Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fredag 5. juni lanserer FN historiens første håndbok for forebygging og bekjempelse av seksualisert vold i konflikt.
Annonse
– Seksualisert vold er ikke en konsekvens av krig, men et våpen i seg selv, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide i en pressemelding.
Dette er den første håndboken for FNs fredsoperasjoner som ser alle de ulike aktørenes ansvarsområder i sammenheng. Den skal sikre en mer helhetlig, koordinert og målrettet innsats mot denne volden, ifølge Regjeringen. Håndboken er utarbeidet i et samarbeid mellom Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og FN. Målgruppen er politi, militære og sivile som skal ut i fredsoperasjoner.
– For Norge er innsatsen mot konflikt-relatert seksualisert vold en tverrgående prioritet i den humanitære innsatsen vår og i freds- og sikkerhetsarbeidet vårt. Jeg er glad for at vi kan legge fram en håndbok som gir FNs fredsoperasjoner et verktøy som kan bidra til å forebygge og bekjempe seksualisert vold i konflikt, sier Søreide.
Seksualisert vold i krig
Dokumentasjon av at seksuelle overgrep brukes som våpen i krig, mobiliserte ulike organisasjoner og engasjerte politiske ledere til å presse FN til å anerkjenne problematikken.
Resultatet var resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet i FNs sikkerhetsråd i år 2000. For første gang erklærte FN at kvinners erfaringer i krig er avgjørende for forståelsen av internasjonal fred og sikkerhet.
Resolusjonen påpekte to viktige ting: At kvinner må delta i fredsprosesser på alle nivå. Altfor lenge har det vært altfor mange menn som har dominert på dette feltet.
Kvinner har et annerledes beskyttelsesbehov i krig og konflikt enn menn fordi de er mer utsatt for spesielle typer vold, slik som seksualisert vold.
Resolusjon 1325 har blitt etterfulgt av en lang rekke resolusjoner som fokuserer på seksuelle overgrep i krig. Kilde: NUPI
Står bak håndboka
– Når begrepet gender kommer opp, er det noen som «slår av», det er ikke interessant nok. Derfor bør vi ikke knytte seksualisert vold som tema opp mot gender hvis vi skal få nok fokus på det før og under fredsoperasjoner, sa Lotte Vermeij til Forsvarets forum i februar 2018.
Senere samme år fikk doktor Denis Mukwege og menneskerettsforkjemper Nadia Murad Nobels fredspris for arbeidet sitt mot seksuelle overgrep i krig og konflikt.
Vermeij er en av initiativtakerne bak håndboka og har jobbet med den i rundt tre år. Hun har doktorgrad i fred og konflikt og er til daglig seniorrådgiver ved Forsvarets høgskole.
Lotte Vermeij har de siste tre årene jobbet med ny FN-håndbok.Foto: Christian Nørstebø
– Vi bør heller snakke om beskyttelse av sivile, da vet alle offiserer i FN-styrker at det handler om 95 prosent av mandatet for operasjonen. Da finnes det ingen unnskyldninger for ikke å ta tak i problemene, sa Vermeij i portrettet fra 2018.
– Seksualisert vold som våpen kan gjøre mer skade enn kuler.
– Ofrene blir gjerne ødelagt både fysisk og mentalt. I tillegg ødelegges familier og landsbyer i tradisjonelle samfunn på grunn av stigmatiseringen av å være utsatt for seksualisert vold. Ikke sjelden blir ofrene utstøtt fra lokalsamfunnet.
I utformingen av håndboken, har Vermeij samarbeidet med FNs hovedkvarter. Hun gjennomførte flere feltoppdrag og intervjuet kolleger fra FN-misjoner i Den sentralafrikanske republikk, Kongo, Sudan, Mali, Afghanistan, Irak og Somalia.
– På denne måten fikk vi samlet innspill fra bakken om utfordringer og muligheter fra erfaringene i misjoner, sier hun i dag.
Vermeij forteller at prosjektet og målgruppen ble utvidet etter hvert, fra det i starten bare handlet om militære, til at håndboken også skal være for sivile og politi i tillegg.
– Hva kan FN gjøre konkret i felt for å forebygge seksualisert vold og konfrontere overgriperne?
– For FNs misjoner i felt er det avgjørende at seksualisert vold adresseres gjennom koordinerte tiltak, at vi trener de ulike partene i en fredsbevarende operasjon og tar kraftige, proaktive grep, sier Vermeij.
Hun beskriver tidlig varsling og tilstedeværelse på bakken, mer fokus på ofrene og aktiv dialog med partene i en konflikt som viktige tiltak. I tillegg til å påvirke på politisk nivå for å bekjempe straffefrihet for overgriperne.
Lotte Vermeij har besøkt flere FN-misjoner i arbeidet med håndboka.Foto: Privat
– Kombinasjonen av alle disse tiltakene gir mest effekt. Derfor må også militære, politi og sivile fredsbevarere forenes i arbeidet.
– Kan press fra FN påvirke ulike regjeringer til å bekjempe seksualisert vold og bidra til at overgriperne straffes?
– Ja, dette er et hovedfokus for FNs feltmisjoner, og det er helt avgjørende i kampen mot straffefrihet. Et eksempel på at det er mulig å få gjennomslag, er at styresmaktene i Den sentralafrikanske republikk, Den demokratiske republikken Kongo, Irak og Sør-Sudan har signert felles avtaler der de forplikter seg til å få en slutt på seksualisert vold i konflikt. Samtidig reformeres sikkerhetsstyrker og overgripere blir oftere enn før stilt til ansvar for sine handlinger, blant annet gjennom rettsaker. FN spiller en viktig rolle her.
