Meninger
POLITIKK: Når både Nato og EU utvikler sin forsvarspolitikk, er det avgjørende at de ikke løper i beina på hverandre, skriver Hårek Elvenes. Her ser vi generalsekrtær i Nato Jens Stoltenberg
Foto: Olivier Hoslet/AP/NTB Scanpix.
– Nato og EU må unngå revirkamp
Det ville være naivt å tro at den rivende forsvarspolitiske utviklingen som foregår i NATO og EU ikke vil påvirke Norge, skriver Hårek Elvenes.
Det er avgjørende at NATO og EU ikke løper i beina på hverandre.
Delta i debatten?
Har du noe på hjertet og øsnker å delta i debatten?
Send oss en e-post på debatt@fofo.no.
I forrige uka la Nato-sjef Jens Stoltenberg fram en ambisiøs tiårsplan for Nato, kalt «Nato 2030». Alliansen må håndtere store utfordringer de neste årene. Med Kinas kraftige vekst oppstår sikkerhetsutfordringer som direkte utfordrer Nato. Samtidig har spenningen i Nato de siste årene til tider vært faretruende høy. Det kreves sterkere politisk samhold hvis Nato skal bevare sin troverdighet. Natos militære evne er ikke sterkere enn det politiske samholdet i alliansen.
Forsvarsfond
Samtidig med Natos retningsvalg, har EU gjort betydelige forsvarspolitiske fremskritt. I 2017 opprettet EU forsvarsfondet EDF, og satset på å utvikle sine forsvarskapasiteter gjennom forsvarsindustrien. I 2017 opprettet EU PESCO, med en rekke prosjekter for å fremme tettere forsvarspolitisk integrasjon.
Når både Nato og EU utvikler sin forsvarspolitikk, er det avgjørende at de ikke løper i beina på hverandre.
EUs invitasjon til Stoltenberg om å delta på et toppmøte om sikkerhetspolitikk i slutten av måneden, må ses i denne sammenhengen. Gamle stereotypier om Nato og EU gjelder ikke lenger. Det er ikke lenger slik at Nato «bare» håndterer militære problemer, og EU kun sivile. Når både Nato og EU utvikler sin forsvarspolitikk, er det avgjørende at de ikke løper i beina på hverandre.
Tettere samarbeid
EU kan aldri erstatte Nato, men bør utvikle sin forsvarssatsing til å dekke opp der Nato kommer til kort. Tettere europeiske forsvarssamarbeid har mye for seg. Det europeiske forsvarsfondet skal bidra til økt samarbeid mellom EU-landene på det militære området, særlig utvikling av felles våpenplattformer. Det trengs.
Der Europa har 178 større våpenplattformer, har USA 30.
Europa har 17 stridsvogntyper mens USA har en, og Europa holder seg 20 kampflytyper mot amerikanerens seks. Det skaper utfordringer i samvirket mellom Nato-landene.
80 prosent av Natos forsvarsutgifter tas utenfor EU. De fleste EU-medlemmer er også Nato-medlemmer. EU-politikk som strider mot Nato ville ikke bare splitte EU og alliansen, men også splitte EU internt, da særlig de østlige medlemmene ikke ville godtatt dette. Nato og EU må forsterke hverandre, å ikke å svekke hverandre.
Et viktig steg
Det europeiske forsvarsfondet EDF er et viktig steg mot å løse noen av dagens utfordringer. Derfor skal Norge delta.
Vi vil bidra til å styrke forsvarsevnen i EU slik at den også styrker Nato.
