Sofies verden

– Jeg vet at de sitter og følger med på meg.

Sofie Nystrøm smiler, men ikke veldig bredt. Hun snakker om det å være et mål for spionasje, noe hun vet at hun er.

– Det er bare en realitet. Når du er en av lederne i Etterretningstjenesten, vet du at du er på alle mållistene der ute, sier hun.

– Jeg tenker ikke mye på det. Det er sånn vår verden er.

I midten av juni går hun over i stillingen som sjef for Nasjonal sikkerhetsmyndighet – NSM. Selvsagt er hun et mål for dem som ønsker å få uberettiget tilgang til Norge gjennom cyperspace. Noen av forsøkene skjer i det skjulte via dype online-operasjoner.

Andre derimot ... Ikke så skjult. Hun har observert «rare» biler. Hun har opplevd at fremmede med utenlandsk aksent tar bilder av henne. For Nystrøm er dette en realitet som sitter forankret i ryggraden. En konsekvens av å jobbe med det hun gjør.

– Jeg er rustet for det, men det er sånn det er. Og det er vi trent for å håndtere, alle vi som jobber i de hemmelige tjenestene. Er du ikke komfortabel med det, tenker jeg at du kanskje ikke bør jobbe i den typen virksomheter.

– Hva gjør du når du oppdager at noen fotograferer deg?

– Da tar jeg bilde tilbake. Jeg dokumenterer, varsler, informerer de riktige kanalene.

– Hvem er «disse aktørene»?

– Muligens statlige aktører.

– Har du opplevd at noen har forsøkt å hacke deg?

– Det kan jeg ikke kommentere.

Å komme hjem

Siden 2002 har Nystrøm hatt en rekke høythengende lederroller innen både privat og offentlig sektor. I tillegg til E-tjenesten har hun de siste 20 årene jobbet for blant annet Senter for informasjonssikring, den amerikanske softwaregiganten Symantec, med base i Oslo, DNB og Telenor samt NTNU Center for Cyber and Information Security.

I årene mellom 2002 og 2004 jobbet hun i nettopp Nasjonal sikkerhetsmyndighet som sjef for avdelingen NorCert, nå en del av Nasjonalt cybersikkerhetssenter. Avdelingen har ansvar for å koordinere og håndtere alvorlige dataangrep mot norske mål.

At hun nå skal tilbake til NSM, beskriver hun som å «komme hjem».

– Å lede Nasjonal sikkerhetsmyndighet er nok en av de mest krevende og spennende jobbene i Norge, sier Nystrøm.

– Både sett i lys av det Norge trenger, ut fra det trusselbildet som tegnes av både PST og Etterretningstjenesten, og også det krevende landskapet som er rundt truslene fra aktørene der ute.

– Dette er Jobben?

– Dette er Jobben.

– Du gleder deg?

– Veldig. Vi går jo rett inn i et stortingsvalg og det som kan bli en krevende høst. Jeg er beredt på at det blir mye aktivitet og mye spenning. Vi går jo fra et 2020 med et rekordhøyt antall cyberangrep mot høyverdige norske mål, sier Nystrøm.

Les også: Det morsomste han visste var å sprenge ting. I dag er han ekspert på det motsatte

Valg og sosiale medier

I fjor slo etterretningskomiteen i det amerikanske Senatet fast at Russland påvirket det amerikanske valget i 2016. Kan det samme skje i Norge? Kanskje, mener Nystrøm.

– Vi skal ikke være naive å tro at det ikke kan gå. Jeg tror det norske samfunnet er bedre rustet til å stå imot forsøk på påvirkning enn USA var, men vi må følge med og være forberedt på å forhindre det. Vi kan allerede se spede forsøk på det.

– I sosiale medier?

– Ja, nyhetskanaler, sosiale medier, omtrent de samme plattformene som vi så ble brukt i USA, selv om det ikke går an å sammenligne direkte. Men virkemidlene er like: Spre falsk informasjon, splitt og hersk, sier hun.

Det er ingen tvil om at det samlede trusselbildet mot Norge skjerper seg, mener Nystrøm.

– Det ser vi spesielt gjennom de to siste globale kampanjene fra statlige aktører mot Stortinget.

I september i fjor ble Stortinget utsatt for et cyberangrep der hackerne fikk tilgang til e-postkontoene til flere politikere. I samme angrep ble mer en ti offentlige og private virksomheter forsøkt hacket. Noen med stor nasjonal betydning. Etter flere måneders etterforskning gikk PST ut og sa at det etter all sannsynlighet var russisk militær etterretning som sto bak. Angrepet skal ha vært del av en internasjonal kampanje som hadde pågått siden 2019.

Russland har hele tiden nektet for at det var de som sto bak.

