Forbereder seg på storinnrykk: – Kan drikke kaffe latte på bygda også

– Vi skal skape den gode historien om at du kan leve et godt liv og drikke kaffe latte her på bygda òg, sier Åmot-ordfører Ole Erik Hørstad med et glimt i øyet. 

Han sitter på kafeen i kulturhuset på Rena en morgen rett før jul. Lydnivået fra pensjonistene på nabobordene er høyt, og ordføreren snakker ekstra høyt så han kan høres.

Hørstad har lest Forsvarets forum og Kommunal Rapports sak om forsvarskommunene lenger nord. 

– Vi har forståelse for deres utfordringer. Og vi har utfordringer vi også altså, men forsvarsveksten ser vi utelukkende fram til, sier han. 

Veksten skal bli større

Hærkommunene Åmot og Elverum ligger omtrent to timer unna hovedstaden. I Elverum kommune ligger Terningmoen leir. Rena leir i Åmot kommune er en av Nordens største. 

Begge kommunene kommer til å oppleve forsvarsvekst fram mot 2036. Brigade sør skal opprettes, med rundt 6000 reservister. 

Rena leir og Terningmoen skal begge bli større. Hvor mange personer som kommer til Åmot, er ennå ikke klart, ifølge Høyre-ordfører Ole Erik Hørstad. 

– Det vet vi ikke fordi vi ligger lenger fram i planleggingshorisonten i forsvarsløftet, enn de som ligger i nord.

– Vi har en masterplan

Nå som Forsvaret skal bli større i Åmot, ser kommunen behovet for å utvikle infrastrukturen. Ifølge Hørstad kan det bli et milliardprosjekt.

– Det har vi en stor masterplan på, sier han.

Det blir mye trafikk inn og ut av Rena leir. Kommunen bruker mye penger på vedlikehold av veiene.

Målet er å få Forsvarets tunge kjøretøy, som stridsvogner og lastebiler, bort fra Åmot sentrum, der det er trangt og lite trafikksikkert. 

– Det er ikke gunstig for Forsvaret. Og det er en veldig ulempe for kommunen, sier han. 

Masterplanen går ut på å bygge et sidespor for tog på Rørosbanen mot Rena flyplass. Det skal også kunne hjelpe med å ta unna for 6000 allierte soldater som skal øve i området årlig fra 2030. 

– Det er mye folk. Og de kommer ikke gående, altså. De kommer med mye tungt utstyr, sier ordføreren.

Kommunen har allerede fått tak i arealene som trengs for prosjektet. Samtidig er det ikke klare planer ennå. 

– Hvordan tenker du at det skal finansieres?

– Hvis Nato kan ha interesse av dette prosjektet, så kan det være at Forsvaret prioriterer dette gjennom 1,5-prosenten. 

Av de fem prosentene av brutto nasjonalprodukt Nato-landene skal bruke på forsvar, kan 1,5 prosent av dem brukes på såkalt kritisk infrastruktur. 

– Så det er der vi sikter oss inn for å få det finansiert. Nå løftes det opp på høyeste nivå i Hæren. Det skal ikke stå på oss i hvert fall, konkluderer han.

Garnisonssjef ved Rena leir, major Bård Thodesen, ser også behovet for å flytte Forsvarets tungtrafikk bort fra sentrum. 

– Det er et tiltak som passer veldig bra med utviklingen av garnisonen som skjer nå, sier Thodesen og legger til at man må se om det er mulig å finansiere et sånt prosjekt. 

Likevel tror han at Hørstads masterplan vil la seg gjennomføre på sikt.

Norges helse- og beredskapshovedstad

Elverumordfører Lillian Skjærvik (Ap) sier hun har fått signaler fra Forsvaret om at det kan komme 100 nye ansatte på Terningmoen. 

– I tillegg til at det kommer rekrutter en gang i kvartalet. Til slutt skal det komme 1800 rekrutter fire ganger i året, sier Skjærvik.

Hun tror at den konstante tilstrømmingen av nye rekrutter gjennom året kan bety enda flere innbyggere.

– Hvis vi klarer å ta imot rekrutter på en god måte, så kan det hende noen vil få lyst til å bli elverumsinger, sier hun.

Oslo er kanskje Norges hovedstad, men Elverum satser på en egen tittel: Norges helse- og beredskapshovedstad. 

Ordfører Skjærvik forteller at de ønsker å trekke til seg bedrifter som satser på helse og beredskap, og at de har sykehus, helsenettverk og flere bedrifter som spesialiserer seg på helse- og beredskapsindustri.

– Så ja, vi har ikke tenkt å legge oss ned og dø, sier ordføreren bestemt.

Åmot kommune har rigget seg for vekst, og ordføreren mener at Forsvaret kan forvente kort saksbehandlingstid når spadene settes i jorden. 

Major Thodesen mener Åmot kommune har gode planer for veksten som kommer. Garnisonssjefen mener også at samarbeidet med kommunen fungerer godt. 

– Er det noe dere savner fra kommunen i samarbeidet?

– Jeg savner egentlig ingenting. Vi får til mye sammen, sier han.

