Aksjonerte mot amerikanske baser i Norge

Mange møtte opp på markeringen mot amerikanske baser i Norden på Jernbanetorget i Oslo lørdag. Frykten for atomvåpen på USA-basene er blant grunnene til at aksjonen markeres.

I 2022 ble Stortinget enig om å gi amerikanske styrker tilgang til og bruk av omforente områder på norsk jord. Den såkalte tilleggsavtalen gir USA rett til å bruke tolv norske militære baser, og legger til rette for at USA kan lagre materiell og investere i militær infrastruktur i Norge. 

Dette er flere organisasjoner imot. Blant annet lokale LO-organisasjoner og Norges Fredsråd var på plass for markeringen i Oslo.

– Basene gir økt spenning i våre nærområder uten å gi den norske befolkningen mer trygghet. Slik vi ser det, avgir Norge også militær myndighet til en annen makt gjennom dette. 

Det skriver leder for Stopp Nato Kristine Mollø-Christensen til Forsvarets forum.

– Norge og Norden har interesse av lavspenning i nordområdene, samarbeid og diplomati. USA-basene i Norden og militære øvelser tett opp til Russlands grense øker risikoen for at Norden blir krigsskueplass, skriver hun videre.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik skriver til Forsvarets forum at avtalen om omforente områder er viktig for norsk og alliert sikkerhet. 

– USA er Norges viktigste allierte, og det er sentralt for oss å kunne få amerikanske styrker til Norge raskt dersom vi trenger forsterkninger. Denne avtalen legger til rette for dette, gjennom ulike praktiske forberedelser, som å ha materiell, infrastruktur, trening og planverk på plass, skriver Sandvik.

Frykt for nasjonal suverenitet

På Grønland er det én amerikansk militærbase. Etter at USA, Danmark og Grønland inngikk en avtale om forsvaret av Grønland, har USAs president Donald Trump sagt at han skal bygge to nye militærbaser på øya.

Over 50 organisasjoner stiller seg bak den nordiske aksjonen mot slike baser i Norge, Danmark, Grønland, Sverige og Finland.

– Basene er i strid med nasjonal suverenitet. USA får råderett over svensk, dansk, norsk og finsk territorium, og dermed reduseres også den demokratiske kontrollen med hva som faktisk skjer på basene, skriver Norges Fredslag om aksjonen på sine sider.

Laget mener at basene gjør landene i Norden til brikker i USAs og Natos militære strategi. Det vil også gjøre områdene med baser til et mulig oppmarsjområde og angrepsmål i framtidige konflikter mellom stormakter, mener de.

Ikke «fritt frem»

Stortingspartiet Rødt har også hevet stemmen sin mot tilleggsavtalen.

I januar i 2025 foreslo partiet å skrote tilleggsavtalen mellom Norge og USA. Partiet mente USA hadde ekspansjonistiske ambisjoner.

Mollø-Christensen i Stopp Nato frykter også at tilleggsavtalen tjener USAs interesser fremfor Norges. Hun hevder Norge ikke kan kontrollere om amerikanerne utplasserer atomvåpen på basene i Norden.

Da avtalen ble signert i 2022, skrev daværende forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) at det ikke var «fritt frem» for amerikanerne å gjøre som de vil i de omforente områdene.

I samme innlegg skrev Enoksen at det ikke var en grunn til at Russland skulle reagere på en slik avtale mellom Norge og USA. 

«I sum vil tilleggsavtalen med USA styrke norsk sikkerhet, og den vil styrke europeisk sikkerhet. Avtalen er klar på at norsk suverenitet ligger i bunnen for all amerikansk aktivitet. Noe annet ville vært uaktuelt», avsluttet Enoksen innlegget med.

Lørdagens markeringer ble også holdt blant annet i Bergen, Stavanger og Trondheim. I slutten av august ble markeringer også holdt i andre nordiske land.

Les også

Meninger

Tilleggsavtalen med USA vil styrke Norges sikkerhet

Av Odd Roger Enoksen

politikk

Partier ville si opp forsvarsavtale med USA – får klart svar

rygge

Håper på amerikansk byggestart i år