Nyheter

STERKT MØTE: Regimentsprest Jon-Erik Bråthen (fra venstre), HV-soldat Iŋgá Márjá Lango, sametingspresident Silje Karine Muotka og sjef for Finnmark landforsvar, Jørn Qviller under lanseringen av undervisningspakken, mandag 6. februar.

Finnmark landforsvar og Sametinget forener krefter: – Det skulle bare mangle at Forsvaret tar tak

Etter at tidligere vernepliktig Iŋgá Márjá Lango delte sine opplevelser som samisk soldat til Forsvaret, forstod Finnmark landforsvar og Sametinget at noe måtte gjøres.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

På samefolkets nasjonaldag lanserte Finnmark landforsvar og Sametinget en samisk undervisningspakke på Garnisonen i Porsanger. Under lanseringen var blant annet sametingspresident Silje Karine Muotka til stede.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Målet for undervisningen er blant annet å gi alle som skal gjennom verneplikt eller ansettes i Forsvaret i Finnmark økt forståelse og kunnskap om samisk historie, dagligliv, forebygge samehets og fremme mangfoldet i Forsvaret.

– Som feltprest har jeg hatt enkeltsamtaler med samiske soldater, der flere fortalte om sterke opplevelser og som synes dette med samisk språk og tilknytning til kulturen var en utfordring i tjenesten, forteller Jon-Erik Bråthen til Forsvarets forum. Han er feltprest på Garnisonen i Porsanger og prosjektleder for undervisningspakken.

– Jeg innså jeg at jeg ikke kunne sitte på denne kunnskapen, uten å gjøre noe, legger han til.

Første møte med Forsvaret

Under lanseringen mandag, holdt tidligere vernepliktig og nå HV-soldat Iŋgá Márjá Lango fra Kautokeino et sterkt innlegg om sitt første møte med Forsvaret, som rørte svært mange, forteller feltpresten.

– I en full kinosal, fortalte Iŋgá Márjá historien om da hun under verneplikten hadde fått kjeft av befalet sitt fordi hun snakket samisk, forteller Bråthen.

Lango var en av soldatene som tidligere hadde uttrykt sin bekymring til feltprest Bråthen.

– Hun sa det så fint: Hun ble ikke sint på befalet som hadde kjeftet, men hun ble sint på storsamfunnet, som ikke hadde lært han hvorfor dette var så ekstra vondt for henne som same, forteller en tydelig rørt Bråthen.

Økt kunnskap om urfolksområder

Samepresident Silje Karine Muotka sier i en e-post til Forsvarets forum, at hennes mål er at kurset skal bli obligatorisk i hele Forsvaret.

– Slik kan man kanskje også på sikt, sikre at alle allierte styrker som skal øve eller ha tilhold i samiske områder får en gjennomgang av både ansvar, plikter og regler som skal følges når det gjelder å være i urfolksområder, skriver hun.

Muotka ble både imponert sterkt berørt av Langos historie om sin avtjente verneplikt, og forteller at det obligatoriske kurset om samiske forhold i Forsvaret er et resultat av blant annet Langos åpenhet om sine opplevelser.

– Hun var så dyktig i går, modig - og holdt ryggen sin rak, viste sin styrke og en fin, lun humor samtidig. Jeg ble sterkt berørt av det hun fortalte, og er så stolt over hennes innsats, sier Muotka.

Støtte fra øverste hold

Arbeidet med undervisningspakken startet for omtrent et år siden og i samarbeid med tidligere sjef for Finnmark landforsvar, Thomas Beck var det bred enighet om at noe måtte gjøres.

Det ble sendt ut et forslag fra Finnmark landforsvar til Sametinget og avtalt et dialogmøte for utveksling av kunnskap og muligheter for å se hva man kunne gjøre videre.

– Under møtet innså vi at historiene jeg hadde blitt fortalt, var historier flere på Sametinget visste om. Det kom ikke som noen overraskelse på dem, sier Bråthen.

I mars 2022 ble det satt ned en arbeidsgruppe bestående av tre representanter fra Sametinget og tre fra Finnmark landforsvar, med ansvar for å utarbeide den obligatoriske undervisningspakken som nå er blitt nedfelt i Finnmark landforsvar planverk.

– Jeg tror at ved å løfte fram samene, så sier man samtidig noe om andre minoriteter, sier Bråthen.

Les også: Aurora Natalie er i verdens nordligste garnison for å bli best til å skyte

Viktig for lokalsamfunnet

Oberst og sjef for Finnmark landforsvar, Jørn Qviller påpeker at prosjektet ikke bare er viktig for Forsvaret og den samiske andelen av soldater og ansatte, men legger vekt på betydeligheten det har for lokalsamfunnet.

– Vi ønsker jo å rekruttere folk med samisk bakgrunn og samtidig jobbe for å beholde det samiske som allerede finnes. Det er viktig at man får en forståelse av at storsamfunnet møter samene. Det skulle bare mangle at vi i Forsvaret tar tak i dette, sier Qviller til Forsvarets forum.

I følge Qviller vil det være naturlig å utvikle undervisningspakken i samarbeid med ressurspersoner som har kunnskap, personlig erfaring og tilhørighet til det samiske, samt ressurser som har en tilknytning til Forsvaret.

Han mener at det er helt avgjørende å ha lokal kjennskap til områdene man forholder seg til hver eneste dag.

Overføres til Garnisonen i Sør-Varanger

– Et av målene er å gi økt forståelse av det samiske som vi omgir oss med i det daglige. Alt fra lokale stedsnavn, beskrivelser av terreng og lende, til kulturminner, språk og reinbeite-distrikter, forklarer Qviller.

Prosjektet er planlagt å være helt klart og i gang for fullt sommeren 2023. Videre skal undervisningspakken videreføres til Garnisonen i Sør-Varanger og bli en del av opplæringen av vernepliktige og ansatte som kommer til Øst-Finnmark.

– Jeg mener det er flere i Forsvaret som kan dra nytte av og ta i bruk denne undervisningpakken, ikke bare i nord, sier Qviller.

Handling foran ord

Det er første gang Sametinget og Forsvaret inngår et slikt formelt samarbeid. Bråthen mener at det sender et viktig signal til det samiske samfunnet i Finnmark.

– Finnmark landforsvar jobber og lever på det som er samiske områder. Derfor er det viktig at vi tar samenes perspektiver på alvor, for det er mange potensielle konfliktlinjer her. Jeg håper og tror at dette kan gi oss en større legitimitet i den samiske befolkningen og at vi kan stå sterkere sammen framover, sier Bråthen.

– ­ Det er gledelig at noe som kom opp under enkeltsamtaler, har blitt løftet opp til det høyeste nivået i Forsvaret, for deretter å bli tatt på alvor, fulgt opp og gjort noe med. Det viser at det nytter, avslutter Bråthen.

Powered by Labrador CMS