Feiret Rena-jubileum med åpen leir

Spente barnehage- og skolebarn fulgte med på hunden og instruktøren. Han forklarte hvordan Forsvaret bruker de opptrente hundene i den militære hverdagen.

– Hundene er et viktig verktøy vi har i vanskelige oppdrag, som for eksempel at de kan lukte seg fram til bomber, forklarte instruktøren.

For at publikum skal forstå hvordan hundene jobber seg fram til å finne noe, demonstreres det.

Instruktøren tok fram en laserpeker og pekte mot en container. Hunden løp avgårde mot den og begynte å søke.

– For å være en pensjonert hund, gjorde den det kjempebra, sa instruktøren og lo.

Videre fortalte han at hundene også kan være med på å stanse truende mennesker. Bak publikum sto det en annen hund i sin beste alder, klar for å stanse en fiende.

– Nå må hunden få stanset Pølsemannen. Kan dere se han, spør instruktøren barna.

Barna så rundt seg, og rett bak de sto det en mann i kledd en jakke som kan minne noe om en pølse. De pekte iherdig på han før han løp foran publikum.

– Stans, eller så slipper jeg hunden på deg, ropte soldaten som holdt hunden igjen.

Noen av barna hadde allerede gjemt ansiktet sitt bak hendene i spenning. Når som helst kunne hunden slippes, og dermed angripe den såkalte Pølsemannen.

Stor, større, størst

Rena leir er blant de nyeste leirene i Forsvaret, men har i dag blitt til en av de største. Da leiren stod ferdigstilt i 1997, var dette uten inngjerdinger, i tillegg til at den kun var beregnet for rundt 735 ansatte og 1000 soldater.

Oberst Knut Simen Skaret har til sammen jobbet på Rena i 18 år og var en av de første som flyttet inn på leiren, mot slutten av 90-tallet. Nå jobber han som sjef for Hærens våpenskole og er plasskommandant for Østerdalen garnison.

Skaret fortalte til Forsvarets forum at det er 2300 ansatte som jobber på Rena og at de hvert kvartal tar imot omtrent 1000 vernepliktige som skal gjennomføre sin rekruttutdanning her.

– Det er en stor endring og det er det både i antall mennesker, men også i forhold til at vi nesten har firedoblet størrelsen på leiren, sa obersten.

– Hva holder til på leiren nå?

– Det er mange avdelinger på Rena. Vi har Hærens våpenskole, som jeg er sjef for, og så har vi Forsvarets spesialkommando, som er en av de skarpeste beredskapsavdelingene i Forsvaret. I tillegg så har vi Telemark bataljon med hurtig reaksjonsstyrker.

Skryt til kommunene

Til Forsvares forum fortalte Skaret at han er fornøyd med samarbeidet de har fått til med vertskommunene Åmot og Elverum. Han mener at kommunene har klart å tilpasse seg tilflyttingen av militære familier.

– Jeg tror nok ikke mange forstod hva som kom i 1997, men det vi ser i dag er fantastisk.

Det har vært viktig for obersten å gi familiene som flytter til kommunene de tilbudene de trenger, enten det er skole, videre utdanning og arbeidsplasser, eller tilgang til idrettsanlegg og andre liknende tilbud.

– Vi må, som på lik linje med resten av Forsvaret, ta hensyn til at det er ikke bare de «grønne» som har behov for å være her, la han til.

– Har du noen ønsker for Rena leir videre?

– Jeg har ikke noen ambisjoner om at det skal etableres flere avdelinger her, men det er ikke usannsynlig at det i fremtiden kommer noen føringer fra forsvarssjefens fagmilitære råd, som så skal ende i en langtidsplan og det er her de politiske føringene for hvordan vi skal utvikle oss videre kommer.