Nato-stabssjef nyanserer Ukraina-uttalelse etter reaksjoner: – Det ble feil

«Jeg tror at en løsning kan være at Ukraina gir opp territorium, og får et Nato-medlemskap i retur».

Det sa Stian Jenssen, stabssjef i Nato, tirsdag i en debatt under Arendalsuka.

Onsdag sier Jenssen til avisen at han har behov for å nyansere uttalelsen, etter at sitatene gikk verden rundt i en rekke medier tirsdag:

– Min uttalelse om dette var en del av en større diskusjon om mulige fremtidige scenarioer i Ukraina, og jeg burde ikke sagt det på den måten. Det ble feil, sier Jenssen til VG.

– Dersom, og jeg understreket dersom, man kommer til det punktet at man kan forhandle, vil den militære situasjonen på bakken, territorium, hvem kontrollerer hva, stå helt sentralt, og vil nødvendigvis ha avgjørende påvirkning på hvordan et mulig utfall av denne krigen vil se ut. Nettopp derfor er det jo også avgjørende viktig at vi støtter ukrainerne med det de trenger, sier Jenssen.

Han understreker at Ukraina må få troverdige sikkerhetsgarantier for fremtiden.

– Men der er vi ikke nå, legger han til.

– Det er ingen tegn til at russerne er ferdig med sin angrepskrig.

Sterke reaksjoner

Ukrainske myndigheter reagerte sterkt på uttalelsene fra Jenssen. «Totalt uakseptabelt», skrev talsperson for det ukrainske utenriksdepartementet, Oleg Nikolenko, på Facebook.

Se opptak av panelsamtale:

Forsvarets forum på Arendalsuka: Hvordan forholder land i sør seg til Ukraina-krigen?

– Vi har alltid lagt til grunn at alliansen, akkurat som Ukraina, ikke forhandler om territorier, heter det i en uttalelse fra Nikolenko, gjengitt av VG.

Jenssens uttalelser har gått sin seiersgang også i russiske medier, skriver Aftenposten. Russlands tidligere president Dmitrij Medvedev tar Jensens uttalelse som utgangspunkt og kommer med et krav.

– Hvis myndighetene i Kyiv vil bli medlem av Nato, må de gi fra seg Kyiv, som er hovedstaden i Det gamle Russland, skriver Medvedev på Telegram.

Ingen forhandlinger i sikte

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) sier til NTB at det er Ukraina som selv må vurdere hvilke ofre de er villige til å ta og hvordan de skal møte den russiske aggresjonen.

– Vi har sagt at vi støtter Ukraina i deres forsvarskamp så lenge det er nødvendig. Vi håper selvfølgelig på en slutt på krigen så fort som mulig og en diplomatisk løsning, men at det fortrinnsvis bør skje ut fra Ukrainas styrke på slagmarken.

Ifølge Gram er det ingenting som per i dag tyder på snarlige fredsforhandlinger mellom Ukraina og Russland.