Russisk påvirkningsforsøk på valg: – Vi står ganske svakt
For første gang har det blitt avdekket et utenlandsk forsøk på å påvirke det norske valget. Forsker mener Norge mangler mekanismer for å fange opp informasjon på nett som kan true norske interesser.
HACKING: En pro-russisk hackergruppe gjennomførte en kampanje i forbindelse med forrige stortingsvalg i Norge. Bildet er et illustrasjonsfoto.Foto: Kacper Pempel
FFI har i samarbeid med flere analysert 22 millioner innlegg og kommentarer på sosiale medier. Målet har vært å kartlegge om utenlandske aktører prøvde å påvirke nordmenn i forbindelse med stortingsvalget i 2025.
Annonse
Rapporten som oppsummerer resultatene viser at både Russland og Kina er mer interesserte i Norge enn tidligere. Begge har hatt en betydelig oppgang i å produsere innlegg og kommentarer rettet mot Norge.
– Det har blitt veldig kaotisk og mer uoversiktlig enn noensinne å forsøke å forstå hva som er påvirkningsforsøk på nett, sier Eskil Grendahl Sivertsen, spesialrådgiver ved FFI.
Avdekket påvirkningsforsøk mot stortingsvalget
Forskerne har for første gang klart å avdekke et påvirkningsforsøk direkte rettet mot valggjennomføringen.
En pro-russisk hackergruppe gjennomførte en kampanje under knaggen #OpNorway. Der ble aktivitet på sosiale medier kombinert med angrep mot blant annet Høyres nettsider like før valget.
– De kobler den selv eksplisitt til valget i Norge. Vi vurderer at den ikke hadde noen effekt på valget. Det er den første gangen at vi har funnet en russisk aktør som sier den gjennomfører aktivitet rundt valget, sier Sivertsen.
FFI: Eskil Grendahl Sivertsen er spesialrådgiver ved FFI og en av forskerne bak rapporten.Foto: Gorm Kallestad, NTB
Fremstiller Norge som «russofobt»
FFI-rapporten viser at russiske aktører økte omtalen av Norge med 55 prosent det siste året.
Innholdet i innleggene og kommentarene var ofte rettet mot å undergrave støtten til Ukraina og fremstille Norge som «russofobiske».
– Vi ser en klar trend der Russland blir mer og mer opptatte av Norge, sier Sivertsen.
Rapporten viser frem flere eksempler for å belyse trusselbildet på nett.
Blant annet hva som skjedde da det russiske skipet «Ursa Major» forliste. Hendelsen ble skapt om til en historie om at Norge nektet å redde druknende russere. Denne fortellingen ble spredt globalt, skriver forskerne.
Forskerne understreker at påvirkning handler i stor grad om å undergrave tilliten til institusjoner, medier og politikere generelt.
– En tydelig strategi fra Russland sin side er å undergrave tilliten i og mellom land i Vesten. Det er en del av en langsiktig strategi om å svekke vestlig samhold og demokratier fra innsiden, sier Sivertsen.
Kina: Positiv omtale av eget land
Kinesiske aktører økte ifølge rapporten omtalen av Norge med 33 prosent. Mye av dette innholdet er også produsert på norsk.
PÅVIRKNING: Illustrasjonsfoto. Antall påvirkningsforsøk fra Russland og Kina rettet mot Norge har økt betydelig det siste året.Foto: Thomas Winje Ijord, NTB
Sivertsen sier at Kina har en annen påvirkningsstil enn Russland i møte med Norge.
– Kina er mer opptatt av å posisjonere seg selv og få positiv omtale. Fremstille seg selv som en attraktiv partner, reisemål og lignende, sier han.
Mangler overvåkningsorgan
Sivertsen mener Norge per i dag har for dårlig situasjonsforståelse rundt informasjon på nett. Vi er ikke godt nok rustet til å fange opp informasjon som kan true norske interesser tidlig, sier han.
– Det ansvaret ligger på norske myndigheter å finne ut av, sier forskeren.
Tips oss!
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Sivertsen sier det er flere aktører i Norge som har ansvar for denne type aktiviteter og peker på PST sitt nylig utvidede mandat for å avdekke påvirkningsforsøk. Etterretningstjenesten har et ansvar for å avdekke utenlandske påvirkningsforsøk som truer norske interesser, men utenfor Norge.
– På nett blir det vanskelig, for hva er utlandet og hva er Norge? spør forskeren.
Fragmentert ansvar
Per i dag har hver sektor ansvar for å avdekke og håndtere utenlandsk påvirkning, sier Sivertsen.
– Da står vi ganske svakt. Vi kan ikke forvente at hvert enkelt departement skal kunne håndtere dette, sier han.
Forskeren ser til Sverige, der de har opprettet en egen, overordnet etat med ansvar for å verne ytringsrommet mot utenlandsk påvirkning. De går offentlig ut når de avdekker utenlandske påvirkningsforsøk og ulike aktører kan også få bistand til å håndtere trusler, sier Sivertsen.
– Vi har de samme behovene i Norge, så hvordan skal vi løse dette? avslutter forskeren.