Tysk mannskap vil kunne seile på Norges nye ubåter

HAAKONSVERN (Forsvarets forum): – De fortalte at det går etter planen, så det skal bli klart til den første ubåten kommer, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) til Forsvarets forum.

Onsdag reiste Sandvik til Sjøforsvarets hovedbase i Bergen for å høre hvordan det går med vedlikeholdsanlegget for Norges nye ubåter.

Den første 212CD-ubåten til Norge skal etter planen leveres i 2029. Da skal også fasilitetene på Haakonsvern være ferdigstilt.

Med Canada og Tyskland på laget, blir Norge en del av en av verdens største konvensjonelle ubåtflåter, forteller Sandvik.

Samtidig åpnes også dørene for et nytt type samarbeid mellom de tre landene.

Tyskere på norske ubåter

En viktig del av ubåtprosjektet er nemlig at de skal være så like som mulig. Slik kan personellet øve og drive vedlikehold sammen, ifølge forsvarsministeren.

– Jeg var om bord i en tysk ubåt, som var på besøk i Trondheim, og der sto alt på tysk. I de nye ubåtene er alt på engelsk. Det skal være så likt at personellet skal kunne trenes sammen.

– De skal ha kompetansen til å seile sammen. En tysker vil kunne være med på å seile en norsk ubåt, legger han til.

Hovedanlegg for Tyskland

Det er tyske ThyssenKrupp Marine Systems (TKMS) som bygger 212CD-ubåtene, hvor CD er en forkortelse for common design. Den planlagte fordelingen er seks til Norge, seks til Tyskland og opp til tolv til Canada.

Kapasiteten på Haakonsverns vedlikeholdsanlegg skal imidlertid være ni ubåter. Fasilitetene til Bergen blir derfor en vesentlig del av tyskernes ubåtflåte.

Ifølge prosjektleder for byggeprosjektet, Lars Hjelmeland i Forsvarsbygg, blir det hovedvedlikeholdsanlegget for både Tyskland og Norge.

– De vil bruke det like mye som oss. Når ubåtene ligger til vedlikehold, vil man i utgangspunktet ikke se om de er norske eller tyske. De er identiske, og det er litt av poenget, sier Hjelmeland.

At den planlagte kapasiteten ved anlegget ble utvidet fra seks til ni ubåter, har ført til en kostnadsøkning på 5,8 milliarder kroner. Den totale rammen for ubåtfasilitetene er i dag derfor 9,63 milliarder kroner. 

Ikke ferdige når de leveres

Sandvik selv beskriver de nye 212CD-ubåtene som «de stilleste som finnes». Samtidig understreker han at de skal videreutvikles når de først kommer på plass.

– Vi er tre veldig teknologisk avanserte nasjoner med stor industrikapasitet, spesielt i Tyskland og Canada, som skal videreutvikle dem. Det er viktig at de oppdateres gjennom levetiden, sier forsvarsministeren.

Han ramser opp andre fartøy Forsvaret kjøper, som fregatter og andre standardiserte fartøy, og sier at de må utvikles mot nye trusler når de ankommer.

– Forskjellen på Europa og USA er at vi har ørten ulike standarder. USA har ganske få. Det betyr at en dame fra Michigan kan seile på den samme fregatten som en mann fra California.

– Jo flere som standardiserer med samme type utstyr, jo bedre blir det, sier han.

Les også

CANADA

Norge vil avgi ubåt til Canada

Ubåter

– Det er en kjempenyhet

materiell

Tyskland kjøper flere missiler av Norge