Forsvarsdepartementet har avslått å kommentere dette innlegget, på forespørsel fra Forsvarets forum.
Sensommerens store «snakkis» har være den såkalte «Irangate», eller «Sandberg-saken», om man vil. I kjølvannet av denne saken kom det også for en dag at Forsvarsdepartementet (FD) fant det betimelig å leie ut et lokale på Akershus festning til den iranske ambassaden i februar. Spørsmålet som har blitt stilt, er hvorfor departementet leide ut til iranerne. Tenkte de seg i det hele tatt om?
La oss først snu det hele på hodet og spørre:
Hvorfor skal Irans ambassade leie et lokale inne på militært område – for å feire nasjonaldagen?
Det finnes mange lokaler i Oslo som er like godt eller endog mer velegnet til slike arrangementer. Det er vanskelig å tenke seg at stedet er tilfeldig valgt av iranerne. Så, hvilke motiver kan vi tenke oss at iranerne kan ha hatt for å bruke Akershus festning til å feire Ayatollah Khomeinis maktovertakelse i 1979? Her er noen av de mest tenkelige:
1. Propaganda: Det første mulige motivet er selvsagt, slik flere har vært inne på, det rent politiske aspektet. Autoritære regimer har en hang til symbolisme vi i Vesten kan ha vanskelig for å forstå. Å feire denne dagen i lokaler disponert av Forsvarsdepartementet vil i Teheran kunne tolkes som at norske myndigheter gir sin varmeste omfavnelse og «endorsement» av det teokratiske og sterkt undertrykkende iranske regimet.
Ja vel, vi er fortsatt med på atomavtalen med Iran, vi har diplomatiske forbindelser – men det er et besynderlig valg av Forsvarsdepartementet å godkjenne slik bruk når vi vet at forsvarsminister Frank Bakke-Jensen kanskje ikke vil invitere Putin til Kirkenes neste år. I 2019 er det som kjent 75 år siden frigjøringen av Finnmark, der russiske soldater og offiserer ga sitt liv for Norge. Det ville faktisk vært mer naturlig å leie ut et lokale på Akershus festning til den russiske ambassaden enn til iranerne, gitt vår felles historie under andre verdenskrig. Men dét ville jo vært fullstendig utenkelig, ikke sant? La oss også legge til at den internasjonale holocaustdagen i januar tradisjonelt markeres med arrangementer på Akershus festning. Igjen er det russerne: 27. januar 1945 frigjorde de Auschwitz-Birkenau. Hold den tanken.
Det er et besynderlig valg av Forsvarsdepartementet å godkjenne slik bruk når vi vet at forsvarsminister Frank Bakke-Jensen kanskje ikke vil invitere Putin til Kirkenes neste år
2. Test av det norske sikkerhetsregimet. Når vi kjenner resten av historien, er det da så utenkelig at iranerne ville foreta en test av det norske «førsteforsvaret»? Ved å rette en forespørsel til Forsvarsdepartementet om å leie lokale på Akershus festning, slenger de samtidig en kanarifugl inn i kullgruva. Om iranerne hadde fått nei, ville de kanskje ha resonnert seg fram til at avslaget ikke bare var symbolsk fra norsk side – det mest sannsynlige ville rimeligvis være at sikkerhetsmyndighetene hadde sagt nei også.
For iranerne var «ja» fra Forsvarsdepartementet kanskje et signal om at det var relativt trygt å bevege seg til neste felt i et eventuelt etterretningsspill mot Norge. Vi vet at det «offisielle Norge» var representert på embetsnivå, men i dag vet vi at regjeringens egen Per Sandberg også var tilstede på arrangementet – sannsynligvis med mobilen i lomma. Nå vet vi også følgende: Sandberg hadde på slutten av året før deltatt på et møte i en norsk-iransk «vennskapsforening». I februar deltok han altså på arrangementet på Akershus festning, før han gjennom senvinteren og våren deltar på ytterligere arrangementer og blir kjæreste med Bahareh Letnes. I juli dukker han opp i Iran med Letnes – og PST trykker på «den store knappen».
3. Propaganda til «indre bruk»: Angivelig skal champagnen ha strømmet i Kreml da storspionen Stig Wennerström var en av ti offiserer som bar arveprins Gustav Adolfs kiste til gravstedet i 1947. For de kommunistiske lederne var infiltrasjon av monarkiet den ypperste infiltrasjon. Wennerström var adjutant for arveprinsen, den kommende regenten, i flere år. Å «ta monarki-kapitalistene» på hjemmebane var en direkte fortsettelse av tsarfamiliens fall i Russland.
Med tanke på den svært intense etterretningskrigen Iran og Israel kjemper nå, er det liten grunn til å tro at iranerne ligger så alt for langt etter
Uten sammenlikning for øvrig, men like fullt: Det har vært mye snakk om Per Sandbergs mobiltelefon og hvorvidt den har blitt hacket. Vi kan – helt spekulativt – tenke oss muligheten for at Sandberg mobiltelefon første gang ble hacket i festlokalet på Akershus festning, og ikke i Iran – midt i hjertet av det norske Forsvaret. Det ville i så fall blitt feiret som en stor etterretningsseier i Teheran. Sandberg selv spurte i Morgenbladet om en iPhone kan hackes. Svaret gir dessverre seg selv. Israelske NSO Group er «verdensmestere» i iPhone-hacking. Med tanke på den svært intense etterretningskrigen Iran og Israel kjemper nå, er det liten grunn til å tro at iranerne ligger så alt for langt etter. De trenger nok ingen falske basestasjoner for å overta en mobil som i flere timer befinner i et lokale de selv har kontroll på. Kanskje er Akershus festning begynnelsen på Sandberg-saken, mens Iran-ferien er klimakset – ingen vet.
