Nordisk hærtrio samlet krefter i Stockholm:
– Vi fungerer som djevelens advokat for hverandre

Denne uken møttes en svenske, en finne og en nordmann i staselige lokaler i Försvarsmaktens hovedkvarter i Stockholm. Eller mer presist: svenske Karl Engelbrektson, finske Pasi Välimäki og norske Lars Lervik, alle hærsjefer i sine respektive land.

– Hovedmålet med disse møtene er å dele opplevelser og snakke om felles utfordringer og muligheter, forklarer Engelbrektson, som denne gangen står for vertskapet.

Verdifullt å øve sammen

Når de møtes i Stockholm står temaer som støtte til Ukraina, nordisk samarbeid og kommende øvelser på agendaen.

– Svenskene og finnene bringer et annet perspektiv til den norske Hæren. Det trenger vi. Vi er så nære som bare naboer kan være og vi har jobbet tett sammen i flere tiår, sier sjefen for Hæren Lars Lervik.

Å øve sammen med nabolandene bringer en ny dimensjon til øvelsen, mener han.

– I fjor øvde vi med to brigader, én norsk og én svensk-finsk. Det er veldig annerledes å lede to brigader, i forhold til bare én. Vi får øvd på en mer kompleks måte.

Den svensk-finske bataljonen var en del av øvelse Cold Response i mars i fjor.

– Samtidig viser det styrke at vi er i stand til å lede operasjoner i stor skala. Vi må kunne trene på kompleks krigføring i stor skala, sier Engelbrektson.

– Det viser felles vilje, kapasitet og evne i én unik pakke, legger finske Pasi Välimäki til.

– Det gir mening at vi skal øve sammen, for å få god trening i nordområdene. Kompleksitet og størrelse på en øvelse er verdifullt, for da får presset ledelse og kommando på en mer realistisk måte, i forhold til det man faktisk opplever i en krise.

Les også: Vil vurdere felles nordisk forsvarsutdanning.

– Største endringen i Norden siden andre verdenskrig

I november i fjor skrev forsvarsministrene Bjørn Arild Gram (Sp), Antti Kaikkonen (finske Centern) og Pål Jonson (svenske Moderaterna) under på en avtale om «styrket operativt samarbeid» i lys av finsk og svensk NATO-medlemskap.

Avtalen var en oppdatering av en avtale fra 2020, og legger til rette for samarbeid om planverk mellom landene, for å lettere koordinere operasjoner på Nordkalotten.

Onsdag denne uken godkjente Riksdagen svensk Nato-medlemskap. Den historiske beslutningen markerer slutten på 200 år med svensk nøytralitet. Også Finland er klare til å gå inn i Nato, så fort Ungarn og Tyrkia godkjenner landenes søknader.

– Svensk og finsk Nato-medlemskap er den største endringen i Norden siden andre verdenskrig, sier Lervik.

– Det er enormt i politisk og nasjonal sammenheng. Men på vårt nivå, som hærsjefer, vil det bare gjøre samarbeidet enklere, fordi vi kan bruke de samme systemene, Lervik.

Ifølge Engelbrektson vil Sverige og Finland dra nytte av at Norge, som de samarbeider tett med, allerede er medlem av alliansen. Et fremtidig medlemskap vil ikke bringe med seg store endringer i det nordiske partnerskapet, sier han.

– Den svenske og finske hæren har utviklet seg i tråd med Natos standard, noen ganger i enda større grad enn noen av medlemslandene. Vi har tatt det veldig på alvor, fordi det er den nordiske måten å gjøre det på, fortsetter Engelbrektson.

Lervik er enig med sin svenske kollega.

– Poenget er at grunnmuren allerede er på plass, med tanke på tilliten vi har til hverandre. Derfor ser vi alle frem til at medlemskapet godkjennes, men vi venter ikke. Vi fortsetter bare å gjøre det vi har gjort, sier Lervik.

Er «djevelens advokat» for hverandre

Generalene forteller at de ofte rådfører seg med hverandre, og at landenes ulike måter å løse utfordringer på, er en kilde til inspirasjon og lærdom.

– Sverige og Finland bruker ressursene sine annerledes enn hva vi gjør, noe som er spennende. Begge har større reservestyrker enn oss og de trenes mer. Når vi ser på å utvide den norske hæren, må vi også se på hvordan vi kan inkludere reservestyrken på best mulig måte, sier Lervik.

Ved å se til nabolandene, blir det enklere å finne gode løsninger, forklarer han. Trening og bruk av reservister er bare ett av mange eksempler, ifølge Lervik. Totalforsvaret og utdanning av yngre offiserer og befal, er et annet.

Les også:

Fremtidens nordiske verneplikt: Drømmer om et felles vernepliktsråd

– Jeg peker ofte på Norge når det kommer til bruk av egne kapasiteter, hvordan man bruker deler av hæren sammen med sjø- og luftforsvaret, forklarer hans svenske kollega, følger Engelbrektson på.

– Og jeg ser gjerne til Finland når det gjelder nødvendigheten av bærekraft i krig, altså det å ha en styrke av en viss størrelse. Av og til kan Sverige bidra med for eksempel pragmatiske innkjøpsmodeller, fortsetter han.

Ifølge de tre generalene er det lav terskel for å ta en telefon til hverandre, for å få tilbakemeldinger på egne løsninger.

– Vi fungerer som djevelens advokat for hverandre. Det øyeblikket du begynner å få sansen for din egen idé og holder fast ved den, hemmes utviklingen, sier Välimäki.

– Da er det alltid fint å møte disse to. De får deg ned på jorden igjen, fort som bare det, gliser Lervik.