Nyheter

VEDTATT: Torsdag ettermiddag vedtok Stortinget endringer i forvarsloven, der blant annet regjeringen muliggjør bruken av reservister. Bilde fra HV-02s veterantrening på Sessvollmoen.
VEDTATT: Torsdag ettermiddag vedtok Stortinget endringer i forvarsloven, der blant annet regjeringen muliggjør bruken av reservister. Bilde fra HV-02s veterantrening på Sessvollmoen.

Stortinget vedtar endringer i forsvarsloven

Endringene betyr blant annet at Forsvaret har mulighet til å inngå kontrakt med personer som ikke er vernepliktige og utvidet tjenesteplikt for vernepliktige.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Torsdag ettermiddag vedtok Stortinget regjeringens forslag om endringer i forsvarloven om utvidet tjenesteplikt for vernepliktige, gjennom å endre gjeldende §25 i forsvarsloven. Samtidig foreslår de å lovfeste en utvidet mulighet for Forsvaret til å inngå kontrakt om tjenesteplikt for personer uten verneplikt.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Regjeringen begrunner forslaget blant annet med et behov for å realisere bruken av reservister til nasjonal beredskap. I tråd med det økte trusselbildet og med en forsterket sikkerhetssituasjon, ønsker regjeringen tilførsel av sivil og spesialisert kompetanse til Forsvaret.

– Hensikten med forslaget er, i tillegg til å sikre Forsvaret fleksibel tilgang på våre nasjonale personell- og kompetanseressurser, å forbedre beredskapsevnen ved at reservistene i større grad blir klare til innsats, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Les også: En nødvendig endring - ikke en omkamp

Frivillig tjenestegjørende

Forskrift for godtgjøring for de vernepliktige, i forsvarsloven §19 tredje ledd ble også vedtatt. Dette vil si at ved å inngå en slik kontrakt, kan reservister få dekket sin tapte arbeidsinntekt, fordi de må tjenestegjøre, med inntil seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Under en slik kontrakt er ikke personene definert som arbeidstakere, men frivillig tjenestegjørende.

De ønsker samtidig å gi Forsvarsdepartementet og underliggende etater mulighet til å inngå kontrakt om tjenesteplikt med egne sivilt ansatte.

Lovendringen gjør det også mulig for Heimevernet å hyre inn personer på en tidsbegrenset kontrakt. Et slikt eksempel er stillingen som områdesjef, som i dag ikke ansett som en ordinær ansettelse, men definert som et verv.

I krise og krig

Reservister vil bli brukt for å bevare kompetanse som Forsvaret risikerer å miste. Det kan dessuten gi mer forutsigbarhet for enkeltpersoner, og gi sivilt ansatte like rettigheter og plikter som dem med lovpålagt verneplikt. Personer som inngår en slik kontrakt med Forsvaret kan måtte møte opp på jobb under krise eller krig, selv om det innebærer risiko.

Rødt og FrPs la fram et forslag om kompensasjon for reelle saksomkostninger etter rettssaken mellom Heimevernets innsatsstyrker og Forsvarsdepartementet, der Heimevernet til slutt fikk medhold i krav om feriepenger. Dette forslaget ble nedstemt.

Det ble også fremmet forslag om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget om en redegjørelse og konsekvensene av denne endringen i forsvarsloven, dette ble enstemmig vedtatt.

Lovendringene gjelder fra den tid Kongen bestemmer dette.

Les også: Endringen av forsvarsloven går under radaren

Powered by Labrador CMS