4. Muligheten for direkte sikkerhetsbrudd. Sjefen for FSA, Hans Kristian Herland, uttrykte forbilledlig at utleie til iranerne byr på «uante muligheter for sikkerhetsbrudd», blant annet kan avlyttings- og overvåkningsutstyr plantes. (Spesielt interesserte kan jo lese om «The thing», ikke filmen, men «vennskapsgaven» som ble gitt til George Kennan, den amerikanske ambassadøren i Moskva). FSA ble aldri forespurt av Forsvarsdepartementet om utleien i februar. La oss håpe at de har fått jobben med å rydde opp.
Torsdag 30. august skal Akershus festning huse Forsvars- og sikkerhetsindustriens forenings (FSI) årlige minimesse. Iranerne er jo passelig interesserte i teknologi. Vi vet også fra tyske rettssaker i forbindelse med opprullinger av iranske spionringer, at iranerne systematisk har arbeidet med å kartlegge jødiske/israelske mål og «myke mål», bygninger og personer, som kan «tas ut» som gjengjeldelse dersom landet skulle havne i krig med Israel og/eller Vesten. Og ja, Akershus festning kan fint være et tenkelig mål. I hvor mange år har Holocaustdagen blitt feiret der? I tillegg foregår det en rekke arrangementer i egen forsvarsdepartement- og forsvarsregi der, endog i «alliert regi». Det er vel noen på Stortinget som snakker litt om objektsikring om dagen?
FSA ble aldri forespurt av Forsvarsdepartementet om utleien i februar. La oss håpe at de har fått jobben med å rydde opp
Hele Sandberg-saken bærer preg av at norske myndigheter og sikkerhetstjenester har sovet nokså godt i timen. Forsvarsdepartementets utleie av lokalet på festningen ser ut til å passe godt inn i det mønsteret. Selv om Iran har vært nevnt sammen med Russland og Kina som de største etterretningstruslene av PST og E-tjenesten, virker det ikke som om dette har gått helt inn likevel. Vi trenger ikke lete lenge for å finne informasjon om omfattende iransk etterretningsaktivitet i Europa – ja, store deler av kloden. I Tyskland regner BfV iranerne for å være nest mest aktive, hakk i hæl på russerne.
Det arbeider anslagsvis 30 000 personer i MOIS, den iranske etterretningen. Det gir et visst bilde av omfanget. Den europeiske etterretningsvirksomheten skal angivelig være styrt fra tredje etasje i den iranske ambassaden i Wien. Agenter i Norge trenger altså ikke føringsoffiserer på ambassaden i Oslo. Høres det ut som en blåkopi av den sovjetiske «illegale» etterretningsvirksomheten i mellomkrigstiden? Legg på vennskapsforeninger, tomme frontselskaper og systematiske budskap om «fred og forsoning». Det hele kan være velment eller det kan være tatt rett ut av russernes gamle «playbook» for subversjon. Et eller annet sted har vel iranerne lært «tradecraft» av mesterne selv. Godt sikkerhetsarbeid handler om å tenke det verst tenkelige, ikke å «by på seg selv.»
Svaret de har gitt, er lett gjenkjennelig «god-dag-mann-økseskaft», slik alle som har jobbet i regjeringsapparatet har kokt sammen selv utallige ganger i løpet av et yrkesliv
Hva Forsvarsdepartementet tenkte på da de leide ut et lokale på festningen for å feire Khomeinis overtakelse av Teheran, er ikke godt å si. Svaret de har gitt, er lett gjenkjennelig «god-dag-mann-økseskaft», slik alle som har jobbet i regjeringsapparatet har kokt sammen selv utallige ganger i løpet av et yrkesliv. Kanskje turte de ikke å gjøre seg upopulære.
Godt sikkerhetsarbeid handler også nettopp om å tørre å gjøre seg upopulær, om enn i diplomatiske vendinger– og tørre å berøre svært ømtålige problemstillinger, noe SMK og PST ser ut til å ha funnet ut litt for sent i relasjonen mellom Per Sandberg og Bahareh Letnes. At iranerne har blikket på Norge, trenger man nok ikke jobbe i Nydalen eller på Lutvann for å skjønne nå. Spørsmålet om hva iranerne skulle med Akershus festning, er foreløpig ubesvart. Men noe var det helt sikkert? De er ikke et småsurrete foreldrepar som er litt sent ute med å bestille lokale til avkommets konfirmasjonsfeiring, og så i desperasjon ender opp med Akershus festning. Spørsmålet er hva Forsvarsdepartementet gjør neste gang iranerne ringer. Det tryggeste er kanskje å booke et annet arrangement 8. februar allerede nå. Nå kan Forsvarsdepartementet i hvert fall skylde på FSA og PST.
