Forfatterne svarer: Overraskelsen var stor da vi leste anmeldelsen

Både underveis i skrivearbeidet og etter at bind 1 av Stay Behind (SB) ble utgitt, har vi fått mange rosende tilbakemeldinger fra ulike lesere. De finner alle boka meget lettlest og godt strukturert. Flere har etter å ha studert boka nøye, gitt uttrykk for at Forsvaret burde være stolt av det SB stod for under den kalde krigen.

Det var selvsagt prisverdig av redaksjonen at vi fikk anledning til motsvar om et par uvesentlige punkter i vår bok, punkter som Asgeir Ueland gjør et stort nummer av i bokanmeldelsen. Verst er det at anmeldelsen beskylder oss for å plagiere det Sjue og Bye har skrevet om en SB-øvelse.

Dette tilbakeviste vi ved å peke på at vår framstilling inneholder langt flere detaljer. På tross av det, holder anmelder Ueland fortsatt fast på at vi har plagiert noe som ikke står på trykk i Sjue og Byes bok.

Overraskende

Det er også ille at bokanmelderen gir leserne inntrykk av at han er den eneste som har kunnskap om Norwegian Naval Independent Unit; det er han så langt fra. Selvsagt kunne vi ha spandert en fotnote med henvisning til hans bok om Shetlandsgjengen. Men ikke vi vet om vår unnlatelsessynd har noen nevneverdig interesse for lesere av boka om Stay Behind.

Når vi i vårt tilsvar gjør Ueland oppmerksom på at vi både i teksten og med fotnote dokumenterer at Sønsteby spionerte på E-sjef Evang på vegne av CIA, svarer bokanmelderen at «bolken uansett mangler gode fotnoter og kilder i teksten».

Stor var vår overraskelse da vi endelig fikk lese hele den usedvanlig lange og svært kritiske anmeldelsen i Forsvarets Forum. Anmeldelsens forsøk på å slakte vår bok ender i en advarsel til publikum: Stay Away. Da må vi kunne stille oss kritiske til dette og flere deler av anmeldelsen.

Ser ikke vår hensikt

Bokanmelderen er tydeligvis svært opptatt av fotnoter, og kritiserer vårt noteapparat sønder og sammen. Men han burde vite at det er mange måter å bruke fotnoter på. Vi har valgt en form for våre 763 fotnoter, som vi mener er mest leservennlig og informativ.

Som nevnt innledningsvis har våre lesere stilt seg svært positive til bind 1. Det er leit at vi har bidratt til at bokanmelderen under lesinga av «denne tunge boka» har fått noen «gnagsår». Slike billedlige sår må han ha fått allerede da han leste forordet. I anmeldelsen påstås det feilaktig at vi hevder at det «stort sett vart stilt rundt Stay Behind etter Meyer-saka.» Dette utsagnet brukes det over en halv side i anmeldelsen på å tilbakevise. Vi påpekte bare at etter 1978 fortsatte hemmeligholdet rundt SB-avdelingen, og det med hell.

Dessverre ser ikke anmelderen vår hensikt med å vise, basert dels på relativt nytt forskningsarbeid, at norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk fant sin form under årene de norske myndighetene var i eksil i Storbritannia. SB var altså ikke noe som kom rekende på ei fjøl i 1948.

Men vi stiller oss undrende til bokanmelderens påstand om at vi feilaktig hevder at britenes commando-raid førte til «indre uro i Linge-kompaniet, og flere anmodet om overflytting til andre norske avdelinger i Storbritannia.» I en artikkel i Forsvarets Forum for et drøyt år siden skrev Ueland selv blant annet følgende om Linge-kompaniet: «Raida førte òg til stor uro i kompaniet, og fleire av dei som storma i land på Vestlandet og i Nordland vart aldri meir å sjå i rullane til Noregs fyrste spesialstyrke.»

Flere forhold

I bokanmeldelsen kritiseres også boka som fragmentarisk. Men folk som har kunnskaper om SB vet at SB-virksomheten var som et stort tre med mange forgreninger inn de fleste norske samfunnsområder, og at den hadde en oppbygging som gav størst mulig sikkerhet. Det finnes nemlig ingen avslørende rød tråd i SB. Derfor må nødvendigvis vår framstilling av SB fortone seg fragmentarisk, og at noen forhold må gjentas en smule for å skape mening. Og selvsagt er vi helt uenig i at forhold som de offensive flyøvelser og Selmer-saken ikke har stor relevans henholdsvis til å belyse SBs virksomhet.

Slik kunne vi fortsatt med å plukke anmeldelsen fra hverandre. Vi mener også at anmelderen ikke opplyser leserne om flere nye forhold i Stay Behind bind 1, som at SB ble bygd opp av motstandsfolk som brakte med seg erfaringer fra Linge-kompaniet, Shetlandsgjengen, Milorg, sabotasjegruppen Aks 13.000 og e-tjenestene XU og 830 S. Avdelingen skulle kunne møte flere mulige krigs-scenarioer under den kalde krigen. Ei heller er det at E-sjef Vilhelm Evang klarte å holde nasjonal kontroll over SB, også etter at Norge ble med i Nato nevnt. Selv i krig skulle norske forsvarsmyndigheter ha full kontroll over SB.

Det er flere eksempler som dette vi mener burde ha fått plass i anmeldelsen.