Stanghelle: Med historiens pust i nakken

​De første politiske reaksjonene på Forsvarssjefens fagmilitære råd har vært nokså forutsigbare, men argumentasjonen bærer i seg overraskelser for den som lytter nøye etter.

Ingen av de politiske partiene formulerer seg slik at det binder dem opp til et av alternativene som ble lagt frem tirsdag. Det var da heller ikke å forvente. Intet parti med styringsambisjoner kan på sparket si ja eller nei før man har gått inn i både store linjer og mindre detaljer i det som nå legges på politikernes bord.

ENIGHET OM TRUSSELBILDET

Det er likevel verdt å merke seg hvor unison støtten er til det virkelighetsbildet Forsvarssjefen bygger sine råd på. Ingen trekker i tvil et trusselbilde som krever styrking av det nasjonale Forsvaret. Ingen antyder at sikkerhetsbildet tegnes mørkere enn det er grunnlag for. Og ingen betviler nødvendigheten av at det tas tydelige grep.

det er et historisk alvor over de forsvarsmessige retningsvalg som skal tas de nærmeste månedene

Slik har det slett ikke alltid vært når Forsvarets øverste ledelse har tegnet og fortalt om en verden rundt oss som krever et sterkere forsvar. Ofte er slikt møtt med dårlig skjulte antydninger om at her overdrives risikoen for sikre nye budsjettmillioner.

Denne gang ser vi absolutt ingen spor av slik tenkning fra våre politikere. Snarere ser vi et klart sammenfall i trusselvurdering mellom militære fagfolk og ansvarlige politikere.

Det er jo slett ikke noe selvsagt at en SV-leder tar til orde for å styrke Forsvaret, slik Audun Lysbakken gjorde i NRKs Debatten. Han leder et parti som ikke bare er grunnmurt på en pasifistisk tradisjon, men som også alltid har brukt Forsvaret som salderingspost for å ha mer penger til andre gode formål. Nå er tonen en annen, selv om det er svært lite trolig at SV kommer til å støtte et valg av Alternativ A. Partiet sier da også klart fra at man ønsker å kutte ned på antallet kampfly.

At Høyre og Arbeiderpartiet - de to styringspartiene på hver sin side av den politiske midtstreken - unngår å uttale seg slik at de bindes opp, er naturlig. Det er store fremtidige summer det er snakk om. Økte forsvarsbevilgninger som kan komme til  kreve det norske politikere bare har en begrenset evne til: Harde prioriteringer. 

FOR Å BEROLIGE RUSSLAND

Ordbruken til Arbeiderpartiets talskvinne, Anniken Huitfeldt, er likevel interessant. Hun argumenterer for en styrking av Forsvaret fordi vi da bidrar så sterk at vårt eget forsvar i nord at det ikke vil være så påkrevet at allierte (les amerikanerne) har oppgaver der i fredstid. 

Det blir vanskelig for ansvarlige politikere å akseptere trusselbildet, men avvise de virkemidlene som er nødvendige for å møte det samme trusselbildet

Slik vil en nasjonal opprustning ha en beroligende effekt på et Russland som ser med stor mistenksomhet på motivene bak økt alliert nærvær i nord i form av øvelser og overvåking. Et sterkere nasjonalt forsvar vil begrense spenningen og dessuten redusere avhengigheten av USA.

Dette er et bilde som helt sikkert kan nyanseres, men det er interessant at det er denne argumentasjonen Arbeiderpartiet bruker i sine første reaksjoner på forsvarssjefens faglige råd.

TYDELIGHET SOM STRATEGI

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har valgt tydelighet som strategi i sin tilnærming til det politiske Norge. Han har dessuten helt sikkert gjort av det overbevisning. Klar tale har den effekt at det blir vanskelig for ansvarlige politikere å akseptere trusselbildet, men avvise de virkemidlene som er nødvendige for å møte det samme trusselbildet.

Alle vet at en nasjons forsvar dreier seg om lange linjer. Vi vet også at det ligger snublende nær å mistte av syne. Det har vi ferske eksempler på i den nedbyggingen av Forsvaret vi har sett i årene frem til den russiske Krim-invasjonen i 2014. En del av oss har da også vokst opp i en tid da «Aldri mer 9. april» var et meningsfylt mantra i debatten. Det er det ikke lenger, men var en effektiv påminnelse om politikere – og en del militære - som ikke var i stand til å tolke sin egen tid. 

historiens pust

I et slikt perspektiv er det interessant å merke seg at Dagsavisen – som slett ikke tilhører de mest forsvarsvennlige  – er den avisen som på lederplass kommenterer forsvarssjefens militære råd med setningene «Vi kan trekkes inn i konflikt. Vi må være våkne.»

Og Dagsavisen minner om at: «Norge har vært naive før i opprørte tider. Selv om vi rustet opp før andre verdenskrig, sov vi da for lenge i timen. Det vi gjorde, kom for sent. Det var en bitter nasjonal lekse.».

Det er lenge siden dette perspektivet har vært levende i en norsk forsvarsdebatt. Nå er det nettopp det, og ikke bare i en enslig Oslo-avis. Det ligger der som en mollstemt resonansbunn under mye av dagens offentlige samtale. Det betyr ikke at forsvarssjefen kommer til å få alt han ber om. Men det betyr at det er et historisk alvor over de forsvarsmessige retningsvalg som skal tas de nærmeste månedene.

Det er ikke ofte landets politikere kjenner historiens pust i nakken. I valget av ny forsvarsstruktur gjør de det. Det har forsvarssjefens klarhet sørget for.