Forsvaret bør legge større vekt på ungdommers ønske om førstegangstjeneste

I Norge har vi allmenn verneplikt. Alle norske statsborgere mellom 19 og 44 år som er skikket til tjeneste i Forsvaret, har plikt til å gjennomføre førstegangstjenesten dersom de blir valgt ut til det.

Det er imidlertid en del som ikke fullfører tjenesten selv om de blir valgt ut. Hvis flest mulig skal fullføre, bør Forsvaret velge flest mulig av de ungdommene som ønsker tjeneste i utgangspunktet.

Forsvaret har et spesielt ansvar

På forsvaret.no står det at Forsvaret skal rekruttere de best egnede personene fra hele befolkningen, men det står ikke hva Forsvaret legger i «best egnede». Det kan være de som i størst grad fullfører tjenesten, eller det kan være de som gjennomfører tjenesten med best mulig kvalitet. Men det kan også være de som har størst sannsynlighet for å velge en videre karriere i Forsvaret etter tjenesten.

Sannsynligvis er det en kombinasjon av mange ulike faktorer som avgjør hvem som er «best egnet». I forskningen vår har vi undersøkt hvor mange av de som selekteres til førstegangstjeneste, som faktisk fullfører den. Dessuten har vi sett på hva som karakteriserer de som fullfører, og hvem som velger videre karriere i Forsvaret.

Vi har studert årskullene født i 1992 og utover, som til sammen utgjør over 700.000 mennesker. Når en person selekteres til førstegangstjeneste, påvirker det både den enkeltes liv, samfunnsøkonomien og nasjonal sikkerhet. I Norge legger vi stor vekt på det siste: Forsvaret kan, og skal, velge de personene som i størst grad bidrar til å sikre Norge.

Men retten til å velge medfører også et spesielt ansvar. Forsvaret er en sentral aktør i forvaltningen av hvert eneste årskull unge mennesker i Norge. Vår forskning gjør Forsvaret bedre i stand til å ivareta dette ansvaret, fordi den fremskaffer et kunnskapsgrunnlag.

Les også: Kystvaktsjefen: – Vi har over 50 dronepiloter

De som ønsker tjeneste i Forsvaret, fullfører i større grad

Forsvarets sesjonsordning er todelt. Alle norske 17-åringer fyller først ut en egenerklæring der de får spørsmål om blant annet helse, fysisk form, sosiale egenskaper og ønske om å gjøre tjeneste. Det er omtrent 60.000 personer i hvert årskull, men noen er av medisinske årsaker ikke aktuelle for tjeneste.

Rundt 20.000 velges videre til sesjon. De fleste av disse velges basert på en vekting av de ulike svarene de har oppgitt på egenerklæringen, men de som har kritisk kompetanse eller viktig geografisk tilhørighet, tas som regel inn uansett.

Av alle de som møter til sesjon, blir mellom 10.000 og 12.000 selektert til førstegangstjenesten i dag, og rundt 8000 fullfører den.

I datamaterialet vårt ser vi at personer som i utgangspunktet ønsker seg til Forsvaret når de fyller ut egenerklæringen som 17-åringer, i betydelig større grad møter opp til, og fullfører, førstegangstjenesten enn de som ikke ønsker seg til Forsvaret. Omtrent 70 prosent i den første gruppa fullfører, mens omtrent 50 prosent i den andre gruppa fullfører.

De som ønsker seg til Forsvaret velger også i større grad utdanning og en videre karriere i organisasjonen.

Nyheter:

FFI-forsker: – Stort behov for å undersøke forsvarsvilje

Det er både kostbart og tidkrevende å lære opp ungdommer i førstegangstjenesten. For å sikre god operativ evne og effektiv drift er det viktig at Forsvaret selekterer personer som har stor sannsynlighet for å fullføre. Når den gjeldende langtidsplanen for forsvarssektoren legger opp til en betydelig opptrapping av antall årsverk i førstegangstjenesten, blir dette enda viktigere.

Les også: Vaktsoldat: – Jeg har mistet litt respekten for Forsvaret

Store fordeler og små ulemper

Forsvaret tar i dag hensyn til ungdommenes ønsker i seleksjonen, men faktorer som helse, sosiale egenskaper og fysisk form veier tyngre. I tillegg skal et visst antall kvinner selekteres. Forskningen vår viser at økt vektlegging av ønske om å gjennomføre tjeneste i Forsvaret i hovedsak har to konsekvenser for inntaket til sesjon:

• For det første vil flere blant de som tas inn til sesjon, være i litt dårligere fysisk form på det tidspunktet de velges ut. Det er imidlertid snakk om små forskjeller.
• For det andre vil færre kvinner tas inn til sesjon, fordi færre kvinner ønsker seg til Forsvaret.

Men analysene våre viser at en betydelig større vektlegging av ønske om tjeneste kun reduserer kvinneandelen inn til sesjon med noen få prosentpoeng.

En noe lavere andel kvinner inn til sesjon betyr ikke nødvendigvis at andelen kvinner som velges til førstegangstjeneste til slutt, må bli lavere. Det vi imidlertid vet er at dagens praksis gjør at Forsvaret mister personer som har høyere sannsynlighet for å fullføre førstegangstjenesten og velge en videre karriere i organisasjonen. Dette skyldes at de ikke får muligheten til å komme til sesjon, eller ikke blir valgt ut fra sesjon til førstegangstjeneste.

Hvordan bør ungdommers ønske om tjeneste i Forsvaret påvirke hvem som blir valgt ut til førstegangstjeneste?

Der Forsvaret har et valg mellom ulike personer, vil det å velge de som ønsker seg til Forsvaret i utgangspunktet, bidra til at flere fullfører førstegangstjenesten. Det vil også bidra til at flere av de som fullfører, ønsker seg en videre karriere i Forsvaret.