Slik er Forsvarets investeringsplan fordelt på forsvarsdomenene

Forrige uke la Forsvarsdepartemenet fram sin plan for «Framtidige anskaffelser til forsvarssektoren 2021–2028». De planlagte prosjektene er foreløpig ikke fullt ut godkjent. Det vil derfor være knyttet en viss usikkerhet til om prosjektet vil bli gjennomført.

Oversikten gir likevel en god pekepinn på materiell som prioriteres for Forsvaret i årene fremover.

Slik fordeles investeringene på de ulike forsvarsdomene:

Over 10 milliarder til stridsvogner

Der legges det opp til store investeringer i materiell til landmakten. Viktige satsingsområder er kapasiteter i forbindelse med etableringen av Finnmark landforsvar, styrking av brigadesystemet med ytterligere mekanisering, samt å etablere et tilfredsstillende kampluftvern.

Anskaffelse av en ny, moderne stridsvognkapasitet med tilhørende infrastruktur vil ha starte opp i slutten av perioden.

For å opprettholde stridsvognkapasiteten frem til nye stridsvogner leveres fra 2025 gjennomføres det levetidsforlengelse av de eksisterende Leopard 2 A4.

Les mer: Nye stridsvogner fra 2025

Brigaden skal videreutvikles til fire mekaniserte bataljoner, alle med en moderne stridsvognkapasitet.

Antall stridsvogner er ikke endelig fastsatt, men det blir anslått å koste 10-15 milliarder kroner.

Det er allerede anskaffet et nytt 155 mm artillerisystem. Dette består av 24 K9-skyts med seks tilhørende K10 ammunisjonskjøretøy. Anskaffeselse av nye artillerilokaliseringsradarer pågår.

Videre er det planlagt å få på plass langtrekkende presisjonsild for Hæren i slutten av perioden. En rekke støttekjøretøy basert på Leopard- eller M113-skrog fornyes for å understøtte den mekaniserte strukturen.

Feltvogner og lastevogner skal erstattes etter hvert som dagens vogner når sin tekniske levetid og vil foregå i hele perioden.

Samlet sett innebærer dette at hovedmateriellet i Hæren, med unntak av ny stridsvognkapasitet, i vesentlig grad er modernisert eller i ferd med å moderniseres, ifølge investeringsplanen.

I tillegg styrkes hærens avdelinger i Finnmark støttes med bærbart luftvern og ingeniørressurser. Soldatutrustning som personlig bekledning, håndvåpen, personlig beskyttelse, optikk og nattkapasitet skal også øke stridsevnen.

Luftforsvaret med størst bit av kaken

Oversikten viser at det er luftdomenet som får den største delen av planlagte investeringer med nærmere 35 prosent.

Anskaffelse av nye kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og våpen vil ferdigstilles i perioden frem til 2028. Dette omfatter også infrastruktur som er under etablering på Ørland og Evenes. Fremtidige oppgraderinger av F-35-systemet vil starte opp i slutten av perioden og foregå ut over 2028.

Konstruksjonen av nye maritime patruljefly av typen P-8A Poseidon er allerede igang. Nylig ble skroget til det første norske maritime overvåkingsflyet levert fra Spirit Aerosystems i Kansas til Boeings fabrikk i Renton, Washington, hvor monteringen av selve flyet foregår.

Forsvarsmateriell er ansvarlig for anskaffelsen og mottakskontrollen av de nye flyene. Det første ferdige flyet skal etter planen overføres til Luftforsvaret i begynnelsen av 2022.

C-130J transportfly videreføres i perioden med nødvendige oppgraderinger.

Spesialstyrkene og Hæren får også ny helikopterkapasitet. Oppstart av dette planlegges midt i perioden.

Første ubåt leveres i 2029

For Sjøforsvaret er den klart største investeringen knyttet til nye tyske ubåter av typen 212CD (Common Design).

Med en total kostnadsramme på 45 milliarder kroner, er kjøpet av nye ubåter blant de største forsvarsinvesteringene i Norge noen gang.

Den første nye ubåten planlegges levert i 2029. Ubåtleveransene ferdigstilles midt på 2030-tallet. For å opprettholde en ubåtkapasitet frem til da iverksettes det ytterligere levetidsforlengende tiltak for Ula-klassen.

For fregattene planlegges det med en midtlivsoppdatering med oppstart midt i perioden, med mulighet for å iverksette kritiske sikkerhetsoppdateringer tidligere. NH90 maritime helikoptre oppdateres mot slutten av perioden for å kunne operere effektivt i samvirke med allierte også i fremtiden.

Et tilstrekkelig antall Skjold-klasse korvetter skal videreføres frem mot 2030. Dagens minerydderfartøyer erstattes med ny minemottiltakskapabilitet basert på modulære og autonome systemer midt i perioden.

KV Svalbard og KV Harstad får gjennomført nødvendige oppgraderinger og levetidsforlengelse i perioden. Fartøyene i indre kystvakt planlegges oppdatert midt i perioden.

Det norskutviklede Naval Strike Missile videreføres som hovedvåpen innenfor overflatekrigføring, og i samarbeid med Tyskland utvikles et nytt sjømålsmissil (Future NSM) for levering fra 2035.

Cyberforsvaret med ansvar for militære skytjenester

Innenfor cyberdomenet vil investeringene i hovedsak rettes mot tiltak som bidrar til å styrke Forsvarets IKT.

Investeringene vil modernisere og ta frem nye IKT-løsninger innenfor områdene kampnær IKT, militær anvendelse av skytjenester, sammensatt IKT, applikasjoner, kommunikasjonsinfrastruktur, geografiske tjenester, informasjonssikkerhet og annen IKT.

Les mer: – Cyberforsvaret er viktigere enn noen gang

Åtte prioriterte områder for samarbeidet med forsvarsindusti

Norsk forsvarsindustri er involvert i flere av prosjektene som beskrives i planen for fremtidig anskaffelser. I mars presenterte regjeringen presenterte sin forsvarsindustrielle strategi gjennom stortingsmeldingen «Samarbeid for sikkerhet – Nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar».

Åtte teknologiske kompetanseområder angir prioriteringen i det strategiske samarbeidet mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien.

Disse er:

1. Kommando-, kontroll- og informasjonssystemer

2. Systemintegrasjon 3. Autonome systemer

4. Missilteknologi 5. Undervannssensorer

6. Ammunisjon, siktemidler, fjernstyrte våpenstasjoner og militært sprengstoff

7. Materialteknologi spesielt utviklet og/eller bearbeidet for militære formål

8. Levetidsstøtte for militære land-, sjø- og luftsystemer

Den første oversikten over Framtidige anskaffelser til forsvarssektoren ble utgitt i 2009.

Siste versjon tar for seg en perioden 2021-2028 og viser hvilke materiellområder som prioriteres for å styrke Forsvaret i årene fremover.