Nyheter
Nato om droner, KI og «russisk terging»:
– Et teknologikappløp
Assisterende generalsekretær for Cyber and Digital Transformation i Nato mener hybridkrig har forverret trusselbildet markant.
– Vi er i en tid hvor ny teknologi, som vi for ti år siden trodde tilhørte en fjern fremtid, gjør en konkret forskjell i dag.
Det sier Jean-Charles Ellermann-Kingombe, assisterende generalsekretær for Cyber and Digital Transformation i Nato.
Med Forsvarets forum snakker han om hvordan teknologisk utvikling og hybridkrig påvirker dagens trusselbilde.
Krigen i Ukraina har vist hvor effektive droner kan være på slagmarken, både til å ødelegge viktig infrastruktur og til å ta liv.
Den siste tiden har også vist potensialet droner har til å kutte infrastrukturen milevis fra der krigen befinner seg, ved å blant annet stenge luftrom i Skandinavia gjentatte ganger.
Det er usikkert hvem som står bak den mulige droneflyvningen ved flyplassene i Danmark og Norge, og slik situasjonen er nå, utgjør droner både en materiell og økonomisk trussel, mener Ellermann-Kingombe.
– Det er et misforhold mellom å skyte droner ned, som kanskje koster 5000 kroner eller 5000 dollar å lage, med missiler som kan koste opp til en million dollar, sier han.
Forsvaret mot hybridkrig må innoveres ytterligere, mener Ellermann-Kingombe, men det koster.
«Russisk provokasjon»
Helt siden Natos opprettelse i 1949 har artikkel fire blitt utløst ni ganger. I løpet av to uker i september i år har artikkelen blitt utløst to ganger.
Begge gangene var et resultat av russisk krenkelse av Nato-alliert luftrom.
Utenriksminister Espen Barth Eide har tidligere uttalt at disse hendelsene er en form for russisk provokasjon.
I Polen endte de med å skyte ned russiske droner.
Denne typen provokasjon, som har blitt hyppigere, mener Ellermann-Kingombe er en medvirkende årsak til et markant forverret trusselbilde.
Siden krigen i Ukraina har droneteknologien blitt utviklet voldsomt.
– Det blir vi også nødt til å forholde oss til. Trussel med droner er noe som vi konfronterer, sier han.
– Ønsker Nato å eskalere dette?
– Nato har ikke noe formål om å eskalere for eskaleringens skyld. Vi har et formål om å være så håndfaste og så klare i vårt forsvar av Nato og Natos beboere, sier Ellermann-Kingombe.
Må innovere
For å holde tritt med angrepstrusselen mener den assisterende generalsekretæren at motsvaret må komme raskt, men også må være økonomisk hensiktsmessig.
– Vi har en interesse for å utvikle løsninger som motsvarer trusselbildet, sier han.
Men for å få det til, mener han at Nato-landene må ta mer finansiell risiko for å tvinge fram hurtigere innovasjon.
– Ukraina har vist oss hvor hurtig ukrainerne kan innovere, men tilsvarende også hvor hurtig russerne kan.
Innen 2035 skal alle Nato-landene investere fem prosent av landets BNP til å styrke landets forsvarsstyrke.
– Befinner vi oss i et våpenkappløp?
– Det blir investert massivt i hvem som hurtigst utvikler nye droner eller muligheter som kunstig intelligens (KI) tilbyr, så det er et kappløp – et teknologikappløp, sier Ellermann-Kingombe.
Kunstig intelligens
Slik krigføring har utviklet seg, er det flere «usynlige aktører» på slagmarken. Fremkomsten av FPV-droner er dominerende, og den assisterende generalsekretæren trekker også frem KI som et forsvarsmateriell med stort utviklingspotensiale.
Han vektlegger særlig evnen KI har til å håndtere og bearbeide store mengder data.
– Det vi ser nå med droner og med sensorer i kabler og vindmøller – altså i hele samfunnet vårt – er enorme mengder med data. Det vil det også være ute på en slagmark.
– Vi ser i Ukraina at man lykkes med KI-understøttede løsninger, at det reduserer beslutningstiden fra målutpeiling til beslutning med 90 prosent, sier Ellermann-Kingombe.
Ifølge Pranay Vaddi, seniorforsker ved MITs senter for politikk innen kjernefysisk sikkerhet, kan KI-drevne våpensystemer også bidra til økt presisjon i presisjonsskyting, uttalte han under WMD Risk Reduction Science and Policy Forum.
– Kunstig intelligens kan bidra til at militære styrker unngår feilskyting eller sivile tap, ved å redusere risikoen for menneskelige feil og tekniske problemer, sa Vaddi.
