– Vi er i en ny atomalder

– Vi er allerede i en ny atomalder. Noen snakker om at det er den tredje atomalderen, der den fornyede intensiteten i konkurransen mellom stormaktene også har medført at kjernevåpens rolle i deres politikk har blitt stadig mer fremtredende. 

Det sier Kristin Ven Bruusgaard i en panelsamtale under Arendalsuka tirsdag. Hun er sjef for Etterretningsskolen og understreket at hun ikke uttaler seg på vegne av Forsvaret, men som forsker. 

Mer interesse for atomvåpen

Bakteppet er dramatisk. Nedrustingsavtalen New START mellom USA og Russland utløp 5. februar i år. 

– Det blir mer fremtredende for de landene som allerede besitter kjernevåpen, men andre land begynner også å fundere på om ikke kjernevåpen kan spille en større rolle for dem med tanke på å produsere sikkerhet, sier Bruusgaard. 

Den politiske utviklingen i USA gjør også at flere europeiske land ser på andre alternativer, om de amerikanske sikkerhetsgarantiene ikke holder, forklarer hun.  

Finland har åpnet for oppbevaring av atomvåpen på finsk jord. Frankrike skal øke sin beholdning av atomstridshoder, og at landet vil bidra ytterligere til avskrekking i Europa gjennom atomvåpen. I mai inngikk Norge en avtale om atomvåpensamarbeid med Frankrike. 

Samtidig mener tre av fire nordmenn at atomvåpen bør være forbudt. 

– Dette blir en slags «I told you so» fra Macron, sier Franck Orban, som er førsteamanuensis i fransk kultur og samfunn ved Høgskolen i Østfold.

– Ja, kjernevåpens rolle har økt, men det betyr ikke at alle land som har kjernevåpen tenker likt rundt hvordan kjernevåpen produserer sikkerhet, sier Bruusgaard.   

Nye spørsmål 

– Europeerne har begynt å stille seg selv spørsmål som de ikke har trengt å stille seg på veldig mange år, sier Orban, og lister opp fire mulige veier å gå: 

1. Du kan velge å avskrekke konvensjonelt. Da bygger du opp kraftig, konvensjonelle styrker og velger bort atomdelen.

2. Du kan velge å bygge et europeisk atomvåpen. For eksempel et EU-atomvåpen med EU-kommisjonen i førersetet. Dette mener Orban ikke er realistisk. 

3. Vi fortsetter som før. Så lenge det ikke kommer noen formelle bevis for at amerikanerne ikke vil gi europeerne en atomgaranti gjennom Natos artikkel 5, så vil man ikke prøve å bygge noe eget. 

4. Deleuropeisering. Det vil si at man bruker det som finnes av nasjonalt potensiale gjennom britiske og franske atomvåpen, så prøver man å europeisere det til en viss grad. Dette mener Orban er vanskelig, fordi man tar noe som er nasjonalt og formatert for nasjonalt bruk, og prøver å endre arealet og oppdragsgrunnlaget.        

Han legger til at Macron lenge har ønsket å styrke EUs evne til å tenke strategisk, og det inkluderer atomvåpen. 

– Hans forslag om fremskutt avskrekking er ikke en erstatning til den amerikanske atomgarantien. Det er et supplement. Det er tenkt slik, og det er derfor de har skapt konsensus både på hjemmebane og i utlandet, sier Orban. 

Pedagogisk

Avtalen mellom Norge og Frankrike, er et forslag om å trekke Norge sammen med de andre åtte landene som har vist interesse for det franske initiativet, og vise dem hva den franske atomdoktrinen er, ifølge Orban. 

– Det er pedagogisk, og vil være å delta på fellesøvelser og forstå hvordan avskrekkingsstrategi virker, og i tillegg åpner man for at landene som er deltakerland kan støtte opp konvensjonelt, sier han. 

Det viktigste i en slik avtale er at deltakerland ikke får bestemme over bruk av atomvåpen, og heller ikke over mål, som franske våpen eventuelt vil treffe. 

Orban ser på initiativet som en overlapp i påvente av noe mer, dersom sikkerhetssituasjonen skulle forverre seg. 

Åpning av norsk luftrom

Forskeren trekker frem et konkret eksempel som kunne vært en del av en avtale mellom Norge og Frankrike: 

– Tidligere var fransk kjernefysisk avskrekking basert på ubåter og Rafale-fly. Det var knyttet til Moskva-regionen, men om franske Rafale-fly får tilgang til det norske luftrommet, er man ikke begrenset til den vestlige delen av Russland. Det endrer maktbalansen, og Russland ville føle seg mer truet, sier Orban. 

Dette mener Bruusgaard kan være mulig å gjøre uten å totalt endre norsk atomvåpenpolitikk. 

– Vi kan tilnærme oss dette initiativet på samme måte som vi gjør det i Nato-sammenheng, men vi er opptatt av å snakke om begrensninger i norsk atompolitikk, som at man ikke skal stasjonere kjernevåpen på norsk jord i fredstid. Men det er ikke noe i veien for at man har lik tilnærming til dette som til dagens Nato-politikk, sier Bruusgaard. 

En jobb å gjøre

– Hvordan bør Norge, et lite land avhengig av gode samarbeidspartnere, navigere i en ny atomtidsalder? 

– Vi skal ha en så god forståelse av utfordringsbildet som mulig. Hvilke utfordringer vi står overfor, og hva det vil kreve å stå i den utfordringen, sier Bruusgaard. 

Hun mener Norge også har et ansvar for å ha en felles europeisk samtale for hvilken oppgave Europa står ovenfor i dette nye sikkerhetspolitiske landskapet.

– Det er en samtale der vi har ganske mye jobb å gjøre, og dette er Europas øyeblikk for å ta mer ansvar for egen sikkerhet, sier Bruusgaard.

Norge må også ta stilling til hvordan posisjonere seg om ikke medlem av EU, men av Nato, mener hun. 

Les også

U.S. NAVY

Trump-klassen kan koste 2600 milliarder

Atomvåpen

Tre av fire nordmenn mener det bør være forbudt

Frankrike

Utvikler nytt hypersonisk atommissil