Nyheter

INNRYKK: Ferske vernepliktige hos Skaraborgs flygflottilj like før de skal inn i på depotet og hente utstyr. Bildet er tatt i 2020.

Lavere interesse for førstegangstjeneste blant svenske ungdommer med bakgrunn utenfor Norden

53 prosent av gruppen med foreldre født utenfor Norden kan ikke tenke seg å gjennomføre verneplikt, viser en undersøkelse utført på oppdrag fra det svenske vernepliktsverket.

Publisert

Plikt- och prövningsverket, som er vernepliktsverket i Sverige, mener at interessen for førstegangstjenesten er «lavere blant dem som har bakgrunn utenfor Norden,» skrev SVT i midten av juli.

En mulig årsak bak dette funnet er at foreldrenes kunnskaper om verneplikt er viktige, og at mange har dårlige erfaringer fra sine hjemland, sier Marinette Nyh Radebo, kommunikasjonssjef i Plikt- och prövningsverket, til kanalen.

– Foreldrenes meninger kan være avgjørende, helt klart. Derfor er det viktig at også foreldrene har kunnskap, sier Radebo.

I undersøkelsen fremgår det blant annet at 53 prosent i gruppen med foreldre født utenfor Norden, ikke kan tenke seg å gjennomføre verneplikt, sammenlignet med 38 prosent totalt.

Et annet funn er at 70 prosent av de med svenskfødte foreldre tror at foreldrene kan gi råd og støtte om sesjon og verneplikt. Tilsvarende tall for de med begge foreldre født utenfor Sverige eller Norden er 34 prosent.

Hindringer

SVT viser til tall fra to svenske kommuner. Södertälje er en kommune sør for Stockholm med drøyt 102.000 innbyggere, der over halvparten har utenlandsk bakgrunn.

Der er 183 personer kalt inn til militærtjeneste.

Til sammenligning har Danderyds kommune under en tredel av innbyggertallet, nesten 33.000, men omtrent like mange personer innkalt til militærtjeneste, nemlig 173.

I Danderyd har cirka 16 prosent av innbyggerne utenlandsk bakgrunn, ifølge kommunen.

Utenlandsk bakgrunn betyr at man enten er født i utlandet, eller at man er født i Sverige og at begge foreldrene er født i utlandet.

Få fra Södertälje gjennomfører førstegangstjeneste: «Vil ikke risikere livet mitt», er tittelen på en reportasje i lokalavisen Länstidningen fra januar i år, der ungdommer i Södertälje er intervjuet.

Södertälje er en kommune der få gjennomfører førstegangstjeneste i forhold til innbyggertallet, skrev SVT i juli.

– Hva er årsaken til dette?

–I dette tilfellet hadde flere i Södertälje fylt ut egenerklæringen med svar som er diskvalifiserende, enten på grunn av medisinske eller psykologiske hindringer. De vi velger ut skal ha de beste forutsetningene for å bestå sesjon, skriver Radebo i en e-post til Forsvarets forum.

SVERIGE: Den første uken av den svenske førstegangstjenesten, gjerne omtalt som lumpen, handler om utdeling av nødvendig utstyr. Deretter starter den grunnleggende soldatutdannelsen.

100.000 blir til 7000

Om lag 100.000 svenske ungdommer får tilsendt et egenerklæringsskjema det året de fyller 18. På bakgrunn av dette går 25 prosent videre i seleksjonsprosessen, og 1 av 3,5 består sesjon, ifølge Radebo.

– Blant de som er født i 2005, som vi rekrutterer i perioden 1. mai i år til 2. april neste år, vil 7000 gjennomføre verneplikt, forklarer Radebo.

Sveriges riksdag har vedtatt at senest innen 2025 skal 8000 i hvert årskull kalles inn til verneplikt, opplyser hun.

ØVELSE: Vernepliktige i Sverige. Bildet er fra 2020.

Nullmåling og effektmåling

  • Undersøkelsen ble gjort av Novus på oppdrag fra vernepliktsverket i Sverige.
  • De telefonintervjuet et representativt utvalg av personer født i 2004.
  • Undersøkelsen består av to ulike intervjurunder med det samme årskullet: Nullmålingen gjøres på høsten året før ungdommene har fylt ut egenerklæringsskjemaet for vernepliktige.
  • Den andre runden, effektmålingen, gjøres den påfølgende sommeren, for å sjekke om årskullets innstilling til, og kunnskaper om, sesjon og verneplikt, er endret etter informasjonsarbeidet det svenske vernepliktsverket har drevet, og erfaringene ungdommene har hatt i prosessen rundt sesjon. (Kilde: Plikt- och prövningsverket)
Powered by Labrador CMS