Forsvarskommisjonen er ved målstreken: Nå kommer innspillet om Forsvarets fremtid

Det er knyttet stor spenning til innholdet i kommisjonens rapport, og medlemmene har foreløpig holdt kortene tett til brystet. Noen signaler har likevel sluppet ut. Leder av forsvarskommisjonen Knut Storberget og kommandørkaptein i Sjøforsvaret, Espen Rasmussen, beskriver den sikkerhetspolitiske situasjonen som «bekmørke skyer på himmelen som ikke kommer til å forsvinne» i en artikkel i Stratagem.

Forsvarskommisjonens arbeid kommer noen uker før Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) legges fram og rundt en måned før Totalberedskapskommisjonen leverer i sin rapport.

Ser framover

Det er 31 år siden forrige forsvarskommisjon avleverte rapport, og leder i Utenriks- og forsvarskomiteen, Ine Eriksen Søreide (H) har håp og tro på at kommisjonen vil beholde det langsiktige perspektivet. Hun er derimot bekymret for den politiske viljen til blant annet å sette av driftsmidler til Forsvaret over tid.

– Ikke bare i Norge, men også ellers i Europa fokuseres det nå mye på å anskaffe nytt utstyr. Det er riktig og nødvendig. Men når utstyret kommer, skal det driftes og investeringen skal betales og da må den viljen som er der nå også være der om 20-30 år fram i tid, sier Eriksen Søreide til Forsvarets forum.

– Det er et langsiktig perspektiv, men sånn må det nødvendigvis være. Uten personell og driftsmidler vil ikke de store investeringene gi økt operativ evne, legger hun til.

Les også: Regjeringen vil styrke Forsvaret: – Legger en plan for å bruke minst to prosent av BNP på Forsvaret

Styrkende

Utenriks- og forsvarskomiteen får ikke rapporten til behandling som en egen sak, men Eriksen Søreide understreker hvor viktig kommisjonens rapport som et vesentlig grunnlag til langtidsplanen.

– For oss som er beslutningstakere så vil de to kommisjonene, FMR og FFIs forsvarsanalyse, danne et tydelig grunnlag som med stor sannsynlighet vil trekke i samme retning. Det utkrystalliserer mye klarere både trusselbildet, utfordringene og hva som trengs for å styrke den operative evnen, sier hun.

Forsvarshistoriker og forsker ved Institutt for forsvarsstudier, Magnus Håkenstad ser for seg fire overordnede temaer i Forsvarskommisjonens rapport:

• Det dystre sikkerhetspolitiske bildet
• Forsvarets evne til å sikre Norge innenfor rammen av Nato
• Forsvarets tilstand og behov
• Forsvarsøkonomi

– Om jeg var Forsvarskommisjonen ville jeg anbefalt en kraftig, umiddelbar og varig økning av forsvarsbudsjettet. Ideelt sett gjennom et bredt forsvarspolitisk forlik. Samt en veldig klar marsjordre for å få den militære beredskapen på plass, både på kort og lang sikt, påpeker Håkenstad.

Les også: Forsvarets årsrapport: Bedre reaksjonsevne

Virkelighetsforståelse

Tradisjonelt er kommisjonen et politisk-faglig utvalg. Ledet av en erfaren politiker, med representanter for alle stortingspartier, bestående av ulike typer fagfolk, både sivile og militære. Sekretariatene har hovedsakelig vært fra embetsverket, som regel noen offiserer og i blant forskere.

– Det er en naturlig arbeidsfordeling. Fra tidligere ser vi at det er en fordel for gjennomslagskraften om de ulike kommisjonene og FMR trekker i noenlunde samme retning og har omtrent samme virkelighetsforståelse, forklarer han.

– Det er verdt å merke seg at etter 24. februar 2022 ble hverken mandatet eller tidsfristen endret. Mandatet er bredt, og det er helt vanlig. Tidligere kommisjoner har ikke vært beskjedne i å tolke mandatet som de selv vil, tilføyer Håkenstad.

Bekymringsverdig

Knut Storberget uttalte til Forsvarets forum i desember fjor, at Forsvaret er et system som sliter med å få selv kapasiteter som man allerede har kjøpt til å virke, og at det tegner et bilde av at man ikke har operativ evne til å stå i en skarp situasjon.

– Hvordan den nasjonale kriseberedskapen er stilt, bør være gjenstand for politiske spørsmål, mener han.

Til tross for en dyster sikkerhetssituasjon mener Eriksen Søreide det også er noen lyspunkter på veien.

– At Sverige og Finland nå kommer med i Nato, gjør at også vi kan tenke forsvar på en annen måte. Dette er nok en viktig del av det kommisjonen har sett på tror jeg, og de endrede forutsetningene dette gir, sier hun.

Les også: Tybring-Gjedde om finansieringen av Forsvaret: – Burde ikke bli gjenstand for smålig partipolitikk

Ukultur

Den siste tiden har både seksuell trakassering, mobbing og varslingssaker i Forsvaret tatt stor plass i nyhetsbildet. Forsvarets forum har skrevet om flere alvorlige opplevelser, fortalt av både kvinnelige ansatte og vernepliktige. Flere av historiene er knyttet til svikt i omsorgsplikten i Forsvaret.

– Vil du spekulere i om rapporten vil ta for seg ukulturen i Forsvaret?

– Jeg tror kanskje ikke at det nødvendigvis blir et av de mest sentrale temaene akkurat i Forsvarskommisjonen, men jeg mener den første utfordringen for Forsvaret har vært å erkjenne problemet. Dette er et helt tydelig lederansvar å rydde opp i. Vi kan ikke ha det sånn i Forsvaret, det er helt uakseptabelt, understreker Eriksen Søreide.

Håkenstad tror at problemene i Forsvaret vil kunne bli en del av rapporten.

– Den type problemer er vesentlig å rydde opp i. Både av hensyn til personell, men også Forsvarets troverdighet. Skal Forsvaret styrkes, bør de vise at de har orden i eget hus, svarer han.

Utenfrablikk

– Det er få fagmilitære folk i kommisjonen. Tror du det vil påvirke rådene de kommer med?

– Nei, det tror jeg ikke. Kommisjonen henter innspill fra alle slags miljøer, og det er Forsvarssjefens fagmilitære råd som skal ivareta det rent fagmilitære, sier Håkenstad.

Han legger til at Forsvarskommisjonen i 1974 var det siste utvalget som hadde mer enn én tjenestegjørende offiser blant medlemmene. Dagens kommisjon har én tjenestegjørende offiser og to tidligere yrkesoffiserer, og det er helt på det jevne.

– Poenget med slike kommisjoner er jo at de kan gi et utenfrablikk og heve seg litt over de vanlige, forsvarsinterne diskusjonene og strukturene, tilføyer han.

Forpliktelse

Eriksen Søreide understreker at beslutningstakerne legger vekt på langsiktigheten i de forpliktelsene Norge gir.

– Når vi anskaffer materiell eller utdanner personell nå, så må vi tenke at det er mennesker vi skal ha lenge i forsvarsstrukturen. Materiellet skal vi også ha i strukturen lenge, og drifte det i flere tiår framover, påpeker Eriksen Søreide.

– Har vi ikke midler til øving og trening, reservedeler og vedlikehold, og til å ha utstyret i operativ bruk, så styrker ikke det vår operative evne. Da har vi bare flere båter til kai, stridsvogner i garasjene og fly i hangarene. Det gir ikke bedre forsvarsevne, avslutter hun.

Nyheter

Forsvarskommisjonen har laget podkast