– Noen ganger trenger vi sterk politisk styring

«Det er etter regn fuglene synger» skrev Bjørnstjerne Bjørnson i stykket «En fallitt», skuespillet som var hans første internasjonale suksess. For mange ansatte i Forsvaret kom nok Svendsen-utvalgets konklusjoner som en kald regnskur.

Men fuglene begynte raskt å synge igjen, og nå pågår debatten i Forsvarets forum noe forsvarsministerens mener er bra.

Det er ikke til å legge skjul på at Svendsen-utvalgets konklusjoner ble svært godt mottatt i NTL Forsvar og blant våre medlemmer. Her bekreftes en rekke forhold som NTL over tid har prøvd å sette på dagsordenen.

Det viktigste med rapporten er imidlertid at den gir Forsvaret en mulighet for å utvikle seg i riktig retning ved å la kompetanse være styrende for fremtidig tilsetting, rekruttering og styrkeproduksjon.

Spille dem gode

Vår rolle blir nå å spille Forsvarsdepartementet gode slik at det kan iverksettes tiltak som svarer på de funnene Svendsen-rapporten peker på, og som gir faktiske endringer i Forsvaret og de andre etatene i sektoren. Her er NTL Forsvar helt på linje med Johan Hovde i Parat forsvar som mener dette ikke må bli en profesjonskamp, selv om debatten er ferd med å bli nettopp det.

Jeg er også enig med Jens Jahren i BFO at det er et skrikende behov for høyere kompetanse innen Forsvaret organisasjon, både på militær og sivil side. Det er blitt meget synlig i disse krisetider at den digitale kompetansen er svært lav hos sentrale medarbeidere.

Spørsmålet nå er hvordan vi løser utfordringen ved å rekruttere kompetente arbeidstakerne, beholder dem over tid og samtidig sørger for at Forsvaret løser sitt samfunnsoppdrag.

Riste i kulturen

En av mine tidligere sjefer uttalte under en tung omstilling at det å riste i kulturen i organisasjonen jevnlig kan være positivt. Som fagforeningsmann var jeg den gang ikke enig, men i ettertid ser jeg at hun hadde et poeng.

I Forsvaret er det mange store kulturelle barrierer som må overvinnes. Noen ganger er de for sterke til å overvinnes og da kreves det sterk politisk styring for å få effekt.

At det å endre personellstrukturen har stor motstand er jeg ikke i tvil om, og standpunktet farges nok mye av hvor man selv står og de erfaringer man selv har. Jeg ble derfor oppriktig glad da jeg leste leserinnlegget til Anne-Margrete Bollmann som evner å anerkjenne andre profesjoners kompetanse, helt uten harselering. Hun har rett når hun skriver at gårsdagens løsninger ikke vinner den neste krigen. Verden blir mer og mer digitalisert med den konsekvens at statlige institusjoner stadig oftere blir utsatt for digitale angrep. Det er ikke uten grunn at en av de viktigste satsingsområdene i Forsvaret for tiden er innen Cyberdomenet med eksempelvis digitalt grenseforsvar.

Her er det et skrikende behov for høy spesialisert sivil kompetanse som ikke utdannes internt i Forsvaret.

Legitime mål

Harald Høiback skriver i et innlegg at «Det er en foruroligende tanke om man i framtiden må til Forsvarets museer for å bli fortalt hvorfor vi har et militært forsvar».

Jeg vil imidlertid snu på uttalelsen og si at det er foruroligende om man tror fremtidens kriger kun vil kjempes på slagmarken. At verden har endret seg trenger man ikke å gå på museum for å få med seg. Kriger forandrer seg også, og forholdet mellom krise og krig er stadig mer utvasket. Som Bollmann så korrekt beskriver så er det en myte at sivilt ansatte i Forsvaret ikke er legitime mål i krise og krig.

Til og med sivilt ansatte blant våre strategiske partnere kan være legitime mål.

I Svendsen-utvalget peker man på større mangfold og økt kompetanse som de viktigste elementene for Forsvaret i fremtiden. Forsvaret må både ha vilje og evne til å ansette de mest kompetente medarbeiderne innenfor de rammene som er til rådighet.

Les også:

– Kan løse enkelte av Forsvarets utfordringer

Forsvarsdepartementets instruks for personellforvaltning i underliggende etater pålegger allerede Forsvaret å ansette sivilt personell der det er mulig og militært personell hvor det er nødvendig. Viljen til å gjøre endringer for å imøtegå disse føringene er imidlertid lav.

Dette ser man tydelig i det pågående stillingsmatrisearbeidet i KKT-prosjektet, hvor sivile stillinger med klare behov for høyere formell utdanning omgjøres til militære stillinger i kategorien OR 2-4.

Kanskje det da kreves sterkere overordnet styring?

Militær kompetanse

Jeg er enig med innlegget til Ragnhild Paulsen i Luftforsvarsstaben om at det må gis nødvendig militær kompetansepåbygging til sivilt personell i tilfelle eventuell utøvelse av militær makt.

Normalt sett skal de som sitter i sivile stillinger fortsette å utføre de samme arbeidsoppgavene i krise og krig, men militær kompetanse kan også være nødvendig for å kunne ikle seg uniform ved et væpnet angrep. Et konstruktivt forslag fra NTL Forsvar er at rekruttskolene jevnlig tilbyr utdanning til sivilt personell etter tiltredelse.

På den måten sikrer man at kvalifikasjonsprinsippet følges og at forsvaret ansetter de beste talentene innen ulike fagfelt. Forsvaret vil på denne måten rekruttere ferdig utdannet personell med interesse og talent innen fagfeltet, og som har vilje til å bosette seg på arbeidsstedet. Samtidig sørger man for at militært personell blir disponert i de riktige stillingene hvor det er nødvendig med ytterligere kompetanse innen militære disipliner. NTL Forsvar sitt håp er at våre og andre organisasjoners innspill vil føre til reelle endringsprosesser i tråd med anbefalingene fra Svendsen-utvalget.

Gjør vondt

I skuespillet «En fallitt» var tematikken sannhet. Bjørnson sin konklusjon var at verken individer eller samfunn kan fungere hvis de ikke er sanne mot seg selv og andre. Sannhet gjør vondt, men den renser og endrer.

Skuespillet gikk over fra mulig tragedie til komedie, noe vi ikke har råd til i Forsvaret.

Spørsmålet om det er vilje til å skape en ny kultur hvor kompetansen blir styrende for våre tilsettingsprosesser.