Stortinget hacket

I mars i år ble Stortinget på nytt hacket. Denne gangen var det gjennom et angrep på e-post- og kalenderserveren til Microsoft, Microsoft Exchange. Ifølge Microsoft ble angrepet sporet til Kina og den kinesiske hackergruppen Hafnuim. De mener også at gruppen er støttet av kinesiske myndigheter.

– Dette er snakk om dype operasjoner der tusenvis av cyberoperatører i andre stater jobber hver eneste dag for å få høyverdig informasjon og tilgang i forskjellige land, sier hun.

Å forhindre denne typen – og verre – angrep kaller hun «et kappløp av dimensjoner».

– Og tempoet vil bare øke i tiden kommer, sier Nystrøm.

– En av de største truslene mot Norge er spionasje og sabotasje mot norske mål.

– At antallet cyberangrep er rekordhøyt, hva forteller det oss?

– At det som tidligere var en usynlig trussel, har nådd overflaten. Den geopolitiske situasjonen drar seg til. Det brukes sammensatte operasjoner for å finne ut hva motstanderen har som intensjoner. Vi er Nato i nord og er på flanken mot Russland, og det er en ekstremt viktig faktor i forhold til hvor viktig Russland ser på informasjon herfra, sier Nystrøm.

Kommer gradert eller sensitiv informasjon i hendene på feil aktører, er det ikke bare Norges forsvars- og beredskapsevne som kan bli sårbart.

I andre land har det nylig vært flere tilfeller av såkalt «ransomware»-angrep mot sykehus, altså digitale angrep som avsluttes mot at sykehuset betaler «løsepenger». Både USA og Frankrike har hatt flere tilfeller av dette.

– Risikoen er der når det gjelder helse, forskning, offentlige tjenester i bredt, departementene våre, høyverdige mål, viktige personer i Norge, hele spekteret. Olje og gass, sier hun.

– Og hvis du klarer å sette for eksempel vann- og avløp ut av spill, kan det lage kaos, sier hun.

Olje og gass

Det var Nystrøms far som introduserte henne for teknologi, og som gjorde at hun fikk en sterk interesse for selv å velge en teknologi relatert karriere. Han jobbet hele karrieren som sivilingeniør og prosjektleder innen olje og gass.

– Jeg har fått beskrevet at jeg satt og klunket på tastaturet og lekte med datamaskinene hjemme da jeg var fire år. Jeg lærte meg alfabetet gjennom tastaturet. Jeg ble tidlig eksponert for teknologi gjennom arbeidet som faren min hadde.

Da Nystrøm vokste opp, var hennes familie den eneste med printer og internett hjemme. De hadde til og med internett på hytta.

– Jeg har aldri hatt noen iver for å ta fra hverandre en PC eller for å sitte og «game» eller programmere. For meg er motivasjonen samfunnsperspektivet, det globale, det sammensatte, og det har det vært siden videregående.

Mens hun gikk på barneskolen, skjedde det noe Nystrøm selv tror ble definerende for hvilken vei hun valgte senere i livet.

– Jeg gikk på en veldig internasjonal barneskole, på Fjell skole i Drammen. Den gangen var det ikke så vanlig at en skole hadde så mange ulike nasjonaliteter. Vi ble derfor valgt ut til å synge på Det norske teater for kong Olav, forteller hun.

Med musefletter, kjole og flagg sto hun sammen med de andre barna og sang på blant annet norsk, engelsk og urdu. Etterpå, da sangen var ferdig, skjedde det som Nystrøm aldri kommer til å glemme.

– Kongen kom opp på scenen og håndhilste på alle barna. Det var stas, mimrer hun.

– At selveste kong Olav, øverste leder i Norge, skulle ta seg tid til å håndhilse og si hei til meg ... Jeg dvelte ikke ved det den gang, men jeg tror det satte seg ganske greit i ryggmargen min. Da han døde, gikk det veldig inn på meg.

At kongen prioriterte henne på den måten som barn, tror hun ble litt av grobunnen for at hun senere skulle velge å jobbe på nasjonalt nivå med samfunnsnyttige oppgaver.

– Jeg var kry som en hane, mimrer hun.

Les også: En veteran trer av

Hest og hund

Nystrøm kunne også endt som veterinær ettersom hun har hatt hest og hund som hobby hele livet. Hun har hest i dag. En spranghest hun er ute på tur med hver eneste dag.

– Jeg er veldig glad i kontraster. Når jeg logger av, er jeg så langt unna en PC som mulig og blir heller skitten under neglene. Da tar jeg på meg ridestøvler og drar ut i skog og mark og hopper og trener med hesten.

Det er hobbyen som gir henne energi til å gjøre jobben. Hesten og ridingen er medisin.

