– Det siste du vil se her i verden som leder for et bidrag, er tyske stridsvogner over en jødisk gravlund i Litauen, sier den tyske oberstløytnanten Rouven Habel til Forsvarets forum.
Han leder Nato-bidraget enhanced Forward Presence i Litauen, og forteller om de falske nyhetene som fra tid til annen rettes mot bidraget.
I slutten av september ble en sak plukket opp av lokale medier og et jødisk nyhetsnettsted i USA. Informasjonen gikk ut på oberstløytnant Habels skrekkscenario - at en tysk stridsvogn hadde kjørt over en jødisk gravlund. Det hele fant angivelig sted i nærheten av Rukla, der Nato-bidraget holder til. Alt var oppspinn.
Overvåker nyhetene
En times kjøring fra militærleiren i Rukla – i gamlebyen i hovedstaden Vilnius, ligger avdelingen for strategisk kommunikasjon i det litauiske forsvaret. De er spesialisert i å takle slike informasjonsangrep og får fire til fem slike saker i fanget hver måned.
Direktøren for avdelingen, oberstløytnant Eugenijus Lastauskas, tar imot Forsvarets forum i avdelingens overvåkningsrom. I rommet har de en vegg dekket av skjermer. Der følger de med på ulike nyhetsnettsteder og nettsider for å fange opp det som skulle komme.
– Avdelingen ble opprettet fordi vi innså at informasjon er slikt et kraftig våpen. Det påvirker folk, skaper oppfatninger og kan bidra til handlinger, sier Lastauskas.
Når de opplever informasjonsangrep, er det som regel én av to kategorier:
1. Falsk informasjon. Den blir skapt og spredt.
2. Noe som faktisk har skjedd, men der noen deler er overdrevet, slik at det skaper et feilaktig inntrykk.
Det er den andre kategorien som er vanskeligst å hanskes med, for den kan ikke alltid uten videre avvises.
Slik spredte gravplass-historien seg
Selv om den falske gravplass-nyheten egentlig tilhører den første kategorien, som de ofte lar være å bry seg om, var de nødt til å gjøre tiltak fordi den fikk så stor spredning. Den dukket opp 22. september i form av et manipulert bilde på en wordpress-nettside og ble spredt via e-post.
Avdelingen for strategisk informasjon måtte i første omgang sjekke faktum i saken. Deretter gikk de ut i de største nasjonale mediene og forklarte at det var feil. De trodde først at ballen var lagt død, men det viste seg at den falske nyheten var plukket opp av jødiske nyhetsnettsteder i USA.
Etter hvert så de at spredningen av den falske nyheten sammenfalt med at Litauens president besøkte det jødiske samfunnet og den jødiske nyttårsfeiringen, i slutten av september.
Den falske nyheten var myntet på å skade Litauen og det jødiske samfunnets relasjoner, forklarer oberstløytnanten.
– Det var vanskelig å avkrefte den falske informasjonen. Mediene viste til at de hadde tre kilder til informasjonen. Til slutt kommenterte en representant fra det jødiske samfunnet i Litauen saken, da ble den fjernet fra nettsidene, sier Lastauskas.
Siden ble en nettside med lokal informasjon fra byen Kaunas, i nærheten av Rukla, der eFP holder til, hacket. Der ble det lagt ut informasjon om at det litauiske forsvaret la lokk på gravlundsaken.
– Et litauisk anliggende
– Litauerne gjorde en god jobb. De er raske og profesjonelle. Vi slapp å gjøre det, sier sjefen for Nato-bidraget i Rukla, oberstløytnant Habel.
– Det er definitivt et stort problem. Du kan lese om dette og er klar over at det kanskje kan skje mot deg. Men det er en helt annen sak å oppleve det selv, sier Habel.
Mens nyheten sirkulerte, holdt Nato-bidraget og avdelingen for strategisk kommunikasjon tett kontakt.
– Vi utvekslet informasjon med tyskerne og ba dem være årvåkne, men be dem også om å la oss ta oss av det. Det er et litauisk anliggende, sier avdelingsleder Lastauskas.
Skape dårlig inntrykk av Nato-bidraget
Gravplass-saken er bare ett av mange tilfeller avdelingen har opplevd de siste årene. Et fellestrekk de ofte ser, er spredning av informasjon som har som mål å skape dårlige inntrykk av de internasjonale bidragene eller arbeidet den litauiske regjeringen gjør.
– Hele poenget er å skape et inntrykk av at Nato er en trussel og at soldatene som er her, er en trussel.
Han sier at Russland mener at de har et historisk eierskap til Litauen og at de gjennom å skape et inntrykk av at Litauen mislykkes, kan øke sin innflytelse.
– Nato er et problem for dem og de ønsker å presse dem ut. De vil skape et inntrykk av at Nato skaper problemer, men våre allierte oppfører seg så godt her at de ikke finner historier de kan blåse opp.
Selv om de ofte ser mot øst når det spres falske nyheter, er det ikke alltid enkelt å identifisere hvem som står bak. De må tolke hvilke synspunkter som styrkes ved at visse inntrykk skapes og hvem som skades.
Sann informasjon kan drukne i den falske
Den erfarne offiseren med infanteribakgrunn og erfaring fra flere internasjonale operasjoner, forklarer at man i tidlige tider var nødt til å samle folk på torget og rope ut informasjon, i dag er det enklere å spre gjennom medier. Med fremveksten av internett, er det utrolig enkelt å spre informasjon, konstaterer oberstløytnanten.
Det er heller ikke alltid nødvendig at kilden er troverdig.
– Noen ganger holder det å få dem som ikke er godt nok informert til å tvile. Det er ikke sikkert du tror på kilden, men det kan likevel sås tvil, sier Lastauskas.
Han eksemplifiserer med passasjerflyet MH17, som ble skutt ned over Ukraina i 2014. Der ble det spredt så mange usanne historier om bakgrunnen, at den sanne informasjonen var vanskelig å skille ut.
Prorussiske separatister anklages for å ha skutt flyet ned, mens Russland har blitt beskyldt for å ha utstyrt opprørerne med bakke-til-luft-raketter som gjorde nedskytingen mulig, skriver NTB. Russland har avvist anklagene.
– Krigen kan vinnes før den har startet
Gjentakende manipulert eller falsk informasjon, kan etterhvert påvirke enkeltmennesket, mener offiseren. Han peker på alle de unge fra Europa som har dratt til Syria for å slutte seg til ekstremistgruppen IS, eller den terrordømte Anders Behring Breivik i Norge. Felles for dem er at de var påvirket av ideologier gjennom informasjon.
Han viser til Carl von Clausewitz verk om krigføring, der forfatteren argumenterer for at krig handler om å påtvinge motstanderen ens vilje.
– Det kan gjøres militært eller med kommunikasjon. Krigen kan bli vunnet før den har startet.