Thodesen mener samarbeidet fungerer godt fordi de samarbeider med kommunen om blant annet kulturhuset, idrettsanlegg og skiløyper i Åmot. 

Den nye forsvarsfamilien

– Vi har veldig mange deltidsinnbyggere som kan være en belastning på legetjenester, helsetjenester og slike ting.

Ifølge Hørstad er det mange forsvarsansatte som bor på Rena som ikke har meldt flytting til kommunen.

– Her er det annerledes enn i nord. I vår region er det veldig lett å forflytte seg med bil, sier Hørstad. 

Ordføreren sier det er forståelig at forsvarsfolk velger å bo andre steder. 

– Det må være frivillig, hvor folk velger å bo og leve livet sitt, sier han.

Elverum-ordføreren mener at den moderne forsvarsfamilien er annerledes enn den som var på 1970- og 80-tallet.

– Nå vil familien ha ett sted å bo, sier elverumordføreren. 

– Hvordan er boligmarkedet? 

– Stille. Veldig stille, sier hun, og legger til at de har boligarealer klare til fremtidig utvikling. 

I Åmot mener Hørstad at den største utfordringen er byggekostnadene.

– Det kan hende at du ikke får igjen det huset kostet å bygge når du selger igjen, sier han. 

– Jeg ble overrasket

Forsvarets forum og Kommunal rapport har satt søkelyset på forsvarsansatte som er bostedsregistrert i en annen kommune enn den de jobber i. Deler av disse dagpendler fra en annen kommune.

Personer med pendlerstatus er ikke med i oversikten.

– Det er ikke overraskende for meg at det tallet er ganske høyt for Rena, sier ordfører Hørstad om at 1162 ikke har meldt flytting, selv om de tjenestegjør i kommunen.

Meninger

Forsvarets ansatte er ikke «mørketall»

Ordføreren mener grunnen til det ligger i hva slags type folk det er som jobber på Rena leir. 

– Mange bor på såkalte kvarter. Da er de ikke pliktige til å melde flytting hit, hvis de bor under så og så mange kvadrat og bare har hybelkjøkken, sier Hørstad.

– Jeg har full respekt for at dette er folk i mange forskjellige livsfaser som velger å bo et sted ut fra en totalpakke.

Garnisonssjef Thodesen sier at ansatte på Rena leir er delte på om de mener at kommunene er et attraktivt sted å bo. 

– Det er utfordringer her som alle andre småplasser med færre kompetansearbeidsplasser til medflyttere, sier han.

Dessuten har demografien og forsvarsfamilien endret seg mener han. Det gjør at familiene kanskje bosetter seg andre steder.

Ordfører Skjærvik påpeker at det er mange som pendler de tre milene mellom Elverum og Rena i Åmot kommune. 

– Jeg var overrasket over det, og jeg trodde faktisk ikke at det var så mange, sier Elverum-ordføreren om at 342 personer ikke har meldt flytting.

Gavepakken Rena leir

Ola Gundersen takket ja til å bli forsvarskoordinator for Åmot, Elverum og Innlandet fylkeskommune etter 41 års tjeneste i Forsvaret. 

Hans jobb er å hjelpe kommunene og fylket med å forstå Forsvaret.

– Er Åmot og Elverum godt nok rigget for den veksten som kommer?

– Det korte svaret på det er at begge kommunene er godt rigget, sier han.

Gundersen sier at Elverum har næring, industri og andre institusjoner som er store arbeidsplasser. Dessuten er innbyggertallet i kommunen nærmere 22.000 personer. 

– Så Forsvaret i Elverum har fram til nå ikke hatt det store fokuset i kommunen. Det har på mange måter druknet litt i den store sammenhengen, sier han.

Gundersen mener Åmot kommune er annerledes. De mistet hjørnesteinsbedriften Rena Kartonfabrik i 1998.

– Da fikk kommunen gavepakken med etableringen av Rena leir og skytefeltene rundt, sier Gundersen.

Han mener Rena knapt hadde vært et stoppested langs jernbanen om ikke det hadde vært for Forsvaret. 

– Har Forsvaret tilstrekkelig forståelse for kommunenes forutsetninger? 

– Den kan nok bli bedre, men jeg vil si at den kanskje kan bli bedre begge veier, sier Gundersen. 

Hvordan kommunene fungerer har tatt tid å sette seg inn. Da han jobbet i Forsvaret engasjerte han seg lite i kommunen og politikken. 

Nå som han har sett det fra «den andre siden», ser han at det er mye å lære. Han mener det er vanskelig å få innblikk i når man er på innsiden av Forsvaret.

– Det er definitivt behov for mer dialog og samarbeid mellom Forsvaret og kommunene her i Innlandet, tenker jeg. Og så begynner det kanskje etter hvert å bli bedre, men det er fortsatt en vei å gå, avslutter Gundersen.

LES MER OM TEMAET HER:

forsvarskommunene

Oppfordrer soldater til å melde flytting: – Norsk lov

forsvarskommunene

– Forsvaret går ikke inn og ser hvor folk bor hen

forsvarskommunene

Mørketallene i nord