EU vil styrke forsvaret og beredskap mot pandemier

– Jeg foreslår et nytt oppdrag. Et helseberedskapsoppdrag for hele EU, som skal følges av en investering på 50 milliarder euro innen 2027, sa Ursula von der Leyen i sin årlige tale til EU-parlamentet onsdag.

– Vi jobber med en europeisk helseunion – også for verdens skyld. Vi har vist at vi er best når vi jobber sammen, fortalte EU-toppen.

Den nye helseberedskapen skal bidra til at en sykdom som oppstår lokalt, aldri mer skal bli et globalt problem, slik det skjedde med koronaviruset, forklarte von der Leyen, som også minner om at pandemien ikke er over.

– En pandemi er en maraton, ikke en sprint. Vi følger vitenskapen, vi har levert i Europa og ellers i verden. Vi har lyktes fordi vi har gjort det på den europeiske måten, sa von der Leyen.

Hun la til at tiden ikke er inne for å lene seg tilbake, men at det viktigste nå er å få opp farten i den globale vaksineinnsatsen. EU donerer derfor 200 millioner ekstra vaksinedoser til land utenfor unionen.

Toppmøte om forsvar

I talen varslet von der Leyen også at hun og Frankrikes president vil holde et toppmøte om forsvar neste år.

– Det er på tide at Europa tar steget opp til neste nivå, sa EU-toppen. Frankrike har formannskapet i EU første halvår 2002, og Macron vil presse medlemslandene til mer samarbeid på forsvarsfeltet.

Forsvarssamarbeid er ikke ukomplisert i EU, der mange av medlemslandene også er med i Nato, og noen, særlig de som er mest utsatt for trusler fra Russland, vil ikke risikere å svekke båndene med USA.

– Men det er ganske enkelt ingen sikkerhets- og forsvarsspørsmål der mindre samarbeid er svaret, understreket von der Leyen, som også har lovet å jobbe tettere med nettopp Nato.

– Men det er bare en del av ligningen. Europa kan bør åpenbart være i stand til og villig til å gjøre mer på egen hånd, påpekte EU-toppen.

Afghanistan og tvangsarbeid

Afghanistan dukket også opp onsdag, og foran parlamentarikerne i Strasbourg lovet von der Leyen å gi 100 millioner euro – en drøy milliard kroner – mer i nødhjelp til det krigsherjede landet.

– Vi må gjøre alt vi kan for å unngå risikoen for alvorlig hungersnød og en humanitær katastrofe, var budskapet fra en EU-leder som lover at de 27 medlemslandene vil støtte det afghanske folket.

For å bekjempe bruken av tvangsarbeid, tok von der Leyen til orde for et forbud mot import av produkter som er laget med tvangsarbeid.

– Vi kan aldri akseptere at folk tvinges til å fremstille produkter og at disse produktene ender opp i butikker i EU: Global handel er bra og nødvendig, men kan aldri skje på bekostning av folks frihet og verdighet, sa von der Leyen.

En rapport fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO fastslo i 2017 at «tvangsarbeid brukes til å fremstille noe av maten vi spiser og klærne vi går med, og til rengjøring av bygningen mange av oss jobber i».

Teknologi og arbeidsutveksling

Et mer optimistisk punkt i onsdagens redegjørelse var von der Leyens ambisjoner om at EU skal bli verdensledende innen halvledere. Logistikkproblemer under pandemien har ført til at dette er blitt en mangelvare, og EU-sjefen lover et krafttak innen utvikling og produksjon av halvledere.

– Mange sier at det ikke kommer til å gå, men la oss være modige. La oss blir verdensledende igjen, lød oppfordringen.

Von der Leyen kom også med løfter om økt innsats mot skattesnusk og et helt nytt system – som har fått navnet Alma – som skal bli arbeidslivets svar på studentutvekslingsprogrammet Erasmus.

– Alma skal gi alle sjansen til å jobbe en periode i andre medlemsland. Vi skal gjøre 2022 til et ungdomsår, sa von der Leyen om året vi har i vente.