Nyheter

VIL HA MER: Magnus Håkenstad mener bistanden til Ukraina er svært viktig, men kunne vært enda større.

– Forsvaret er for lite for sine oppgaver og for stort for sine budsjetter

Forsker Magnus Håkenstad mener avstanden mellom rådene til regjeringen og størrelsen på forsvarsbudsjettet fremstår stor.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen vil øke forsvarsbudsjettet for 2024 med 15 milliarder kroner sammenliknet med årets pengebruk. Forsker Magnus Håkenstad ved Forsvarets høgskole mener det ikke er nok, gitt den spente sikkerhetspolitiske situasjonen Europa befinner seg i.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

– Jeg tror dessverre ikke det, og det er jo også ment å være første ledd i en større opptrapping. Imidlertid går en god del går bort i prisstigning og lignende, og halvparten av økningen utgjøres av allerede vedtatt militær bistand til Ukraina. Denne bistanden er svært viktig, og kunne etter mitt syn gjerne vært enda større. Men når den nå regnes inn i det norske forsvarsbudsjettet, kan det også gi et overdrevet inntrykk av satsingen på det norske forsvaret. 

– Burde noe vært prioritert annerledes?

– Innenfor den nåværende rammen virker de konkrete prioriteringene rimelige. Hovedproblemet, etter mitt syn, er mer grunnleggende: At det ikke lar seg gjøre å opprettholde et forsvar av dagens størrelse og kompleksitet på dagens budsjettnivå. Samtidig har vi ikke mer forsvar enn det vi trenger. Kort sagt: Forsvaret er både for lite for sine oppgaver og for stort for sine budsjetter. Så en økning som ville vært store penger i de fleste andre sektorer, må smøres tynt utover. Kritiske mangler innenfor eksempelvis luftvern og ammunisjon vil vedvare. 

– Hvordan er ståa sammenlignet med rådene til Forsvarskommisjonen og forsvarssjefens fagmilitære råd?

– Avstanden fremstår stor. Forsvarskommisjonen anbefalte for eksempel en umiddelbar ekstrabevilgning på 30 milliarder kroner, utenom budsjettet. Både Forsvarets forskningsinstitutt, Forsvarskommisjonen og forsvarssjefens fagmilitære råd peker på alvorlige og etter hvert velkjente mangler: Bare det å få vårt nåværende forsvar til å virke som forutsatt, vil koste mange titalls milliarder kroner bare i ammunisjon, reservedeler og andre helt nødvendige militære basisvarer. Jeg har ikke oppfattet at regjeringen eller Forsvarsdepartementet er uenige i denne problembeskrivelsen, og også regjeringens egen beskrivelse av den sikkerhetspolitiske situasjonen er urovekkende. Dette står i påfallende kontrast til den tross alt moderate budsjettøkningen.

– Hovedforskjellen virker å være at regjeringen mener vi har bedre tid. De skriver at dagens budsjett skal legge grunnlaget for en ytterligere styrking etter forsvarsforlik og ny langtidsplan. Denne vil imidlertid ikke tre i kraft før i 2025, og det vil det ta ytterligere noen år før man virkelig får effekt. Vi snakker altså om flere år før dagens forsvar fungerer noenlunde som forutsatt, og enda flere år før vi kan snakke om en styrking utover det. Jeg er ikke sikker på at vi har så god tid.

Powered by Labrador CMS