Kronikk

Hvordan bør forsvarsforskningen innrettes?

Det kan se ut til at viktigheten av FFIs prosjekter for Forsvarets utvikling er blitt mindre.

SAMARBEID: Illustrasjonsfoto fra da Hæren og Forsvarets forskningsinstitutt gjennomførte skarpskyting i Halkavarre skytefelt i fjor, sammen med svensk artilleri.
Publisert

Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

En arbeidsgruppe bestående av Forskningsrådet, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet har foreslått at det opprettes en portefølje i Forskningsrådet med ansvar for forskning relevant for forsvar, sikkerhet og beredskap.

I tilknytning til dette adresserer Jan Ivar Botnan i Forsvarets forum 4. oktober 2024 utviklingstrekk i FFI som jeg tror det er viktig å gripe fatt i.

Det er ikke bare viktig å bestemme på hvilke områder det skal forskes; like viktig er hvordan forskningen innrettes og settes i sammenheng med militære operative problemstillinger.

Tre kategorier

Fra begynnelsen av 2000-tallet fram til jeg gikk av med pensjon fra FFI i 2018, mener jeg å ha observert en uheldig endring i innretningen av FFIs teknologiske forskningsprosjekter. 

Det kan være hensiktsmessig i denne diskusjonen å gruppere teknologisk forsvarsforskning i tre kategorier.

  • Bred generell forskning for å utvikle teknologiområder som antas å kunne få stor militær betydning. Dette skjer for det meste i de store landene, og det har alltid vært lite av denne typen forskning på FFI. FFI har imidlertid holdt seg godt orientert om forskningen gjennom samarbeidet med andre Nato-land og har vært i stand til å bygge på denne når det har vært nødvendig. Ofte har det bestått i å tilpasse teknologien til særegne norske forhold. Big data, kvantedatamaskiner, kunstig intelligens, materialteknologi kan være aktuelle eksempler på denne typen forskning.

  • Smalere forskning for å løse spesifiserte teknologiske problemer. Denne forskningen er viktig for at kapabiliteter i forsvaret skal fungere effektivt.

  • Forskning som tar utgangspunkt i en større og viktig militær problemstilling, og hvor målet er å finne den mest effektive løsningen. En fellesnevner for prosjektene i denne kategorien er at det ikke er én teknologi alene, men samspillet av en rekke teknologier og nye operative konsepter som gir økt operativ effekt. Denne forskningen kan føre til endring i kapabiliteter og organisasjon. Til syvende og sist er det gjennom denne typen prosjekter ny teknologi gir det tyngste bidraget til et mer effektivt forsvar. FFI har gjennom årene gjennomført flere vellykkede prosjekter av denne typen. 

Noen eksempler illustrerer dette. Forskning på hvordan flybunkere skal bygges for best å motstå våpenvirkninger, eller på hvordan rullebanereparasjoner kan gjennomføres effektivt, er eksempler på smalere forskning som løser spesifiserte teknologiske problemer. 

Negativ utvikling

Hvis dette settes sammen med andre forhold, teknologiske eller operative, for å gjøre det mulig for flest mulig egne fly å lette og lande på en flybase etter et fiendtlig angrep, er forskningen av den siste kategorien. Hensikten er å finne den beste måten å sikre at en flybase som helhet kan fungere i krig.

Tilsvarende er forskning knyttet til kamuflasjemønstre på soldatuniformer eller til beskyttelsesvester eksempler på den smalere typen forskning for å løse særskilte problemer, men sees den i sammenheng med alle forhold som bidrar til at soldaten kan operere mer effektivt, er det igjen et eksempel på den siste kategorien. Da er det soldaten som system som studeres.

FFIs tidligere prosjekter til støtte for anskaffelse av nye fregatter, nye kampfly og nye undervannsbåter er også i denne kategorien. 

All forskning ved FFI organiseres i prosjekter med veldefinert målsetting, forskerinnsats, varighet og finansiering, og alle prosjektene må formelt godkjennes før arbeidet kan begynne. 

I perioden fra 1998 fram til jeg gikk av med pensjon i 2018, gikk jeg gjennom alle godkjente prosjekter, og jeg prøvde etter beste evne å plassere dem i kategoriene ovenfor.

Det var min observasjon at andelen forskningsprosjekter som tar utgangspunkt i en større og viktig militær problemstilling, hvor målet er å finne den mest effektive løsningen, har sunket i tyveårsperioden etter 1998. 

Det betyr i så fall at viktigheten av FFIs prosjekter for Forsvarets utvikling er blitt mindre.

Hva kan årsakene være? 

For det første tror jeg det må tilskrives ordningen med horisontal samhandling. Den kom på slutten av 90-tallet, og bidro til at bestilling og finansiering av svært mange prosjekter ble flyttet til et lavere nivå i Forsvaret som ikke har forutsetninger eller fullmakter til å forfølge de bredere konsekvensene av ny teknologi. 

Dette forholdet ble forsterket gjennom avviklingen av Forsvarets forskningspolitiske råd (FFR). I dette rådet satt alle sentrale ledere i Forsvaret, samt representanter for akademia og industrien. 

Alle viktige prosjekter ved FFI ble behandlet i rådet, og de mulige bredere konsekvenser av teknologien ble belyst. 

Et tredje forhold som også kan ha vært av betydning, er at mange av Forsvarets laboratorier ble nedlagt i denne perioden, og noe av virksomheten dukket opp igjen på FFI. Antall forskere på FFI har økt kraftig, men antallet forskere som setter seg inn i og forstår militære operative problemstillinger, synes å ha blitt mindre.

FFIs rolle

Jeg tror det må gripes fatt i disse problemene hvis FFI fortsatt skal fylle den rollen instituttet er tiltenkt. Kan det gjøres justeringer i ordningen med den horisontale samhandlingen, slik at prosjektporteføljen blir fulgt opp på riktig nivå i Forsvaret? Er det mulig å reetablere et organ som minner om FFR?

Hvis det blir besluttet at forskning relevant for forsvar, sikkerhet og beredskap skal behandles som en portefølje i Forskningsrådet, tror jeg de problemene jeg har omtalt, vil bli enda større. Det vil flytte mye av beslutningsprosessen til et porteføljestyre enda lenger vekk fra de viktige nivåene i Forsvaret. 

Utgangspunktet for forslaget om et porteføljestyre kan jeg forstå. Den store satsingen på forsvaret i årene fremover vil kreve mer forskning enn FFI kan levere, og det vil derfor bli nødvendig også å satse på sivil forskning, i stor grad fra akademia.

Dette gjelder særlig den bredere forskningen for å utvikle teknologiområder av militær betydning. At trusselen er hybrid og også rettet mot samfunnssikkerheten, peker i samme retning.

Likevel tror jeg det er en bedre løsning at forskningen knyttet til teknologiutvikling leveres inn mot prosjekter i FFI. Gjennom FFIs prosjekter kan denne forskningen settes inn i sin rette militære sammenheng.

Resultatene av forskningen vil også mer effektivt bringes inn i Forsvarets langtidsplanlegging gjennom de analyser FFI nå som tidligere gjør til støtte for denne. Det vil dessuten gjøre det enklere å ivareta hensynet til sikkerhetsgradering.

Resonnementene ovenfor gjelder primært for forskning rettet direkte mot forsvaret og for forskning på totalforsvarsproblemer der Forsvaret er hovedmottaker. 

Powered by Labrador CMS