Denne artikkelen er over syv år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det første kullet med fullblods kvinnelige vernepliktige har dimittert, rekrutteringen av nye kull går bra, og Forsvaret har etter mange års ørkenvandring omsider fått et solid hopp i sin kvinneandel (fra 18 til 27 prosent) blant vernepliktige som rykket inn i henholdsvis 2015 og sommeren 2016. Det er ikke bare kvantiteten kvinner som gir grunn til entusiasme, også kvaliteten er solid.
Det er ikke bare kvantiteten kvinner som gir grunn til entusiasme, også kvaliteten er solid
Annonse
Men så var det det med laurbær: Forsvaret har nå en gylden mulighet. Hvis de dyktige jentene som nå er inne føler seg ivaretatt, vil kvinneandelen øke oppover i gradene også. Da oppnås vinn-vinn. Motsatt kan man få en nedadgående spiral hvis litt for mange jenter vender hjem med vond smak i munnen. Det kan være på grunn av trakassering, at de ikke fikk de oppgavene de fortjente, eller hele tiden måtte mase seg til utstyr og antrekk som passer.
Det kan være på grunn av trakassering, at de ikke fikk de oppgavene de fortjente, eller hele tiden måtte mase seg til utstyr og antrekk som passer
Det samme doble inntrykket har vi med hensyn til seksuell og annen trakassering og overgrep mot jenter. Vi kan glede oss over en liten nedgang i målte uønskede hendelser i vernepliktsundersøkelsene. Vi kan også glede oss over at undersøkelsen holder en høyere metodisk standard, og ikke minst er det bra at man måler dette. Nærliggende arbeidsplasser og utdanningssteder – vi tenker særlig på videregående skoler og universiteter og høgskoler – har definitivt noe å lære av Forsvaret der.
Historier om trakassering og overgrep skal rett til topps skal man ha forebyggende effekt
Ulla-Britt Lilleaas er forsker/professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo
Dag Ellingsen er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus
Det var mye om likestilling, forhindring av uønskete hendelser og annet som interesser oss kjønnsforskere. Men hvordan går det med forsvarsevnen? Andre er på de fleste områder bedre egnet enn oss til å svare på det. Men en ting er vi sikre på: Forsvaret som moderne organisasjon med innslag av kunnskapsvirksomhet vil ha åpenbare fordeler av å rekruttere flere fra det som har gått fra å bli omtalt som det svake til å bli det smarte kjønn. Vi har også tro på at et legitimt forsvar er nødvendig for effektiviteten – for eksempel ved å være et mer mangfoldig sammensatt forsvar og slik avspeile det samfunnet vi lever i og vil forsvare. Ellingsen, Dag and Ulla-Britt Lilleaas. «Gender Equality in the Norwegian Armed Forces.» ABM-media, Oslo. 2017 Lilleaas, Ulla-Britt og Dag Ellingsen (2014). Likestilling i Forsvaret. Fortropp, baktropp og kamparena. Cappelen Damm Akademisk, Oslo.
