.
Det er liten tvil om at en kald, amerikansk soldat, langt fra vei og velferd er en lite funksjonell soldat, på samme måte som en norsk Heimevernssoldat vil være en dårlig HV-kjentmann dersom vedkommende ikke evner å entre et helikopter og gi gode vurderinger ut fra det man vet om amerikanske styrkers kapasiteter.
Styrke forståelse
En tredje årsak til at utvekslingen er viktig er at den styrker det bilaterale militære samarbeidet slik at sannsynligheten for at et alliert mottak i det hele tatt finner sted og gjennomføres så effektivt som mulig, øker.
Både sjef Heimevernet og forsvarssjef har gjennomført møter med sjef National Guard i Minnesota, og generalmajor Michelsen har også gjennomført møter med sentrale militære og sivile myndigheter i Washington D.C.
Disse møtene er viktige for å styrke forståelsen av hva det norske Heimevernet er og hvilken rolle vi har ved en sikkerhetspolitisk krise der andre Nato-allierte skal settes inn i Norge.
I tillegg til stab, kompaniledelse, innsatstropper og HV-ungdom, har den norske kontingenten også hatt med seg såkalte Senior Training Coordinators, satt sammen av distriktssjefer og stabsoffiserer fra Norge, under ledelse av undertegnede.
Sons of Norway
Disse har som hovedoppgave å styrke relasjoner og bygge gjensidig forståelse på sjefsnivå, og har i tillegg fått anledning til å presentere det norske Forsvaret og Heimevernet overfor blant annet interesseorganisasjonen Sons of Norway.
Losjen ble grunnlagt av 18 nordmenn den 16. januar 1895 i Minneapolis, USA, som en hjelpeforening for norske innvandrere. Ifølge deres egne tall har organisasjonen rundt 390 lokale losjer med cirka 60.000 medlemmer, hovedsakelig i USA.
Når vi inviteres til å møte sentrale ledere i denne grupperingen, vet vi at lille Norge blir sett og hørt langt utenfor Minnesotas grenser.
Og det trenger vi. For uansett hvor mye vi styrker vårt forsvar, uansett hvor mye vi trener og øver, så er og blir Norge en nasjon med rundt regnet like mange innbyggere som Minnesota i USA.
Vi er og blir en nasjon som trenger venner når den sikkerhetspolitiske situasjonen tilspisser seg. Vi er et land som bygger nasjonal styrke gjennom flernasjonalt militært samarbeid. Når vi nå ser at en styrking av Forsvaret i nord er på agendaen til Stortinget, så er det veldig gledelig og betimelig.
Samtidig må vi aldri glemme at vi tilhører en forsvarsallianse der vi hverken kan eller vil nedprioritere samarbeid med våre viktigste allierte.
Derfor var sjefen for Heimevernet i Finnmark på øvelse i Minnesota.
