Å sette tæring etter næring

Regjeringen har vedtatt at opsjonen på å kjøpe enda flere stridsvogner ikke skal utløses. Jeg støtter denne vanskelige beslutningen. Det Forsvaret vi har, og skal videreutvikle, må være helhetlig finansiert.

Vi som har ansvaret for et balansert forsvar må gi fagmilitære råd som både beskriver hva behovet er, men også råd som er vanskeligere for å avstemme ambisjonsnivået med økonomien. Enkelt sagt så må Forsvaret sette tæring etter næring.

Helt siden jeg begynte i Forsvaret for 35 år siden har jeg hørt om nye ambisjoner. Sjefer og kolleger har snakket om alt som en gang skal komme. I dagens situasjon er det viktig å ha to tanker i hodet samtidig.

For det første må vi som er i Forsvaret få mest mulig forsvarsevne ut av de midlene som blir bevilget, for det andre er det vårt ansvar å sikre at det fremtidige Forsvaret har en balanse mellom oppgavene som skal løses, det ambisjonsnivået som er satt for Forsvaret og de økonomiske tildelingene.

Forsvaret har de senere årene gjort en rekke grep for å få mer ut av pengene som blir bevilget. Vi har kuttet i antall høyere offiserer, vi har redusert reiseaktivitet og stoppet dyre prosjekter med stor usikkerhet. For eksempel er ytterligere utbygging inne i fjellet i Bodø utsatt for å se etter nye løsninger.

Kronikk

Operative militære ansatte i Sjøforsvaret har en medianinnsats på over 1,6 årsverk

Forsvaret jobber blant annet med tretten store prosjekter innenfor modernisering og effektivisering som skal frigjøre ressurser for å øke det vi kaller vår operative evne. Vi forenkler prosesser for å spare både tid og frigjøre menneskelige ressurser til de aller viktigste oppgavene våre.

Jeg mener fortsatt potensialet er stort, men da må alle i hele forsvarssektoren være med på endringer i måten vi jobber på. Den overordnede hensikten opplever jeg at folk stiller seg bak. Det Forsvaret vi til enhver tid har må virke best mulig.

I fagmilitært råd påpeker jeg hva som må til for å få vår vedtatte struktur til å virke best mulig de neste årene. For Norge betyr det å prioritere mer penger til forsvarssektoren. Samtidig påpeker jeg også hvor vi bør kutte dersom forsvarssektoren ikke får mer penger. Manglene i dagens forsvar er åpenbare. I mitt fagmilitære råd er det for eksempel påpekt behov for å styrke luftvernet og langtrekkende ild.

Det mangler betydelige summer for å gi våre soldater de uniformene og beskyttelsesutstyret de bør ha i 2023, og vi kjører fortsatt rundt i feltvogner fra 1980-tallet. Enkle eksempler som kommer i tillegg til behovet for å sikre oss en oppdatert, sikkerhetsgodkjent digital grunnmur, oppfylte lagre, gode lønns- og pensjonsvilkår, økte kvoter på utdanning i Forsvaret og bedre kaserner og boliger for våre vernepliktige og befal.

Jeg mener at både Forsvarskommisjonen, Sikkerhetsfaglig råd, Totalberedskapskommisjonen, samt nye krav fra Nato, sammen med Fagmilitært råd viser et behov for ytterligere satsing på Forsvaret.

Samtidig er det mitt og ledere på alle nivå sitt ansvar å kontinuerlig arbeide for å sikre at de milliardene som bevilges til forsvar av landet vårt blir brukt best mulig.

Vi som har lederansvar, må sette tæring etter næring. Vi må prioritere mellom mange behov. Noe annet er uansvarlig. Derfor er det riktig å si nei i mange enkeltsaker. I det store bildet handler det også om å styrke Forsvaret gjennom å få det vi har til å virke best mulig.