Statsledere i kø for å møte Putin

Frankrikes president Emmanuel Macron kommer mandag, Ungarns statsminister var der forrige uke, og snart dukker også Tysklands statsminister opp.

Alle håper å nå igjennom til Vladimir Putin, den russiske presidenten som egenhendig velger landets kurs etter den store opptrappingen langs grensa mot Ukraina, og hvis veier er uransakelige selv for dem i hans innerste krets.

Les også: Vil selge våpen til Ukraina

– Prioriteten for meg når det kommer til Ukraina-spørsmålet, er dialog med Russland og nedtrapping, svarte Macron forrige uke på spørsmål om et mulig møte ansikt til ansikt med Putin.

– Jeg er veldig bekymret over situasjonen på bakken, la han til.

Målet nådd?

Det er tegn til at relasjonene kan være i ferd med å mykes opp.

– Fra Putins perspektiv har han allerede innkassert en slags seier, fordi han har vår udelte oppmerksomhet, og en del av planen var åpenbart å få oss til å fokusere på ham, sier den tidligere etterretningsoffiseren Fiona Hill, som tidligere har jobbet med russiske og eurasiske saker for amerikanerne.

Debatt: Er Russlands mobilisering et narrespill?

Russlands viseutenriksminister Sergej Rjabkov utbasunerte nylig at Russland nå setter «agendaen som USA og det såkalte «kollektive Vesten» følger».

– Vi har tatt det utenrikspolitiske initiativet, het det videre.

Nato-skepsis

Macron insisterer på at europeerne må være involverte i en løsning på krisen som truer kontinentets stabilitet. Macron og Putin har allerede snakket sammen på telefon tre ganger de siste dagene, men det er uklart hva, om noe, det har ført til.

Den franske presidenten har tidligere uttrykket skepsis til Nato, og sa i 2019 at alliansen var «hjernedød». Lørdag var skepsisen langt unna da han snakket med generalsekretær Jens Stoltenberg og understreket «Frankrikes forpliktelse innad i Nato til de alliertes sikkerhet».

Frankrike har også tilbudt seg å sende styrker til alliansepartner Romania. Søndag snakket USAs utenriksminister Antony Blinken med sitt franske motstykke Jean-Yves Le Drian om innsatsen fra Nato, EU og andre land for å håndtere Russlands kontinuerlige styrkeoppbygging ved Ukraina.

Diplomatisk suksess

Diplomati innad i Europa har roet ned spenninger tidligere.

Fransk og tysk mekling i 2015 bidro til den såkalte Minsk-avtalen fra 2015, som skulle sikre våpenhvile i Øst-Ukraina. Uroen brøt ut i 2014 da Russland begynte å støtte opp om separatister i landsdelen etter å ha annektert Krim-halvøya.

Bakgrunn:

– Ikke kall det borgerkrig

26. januar møttes ukrainske og russiske utsendinger i Paris for å diskutere situasjonen i Øst-Ukraina.

Fra Ukrainas side deltok blant andre en av Zelenskyjs fremste rådgivere, Andrij Jermak, mens Russland blant andre stilte med Putins nære medarbeider Dmitrij Kozak. Diplomater fra Frankrike og Tyskland deltok også på møtet, som varte i drøye åtte timer.

Temaet var Minsk-avtalen. Ifølge avtalen skal det holdes lokalvalg og deretter utarbeides en ny grunnlov som skal definere hvilke områder som får selvstyre i Øst-Ukraina, noe som ikke har skjedd.

Noe gjennombrudd kom ikke i Paris, men Jermak tvitret etter møtet at det «kom sterke signaler om vilje til en fredelig løsning». Det er imidlertid siden blitt uklart hvor villige Russland er til nye samtaler.

Etter å ha møtt Putin, drar Macron til Kiev tirsdag. Tysklands statsminister Olaf Scholz, som dro til USA søndag, planlegger å reise til Moskva om en uke.

Anstrengt forhold

Macron erkjente nylig at en «diskusjon med Russland alltid er vanskelig», men har forsøkt å danne personlig forhold til Putin. Han er blitt invitert til både slottet i Versailles og Macrons sommerresidens ved Fort de Bregancon.

Putin har til gjengjeld invitert Macron til Moskva, men pandemien har satt det på vent fram til nå.

Les også: – Ikke aktuelt å sende norske soldater til Mali

Russland ble utvist fra G8 etter annekteringen av Krim-halvøya, noe som har etterlatt Putin med mindre direkte kontakt med de andre verdenslederne.

Det gjenstår å se om en-til-en-møtene med Putin vil være nok til å overbevise Putin om at han har mer å tape enn å vinne.

– Alle trekk til nå har fulgt hans timeplan. Til syvende og sist er alle avgjørelsene om Ukraina opp til Vladimir Putin og den lille, indre kretsen av folk som deler hans synspunkter, sier Hill.