Helt siden Gagarin, Armstrong og Aldrin har verdensrommet «Space» vært assosiert med fantasifulle futuristiske fremtidsvisjoner. Pink Floyds space-rock, og albumet «The dark side of the moon» er bare ett av mange eksempler på musikkens fasinasjon for space.
I dag er situasjonen annerledes. Stormaktenes satsing i rommet har resultert i at samfunnet, og også Forsvaret, i dag er avhengig av spacekapasiteter og, -tjenester.
Det som en gang var en fjern fremtid, er her, nå!
«Space is a critical mission capability - not only an enabler»
– Admiral CECIL HANEY, daværende sjef for US STRATCOM
Avhengighet. Havovervåkning, nød-, og redningstjenester, telekommunikasjon, transport, bank, helse og kraftsektor, er bare noen eksempler på samfunnets avhengighet av satellittkapasiteter. På et mer jordnært plan er levering av post og pizza ting som i dag baseres på GPS.
Denne avhengigheten har gjort space til et viktig marked for kommersielle og statlige aktører. Elon Musk og Jeff Bezos er to eksempler på visjonære spacegründere. Men også norsk industri har funnet frem eventyrbrillene. Telenor og Kongsberg har allerede satset stort i mange år, og leder an mot de nye mulighetene som micro- og nanosatellitter tilbyr.
Norge er en oljenasjon, men kan om få år også bli en betydelig romnasjon.
På den annen side er det «the race for space» nærmest som «the race to the west». Det er begrenset med internasjonale lover og regler for utnyttelsen av rommet. Kun noen få traktater fra mer enn 30 år tilbake i tid. Derfor er det nødvendig med internasjonalt samarbeid, regulering og styring av hva som skjer i space. Som en fremtidig romnasjon er Norge, med Norsk Romsenter, Næringsdepartementet og Forsvarsdepartementet engasjert i dette arbeidet.
Militære operasjoner. Siden den første gulfkrigen har satellittkommunikasjon, presisjonsstyrte GPS-våpen, satellittbasert etterretningsinnsamling og førerløse fly, i økende grad dominert militære operasjoner.
Rommet er i militær kontekst anerkjent som «The ultimate highground». Vi ser derfor en markant satsing på satellittbaserte kapasiteter i mange lands forsvar.
Forsvarssjefen anbefalte i sitt fagmilitære råd (FMR) en nøktern økt satsing på satellittbaserte kapasiteter. Få kommenterte forsvarssjefens anbefaling på dette området.
Forsvarsdebatten har en tendens til å følge mer tradisjonelle baner.
«Program Space vil fokusere på nasjonalt og internasjonalt samarbeid, med både statlige og kommersielle aktører»
Operative behov. Evne til effektiv kommunikasjon er avgjørende for alle militære operasjoner, spesielt innen kommando og kontroll.
Over lange avstander og i krevende terreng er satellittbasert kommunikasjon ofte det eneste alternativet.
Forsvaret har behov for både smalbånd og bredbåndskommunikasjon, nasjonalt og internasjonalt. Både land, sjø og luftstyrker er avhengig av satellittkommunikasjon for å fungere effektivt, både hver for seg og sammen.
Dagens satellittkommunikasjonssystemer er i all hovedsak basert på geostasjonære satellitter, altså satellitter som er plassert langs ekvator. Disse har svært dårlig dekning i våre nordligste områder. Med et ansvarsområde som strekker seg helt til Nordpolen, er det nødvendig å satse nasjonalt på satellittsystemer i polare baner.
Etterretning er et avgjørende fundament for militære operasjoner. Analyse og tolkning av både åpne og graderte kilder er viktige ressurser for å oppnå god situasjonsforståelse. En viktig kilde er fortløpende sikker tilgang til satellittbilder.
Maritim overvåking, kystvakt, fiskerioppsyn, og bekjempelse av miljøkriminalitet, er også oppgaver Forsvaret utfører. Disse kan utføres delvis med bruk av åpne og ugraderte observasjonssatellitter, for eksempel det europeiske Copernicus-programmet. Men til tross for at åpne og ugraderte satellittbilder både er nyttige og lett tilgjengelig, er de alene ikke tilstrekkelig til å dekke Forsvarets operative behov. Militære observasjonssatellitter, med betydelig høyere kvalitet og oppløselighet, er i en del scenarier helt nødvendig.
Satsing på Space. Forsvarsdepartementet (FD) besluttet i oktober 2016 en nøktern og trinnvis satsing på space. Program Space starter opp i år. Satsingen vil fokusere på nasjonalt og internasjonalt samarbeid, med både statlige og kommersielle aktører.
Konkret planlegges det partnerskap i Wideband Global SATCOM-programmet. Et annet tiltak er å vurdere samarbeid med Canada og deres kommende overvåkingssatellitter Radarsat Constellation Mission.
FD har i tillegg besluttet å bidra og delta i utviklingen av nasjonale mikrosatellitter for maritim overvåking, og følger også tett det nasjonale prosjektet for bredbåndskommunikasjon i nord.
Det femte domenet. I løpet av få år vil tusenvis av nye overvåkingssatellitter gjøre det mulig å følge med på hva som skjer, hvor som helst og når som helst. I militær operasjoner må vi nå anta at alt vi gjør kan og vil bli observert.
Oversikt og situasjonsforståelse om hva som skjer i rommet, også kalt Space Domain Awareness, vil derfor bli et viktig element i all faser av militære operasjoner.
Forsvarssektorens satsing på Space inkluderer også en målsetting om Space Domain Awareness gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid.
F35, vårt femte generasjons kampfly, skal bli spydspissen i et femte generasjons luftforsvar. Begrepet «femte generasjon» kan også bli et godt utgangspunkt for videre utvikling av Forsvaret. Det har, gjennom F35, et konkret innhold, men kan også fungere som metafor for utvikling mot både økt operativ evne og effektivisering i Forsvaret.
Space, som det femte domene, har egenskaper og muligheter som sannsynligvis vil bli avgjørende for et 5. generasjons forsvar.