– Selv når det er minus 20 grader og mørkt og trist i januar, når du først har kommet deg opp på den hesten og du ser rådyr foran deg og du galopperer innover i snøen, gir det et helt enormt perspektiv på ting. Det gir meg rett og slett grunnleggende energi for å gjøre jobben min bedre.

Da hun tok mastergrad i USA, hadde hun en pause fra stallen.

– Da hadde jeg mer tid, men mindre energi. Kontraster gjør deg til et helt menneske.

Da hun skulle velge utdanning, ble veterinæryrket valgt bort til fordel for det prestisjetunge universitetet Purdue University i USA. Derfra har hun en master i Computer Science, eller informatikk, som det heter på norsk.

– Jeg er ekstremt glad for det valget. På skolen kom jeg i kontakt med en professor som heter Gene Spafford – en legende innen cybersikkerhet. Tilfeldigvis jobbet han på fakultetet hvor jeg studerte. Han ivret etter å få flere jenter inn i informatikk og ledet et av de største forskningslaboratoriene på cybersikkerhet som fantes på det tidspunktet, forteller hun.

– Jeg jobbet for ham mens jeg gikk på universitetet, og resten er vel historie.

28 prosent kvinner

I dag er det kun 28 prosent kvinner som jobber i IT-bransjen i Norge, ifølge Digi.no. Nystrøm vil gjennom jobben i NSM forsøke å jobbe for å få flere jenter interessert i informatikk og teknologi mens de ennå er små barn.

– Det er en skjevfordeling de luxe mellom kjønnene, og det er svært vanskelig å gjøre noe med det hvis vi ikke gjør noe med det grunnleggende. Og det er at det ikke er nok jenter som er interessert i teknologi fra tidlig av, sier Nystrøm.

– Hvordan jeg ønsker å løse dette, kommer jeg tilbake til når jeg har begynt i den nye jobben, ler hun.

For Nystrøm har det å være kvinne i en mannsdominert bransje tidvis vært enormt krevende.

– Jeg har opplevd ganske grufulle eksempler på hersketeknikker fra mannlige sjefer og kolleger, forteller hun.

Hersketeknikkene har kommet fra dem som har undervurdert henne, mener hun. De har kommet når det blir tydelig at hun vil noe, at hun har noe å fare med. Når det skjer noe med maktbalansen.

– Heldigvis er jeg blitt herdet opp gjennom, men det går jo inn på deg, selvfølgelig, at en mannlig kollega bruker grufulle metoder mot deg. Som å holde tilbake informasjon, klappe deg på hodet, ta deg på rumpa – hele spekteret. Jeg har opplevd både trakassering og rene hersketeknikker på andre måter, sier Nystrøm.

Hersketeknikk og mannssjåvinisme

En kvinne som blir etatsjef eller leder innen politikken, har vært gjennom en del som har gjort henne herdet til å kunne stå i mye, tror Nystrøm.

– Gjett om. Hvis jeg hadde vært mann med skjegg og litt grått hår, hadde veien mot disse stillingene mine kommet tidligere og mye enklere. Uten tvil.

De verste eksemplene på hersketeknikker har hun sett i utlandet.

– Hvor jeg har møtt kulturer dominert av ren mannssjåvinisme.

Tidlig lærte hun at det ikke var mulig for henne alene å endre en kultur.

– Hvis dette er en ukultur virksomheten eller bedriften har, blir det vanskelig for deg. Da må du ta et verdivalg, hvordan du ønsker å bruke din energi.

«Bring your heart to work» er et utsagn hun liker og identifiserer seg med. For det er det hun gjør, hver dag.

– Jeg liker veldig godt mennesker som tar med seg hele hjertet på jobb. Som er engasjert, vil noe og er genuine. At du er hel ved og ærlig. Det er det jeg håper at jeg står for selv.

Hun tenker i noen sekunder.

– Jeg er veldig ærlig. Noen ganger har jeg vel lært at jeg er litt for åpen. Jeg liker ærlige mennesker rundt meg, sier Nystrøm.

– Når du står i en krise, må du være ganske direkte. Jeg er en direkte person og liker ikke å spille spill.

Bekymringen er kontinuerlig, forteller hun. For hva den rasende, digitale utviklingen vil by på av muligheter til dem som vil angripe norske mål.

– Det er mange ting som har potensielt dødelig effekt. Som for eksempel å sette ut GPS i sivil luftfart. Og det er det som er motivasjonen min, å få frem en synlighet rundt et område som kan ta liv eller skade nasjonen. Jeg kunne sikkert fått flere millioner i lønn et annet sted, men det er ikke pengene jeg er interessert i.

I hennes bransje kan de ikke planlegge for gårsdagen, understreker hun. De må planlegge for det nye, det ukjente.

– Og det er min «mission». Å bruke min kapasitet til å sørge for at vi er så klare som mulig hvis det drar seg til, sier Sofie Nystrøm.

– Eller når det drar seg til.