rettssak
Offiserer saksøker staten – Mandag begynner rettssaken
45 tidligere kadetter ved Sjøkrigsskolen og Krigsskolen krever erstatning for tapt inntekt og manglende akkreditert bachelorgrad i ingeniørfag.
TINGRETTEN: Mandag starter saken mellom 45 offiserer og staten i Hordaland tingrett i Bergen.
Foto: Stian Lysberg Solum, NTB.
De 45 offiserene begynte på sin utdannelse ved Forsvarets høgskole i 2018 og 2019. Ingeniørutdanningen de tok ble ett semester lenger enn det som var avtalt – og førte ikke til en ingeniørgrad.
Offiserene krever nå blant annet erstatning for tapt inntekt og manglende akkreditert bachelorgrad i ingeniørfag, samt oppreisning som følge av ulovlig anvendelse av Forsvarets disiplinærregelverk.
I fjor sommer fikk offiserene et tilbud om 50.000 kroner hver i erstatning, samt at plikttjenesten skulle reduseres med 12 måneder. Det gikk ikke offiserene med på.
Skrivefeil
Denne uken går saken for retten i Hordaland tingrett.
I sitt sluttinnlegg skriver Christian Grahl-Madsen, som representerer offiserene i saken, at Forsvaret ikke har levert avtalt utdanning til avtalt tid.
– Saksforberedelsen har vist at Forsvaret ikke hadde til hensikt å levere utdanningene innenfor den avtalte tidsrammen.
– Etter at utdanningens lengde ble tatt opp med forsvaret, så har avtaleperioden på tre år blir bortforklart som skrivefeil, skriver Grahl-Madsen.
Regjeringsadvokat Siri K. Kristiansen, som representerer staten i saken, skriver imidlertid i sitt sluttinnlegg at Forsvarets ingeniørutdanningen aldri har vært treårig.
Derfor kan ikke det staten omtaler som en skrivefeil, forplikte Forsvaret til å levere en slik utdanning, mener staten.
Staten mener også at offiserene blant annet ble informert om studiets lengde på Forsvarets opptak og seleksjon (FOS), mens saksøkerne mener at de først ble gjort oppmerksomme på dette rundt årsskiftet 2020/2021.
– Et strengt disiplinærregime
Offiserene krever også oppreisning for å ha vært underlagt Forsvarets disiplinærregelverk i perioden som kadett.
Kadettene var blant de første som tok utdanning i Forsvaret etter utdanningsreformen. Dermed var ikke ansatte i Forsvaret i perioden de gikk på Forsvarets høgskole.
De var heller ikke førstegangstjenestegjørende. Dermed mener saksøkerne at de ikke var «subjekter som var definert i forsvarsloven».
– Til tross for at avtalen om utdanning var den eneste forbindelsen mellom kadettene og Forsvaret, så har Forsvaret holdt fast ved at kadettene var underlagt disiplinærregelverket.
Det betyr at de gjennom hele studiet, også på fritiden, har måttet forholde seg til nettopp Forsvarets disiplinærregelverk.
– «Tjenesteplikter» og atferdsregler som er mildt sagt fremmede for «vanlige» studenter og befolkningen ellers, skriver advokat Grahl-Madsen.
Dette krenker den enkeltes individuelle rettigheter, mener saksøkerne.
Staten mener på sin side at den nye forsvarsloven tydelig sier at også kadetter er underlagt disiplinærmyndighet.
– At alle studentene ved Forsvarets skoler er underlagt disiplinærregelverket, er en ordning vi har lang tradisjon for hos oss. Det har også hele veien vært bred enighet om at dette er både naturlig og nødvendig, skriver regjeringsadvokaten.
