Meninger

SKJOLD: Sannan kaserne huser soldater fra 2. bataljon. Blant dem er det registrert en overveldende mengde neseblod, som de mener skyldes dårlig ventilasjon i bygget.
SKJOLD: Sannan kaserne huser soldater fra 2. bataljon. Blant dem er det registrert en overveldende mengde neseblod, som de mener skyldes dårlig ventilasjon i bygget.

Meniges mening: Klarer vi å ta vare på soldatene våre?

En økning i soldatmassen uten en proporsjonal økning i ressursene, vil gå direkte utover soldatenes ferdigheter, trivsel og trygghet, skriver landstillitsvalgt Henrik Wirak Onsrud.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Hvert år kaller Forsvaret inn om lag 10.000 ungdommer til å avtjene førstegangstjenesten. Verneplikten er en lovpålagt plikt. De som lar være å møte til sesjon eller tjeneste kan etter militær straffelov straffes med bøter eller fengselsstraff.

Så lenge de er inne til tjeneste er soldatene pålagt å oppholde seg i Forsvarets kaserner, bruke Forsvarets utstyr og gjennomføre arbeidsoppgavene som blir gitt.

Forsvaret har ansvar for at disse menneskene blir ivaretatt på en god måte gjennom hele tjenestetiden. Dette innebærer også å sørge for at tjenesten ikke går negativt ut over soldaten fysisk eller psykisk.

Helseplager

Tillitsvalgtordningen i Forsvaret (TVO) opplever likevel at flere soldater får helseplager i løpet av førstegangstjenesten på grunn av blant annet dårlige boforhold og manglende kvalitet på utstyret de får utdelt.

Hva hadde du gjort hvis du måtte bo i en kaserne som gav deg neseblod hver dag?

God ivaretakelse av soldatene handler ikke bare om å ta vare på den enkelte vernepliktige, men også om å bidra til god rekruttering, styrke Forsvarets legitimitet i samfunnet og sikre den operative evnen.

Mange soldater opplever at den fysiske og psykiske belastningen i førstegangstjenesten er høy. Fysisk overbelastning er i dag en av hovedgrunnene til for tidlig dimisjon. I tillegg til høybelastning er dagens kaserner, sanitæranlegg og idrettsfasiliteter ikke dimensjonert for den nåværende soldatmassen.

TVO opplever at det både er mangel på plass og at kvaliteten på fasilitetene er for dårlig. Regjeringen viser i Prop 1 S (2022-2023) (statsbudsjettet) at den ønsker å øke antall vernepliktige som blir kalt inn til førstegangstjeneste.

Personer versus plass

En økning av soldatmassen kan senke belastningen på den enkelte ved at oppdraget blir fordelt på flere mennesker. Samtidig vil dette legge et ytterligere press på et forsvar som allerede er underdimensjonert med tanke på fasilitetene som tilbys de vernepliktige.

Dersom en økning av soldatmassen skal gjennomføres mener TVO at det er en viktig forutsetning at den helhetlige organiseringen og ivaretakelsen av de førstegangstjenestegjørende forbedres.

En økning i soldatmassen, uten en proporsjonal økning i ressursene som settes av til bedre boforhold, samt mer befal og annet støttepersonell som følger opp soldatene, vil gå direkte utover soldatenes ferdigheter, trivsel og trygghet. Tjenestegjørende soldater trenger utdannelse, daglig oppfølging og at deres grunnleggende behov dekkes.

TVO får mange tilbakemeldinger fra soldater som opplever at de blir presset til å jobbe utover Forsvarets arbeidstidsbestemmelser. Forsvaret har ingen felles prosedyre på å kartlegge hvor mye soldatene inne til førstegangstjeneste jobber, og hvor det skjer avvik fra bestemmelsene.

Ikke dimensjonert

Det er TVOs oppfatning at personellet i Forsvaret per i dag ikke er dimensjonert for oppdraget som er gitt.

Ambisjonsnivået må samsvare med personellet som er satt til å gjennomføre arbeidet, og midlene som settes av til å ta vare på disse. Forsvaret har ansvar for å ta vare på ungdommene de kaller inn til tjeneste, og som setter av opptil 18 måneder av sitt liv til å avtjene sin plikt for staten.

For at Forsvaret skal være et trygt sted å være for alle, må helhetlig ivaretakelse prioriteres.

Dette vil kreve økte midler til mer personell, utdanning, bedre boforhold og utstyr til soldatene. I Prop. 1 S (2022–2023) slår regjeringen fast at personellet er Forsvarets viktigste ressurs. Dette må etterleves.

Les også: Da Festningen restaurant brant, var vernepliktige vaktsoldater først på stedet.

Powered by Labrador CMS