Organisasjoner frykter for norsk suverenitet og atomvåpen på norsk jord.
DEMONSTRASJON: Freds- og solidaritetsorganisasjoner på Jernbanetorget mot amerikanske militærbaser i Norden lørdag.Foto: Javad M. Parsa, NTB
Jesper OlaussonJesperOlaussonJournalist
NTB NTB
Publisert
Tips oss!
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Mange møtte opp på markeringen mot amerikanske baser i Norden på Jernbanetorget i Oslo lørdag. Frykten for atomvåpen på USA-basene er blant grunnene til at aksjonen markeres.
Annonse
I 2022 ble Stortinget enig om å gi amerikanske styrker tilgang til og bruk av omforente områder på norsk jord. Den såkalte tilleggsavtalen gir USA rett til å bruke tolv norske militære baser.
Dette er flere organisasjoner imot.
– Basene gir økt spenning i våre nærområder uten å gi den norske befolkningen mer trygghet. Slik vi ser det, avgir Norge også militær myndighet til en annen makt gjennom dette.
Det skriver leder for Stopp Nato Kristine Mollø-Christensen til Forsvarets forum.
– Norge og Norden har interesse av lavspenning i nordområdene, samarbeid og diplomati. USA-basene i Norden og militære øvelser tett opp til Russlands grense øker risikoen for at Norden blir krigsskueplass, skriver hun videre.
Frykt for nasjonal suverenitet
På Grønland er det én amerikansk militærbase. Etter at USA, Danmark og Grønland inngikk en avtale om forsvaret av Grønland, har USAs president Donald Trump sagt at han skal bygge to nye militærbaser på øya.
Lørdag aksjonerte flere norske organisasjoner mot amerikanske militærbaser på nordisk jord. Aksjonen ble utsatt etter kong Haralds død.
ALLIERTE: Amerikanske soldater på øvelsen Joint Viking.Foto: Robert S. Eik, Forsvarets forum
Over 40 organisasjoner stiller seg bak den nordiske aksjonen mot slike baser i Norge, Danmark, Grønland, Sverige og Finland. Blant annet lokale LO-organisasjoner og Norges Fredsråd er på plass for markeringen i Oslo.
– Basene er i strid med nasjonal suverenitet. USA får råderett over svensk, dansk, norsk og finsk territorium, og dermed reduseres også den demokratiske kontrollen med hva som faktisk skjer på basene, skriver Norges Fredslag om aksjonen på sine sider.
Laget mener at basene gjør landene i Norden til brikker i USAs og Natos militære strategi. Det vil også gjøre områdene med baser til et mulig oppmarsjområde og angrepsmål i framtidige konflikter mellom stormakter, mener de.
Ikke «fritt frem»
Stortingspartiet Rødt har også hevet stemmen sin mot tilleggsavtalen.
I januar i 2025 foreslo partiet å skrote tilleggsavtalen mellom Norge og USA. Partiet mente USA hadde ekspansjonistiske ambisjoner.
Mollø-Christensen i Stopp Nato frykter også at tilleggsavtalen tjener USAs interesser fremfor Norges. Hun hevder Norge ikke kan kontrollere om amerikanerne utplasserer atomvåpen på basene i Norden.
Da avtalen ble signert i 2022, skrev daværende forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) at det ikke var «fritt frem» for amerikanerne å gjøre som de vil i de omforente områdene.
STYRKE: Daværende forsvarsminister Odd Roger Enoksen mente tilleggsavtalen mellom Norge og USA ville styrke sikkerheten.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
I samme innlegg skrev Enoksen at det ikke var en grunn til at Russland skulle reagere på en slik avtale mellom Norge og USA.
«I sum vil tilleggsavtalen med USA styrke norsk sikkerhet, og den vil styrke europeisk sikkerhet. Avtalen er klar på at norsk suverenitet ligger i bunnen for all amerikansk aktivitet. Noe annet ville vært uaktuelt», avsluttet Enoksen innlegget med.
Lørdagens markeringer ble også holdt blant annet i Bergen, Stavanger og Trondheim. I slutten av august ble markeringer også holdt i andre nordiske land.