To scenarioer før 9. mai: Vil Putin fremstå som fredsdue eller brutal krigshisser?

Det svirrer mange rykter om hva som vil skje 9. mai. Flere vestlige etterretningskilder har sagt at president Vladimir Putin da vil erklære krig mot Ukraina og innføre massemobilisering.

Tirsdag sa pave Frans at han hadde fått beskjed av Ungarns leder Viktor Orban om at Putin i stedet vil bruke dagen til å avslutte det som er omtalt som en spesialoperasjon – og ikke krig – i Ukraina.

– Det er kjempeinteressant. De to scenarioene er jo mulige, men de er diametralt motsatte, sier sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Han sier til NTB at det er vanskelig å si hva som er mest sannsynlig av de to. Uttalelsene fra russiske myndigheter spriker i alle retninger. Det er forvirrende å følge med på, sier Bukkvoll.

Fredsdue eller krigshisser

Oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen er enig.

Les også:

Krigen drar ut, medan Russland førebur stor sommaroffensiv

– Jeg tror det meste kan skje. Putin kan, på den ene siden, velge å framstå som fredsdue og erklære seg villig til forhandlinger med krav som er uspiselige for Ukraina, for så å prøve å framstille Ukraina som krigshissere som ikke vil forhandle, sier Ydstebø.

– På den annen side kan han altså erklære krig og sette i gang mobilisering av hele det russiske samfunnet, en slags ny fedrelandskrig for å holde seg til russernes favorittfortelling. Da kan 9. mai være en god symbolsk dato for denne nye fedrelandskrigen, sier oberstløytnanten.

Bukkvoll peker på at Putin ikke har klart å ta kontroll over Donbas og trolig ikke vil klare det før 9. mai. Ifølge ham kan imidlertid Putin forsøke å fremstille det som en seier tross dette.

Framgangen i Sør-Ukraina i starten av krigen, gjør at russerne nå kontrollerer et stort område på kartet.

– Det er ikke umulig å selge det her som en form for frigjøring, men den påstanden halter en del ettersom det er flere av de viktige byene i Donbas som ikke er tatt, sier Bukkvoll.

Hærreserve på 2 millioner

Han påpeker at det er lettere å ta kontroll over landsbygda. De store områdene kan imidlertid selges inn som en seier, mener han. At Russland vil avslutte krigen og erkjenne nederlag, er umulig å se for seg.

– Jeg vil tro at spørsmålet om å erklære full krig og mobilisering har vært vurdert veldig nøye den siste tiden. Jeg tror ikke Putin og de militære vil ha noen skrupler med å gjøre det, sier Bukkvoll.

Han sier også at det er utfordringer knyttet til en slik massemobilisering. Da må Russland ta av hærreserven på 2 millioner soldater. De er i stor grad lite trent.

– Man kan være bekymret for reaksjonen fra befolkningen hvis store grupper utrente soldater blir sendt inn i en krig der det er sannsynlig at de blir drept, sier Bukkvoll.

Ifølge ham er det en militær opposisjon som ønsker full mobilisering. Den russiske hæren er ydmyket og vil trappe opp både i antall styrker og omfanget i angrep, sier Bukkvoll.

Alt kan skje

Oberstløytnant Ydstebø understreker at i tillegg til de to scenarioene, er alle tenkelige og utenkelige mellomløsninger mulig.

Les også:

Forsvaret ønsker å kjøpe deler av Rygge sivile lufthavn for å oppbevare museumsmateriell

– Alt kommer an på hva Putin og hans indre krets finner mest formålstjenlig og hvordan de vil føre krigen i Ukraina videre. Uansett hva som sies, så er det viktig å følge med hva som skjer på bakken for å se om de gjør det de sa, sier Ydstebø.

Han mener det enkleste og minst risikable er å bare holde paradene 9. mai gå som normalt, og la krigen – eller spesialoperasjonen – i Ukraina gå sin gang.

– Det vil antakelig være minst risikabelt og lage minst støy. Sikkerhetsapparatet vil håndtere de som måtte prøve seg med demonstrasjoner, og propagandaapparatet holde den gode stemningen ved like, sier Ydstebø.

Brutalitet og atomvåpen

Dersom det ender med en massemobilisering, vil det også bety at brutaliteten i Ukraina øker. Russland har i stor grad brukt opp eller mistet det mest moderne utstyret, som presisjonsvåpen.

– Hvis det blir en ny større offensiv i full krig, vil den bli enda mer brutal i betydningen at de vil bombe med våpen som er lite treffsikre og dermed drepe flere sivile, sier Bukkvoll.

Atomtrusselen lurer stadig i bakgrunnen. Det er ikke mulig å utelukke at Putin vil bruke atomvåpen, sier Bukkvoll.

– Det som er blitt spekulert på er en demonstrativ bruk av et taktisk atomvåpen. Det står i russisk doktrine. Men det har uberegnelige konsekvenser, sier Bukkvoll.

Forskeren peker på at en atombombe over et ubebodd område trolig ikke er nok til å snu kampviljen i Ukraina. Samtidig vil Russland da bli enda mer isolert i verden, som første land som bruker atomvåpen siden USA gjorde det mot Japan i slutten av andre verdenskrig.

– Det er ikke bare spørsmål om å bruke det, men hvordan: Det ene er det som står i doktrinen, at det kan sprenges over Svartehavet for eksempel. Da dør ingen, men du har fått demonstrert vilje. Det andre er å bruke det i krigføringen, men ettersom det har ganske lokal effekt, må du antakelig bruke flere hvis det skal ha noen virkning på styrkene i Donbas, sier Bukkvoll.

Nytt Hiroshima

Det vil i så fall bryte med Putins narrativ om å frigjøre befolkningen der.

– Den tredje muligheten er å bruke det som i Hiroshima eller Nagasaki, å slippe det over en ukrainsk by og drepe titusener. Det fikk Japan til å gå ut av krigen, men det går jo omtrent ikke an å gå lengre i brutalitet, sier Bukkvoll.

FFI-forskeren mener verden ikke vil la seg skremme av en russisk massemobilisering, men at bruk av atomvåpen vil sende sjokkbølger verden rundt.