Kronikk

PROBLEM: Både sjef for Sjøforsvaret Rune Andersen (t.v.) og HR- og kompetanseansvarlig Arnt Inge Rolland i Forsvaret har uttalt seg om personellflukt og rerekruttering.

Forsvaret bør utnytte at tidligere ansatte kunne tenke seg å komme tilbake

I et moderne arbeidsmarked der Forsvaret skal vokse, er rerekruttering et nødvendig tiltak med stort potensial.

Publisert Sist oppdatert

Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Langtidsplanen for forsvarssektoren legger opp til en gradvis økning i antall årsverk fram mot 2028. For å lykkes med dette er det nødvendig å rekruttere og beholde nok personell. Men det ligger også et potensial i rerekruttering som Forsvaret bør utnytte.

Framtidas arbeidsliv blir mer dynamisk

Ved Forsvarets forskningsinstitutt forsker vi på problemstillinger knyttet til personell og kompetanse i forsvarssektoren. I den forbindelse har vi forsket på framtidas arbeidsliv og hvordan organisasjoner og virksomheter må tilpasse seg et arbeidsliv preget av teknologiske løsninger, raske endringer og knapphet på menneskelige ressurser.

I en slik verden vil vi alle måtte oppdatere kompetansen vår gjennom karrieren, og man vil se nye former for samarbeid og større kompetanseflyt mellom virksomheter. Det betyr at de fleste av oss kan – og må – være innom flere arbeidsplasser gjennom vårt yrkesliv. Forsvaret er en særegen organisasjon med spesielle behov. Men Forsvaret eksisterer i den samme verdenen som andre virksomheter. Derfor må også Forsvaret ta innover seg utviklingen i arbeidslivets dynamikk.

Vi har også gjennom mange år studert sluttårsaker i Forsvaret. Til sammen har vi kartlagt sluttårsaker blant personell som sluttet fra 2016 til 2022. Gjennom dette vet vi mye om hvorfor folk velger å forlate Forsvaret, men vi har også sett at det er mange som er positive til å komme tilbake igjen på et senere tidspunkt. I dette ligger det muligheter som Forsvaret bør ta tak i.

Rerekruttering bidrar med verdifull kompetanse

I et debattinnlegg i Forsvarets forum 21. juni 2023 skrev HR- og kompetanseansvarlig i Forsvaret Arnt Inge Rolland at «i 2023 kan vi ikke tegne et negativt bilde av personer som ønsker å tilegne seg kompetanse utenfor Forsvaret, men heller stille oss positive til at de kan komme tilbake for å bidra igjen på et senere tidspunkt».

Dette er et synspunkt som er i tråd med forskningen på framtidas arbeidsliv. Personer som er ute i andre virksomheter, tilegner seg etter all sannsynlighet verdifull kompetanse som vil komme Forsvaret til gode dersom de kommer tilbake igjen.

Militær kompetanse tar lang tid å produsere og er kostbart. Gjennom rerekruttering kan Forsvaret få inn igjen personer som allerede har en påkostet militær utdannelse og erfaring fra Forsvaret. Dette vil være et viktig bidrag i tillegg til det å utdanne flere, når Forsvaret nå skal vokse.

Mange er åpne for å returnere til Forsvaret

I forskningen vår på sluttårsaker i Forsvaret så vi at bare én av fem blant de som sluttet, sa at det ikke var aktuelt å komme tilbake på et senere tidspunkt. Nesten halvparten svarte klart ja til at de kunne tenke seg å komme tilbake, mens resten var usikre. Det er med andre ord svært mange som er åpne for å returnere til Forsvaret.

Er de som slutter tapte ressurser for Forsvaret? Nei, det bør de ikke være.

For noen var det imidlertid viktig at det måtte bli en bedring i det som gjorde at de forlot Forsvaret i utgangspunktet. Vi vet nå mye om hvorfor folk slutter, og dersom Forsvaret jobber systematisk for å ta tak i dette, vil det både medføre at flere blir i organisasjonen og at flere kunne tenke seg å komme tilbake hvis de slutter.

De fleste i Forsvaret slutter av samme årsaker som folk ellers i arbeidslivet. De er ikke fornøyde med karrieremulighetene, lønna og personellforvaltningen. I tillegg er det noen spesielle forhold i Forsvaret som medfører at folk slutter, for eksempel det at mange har lang reisevei og at jobben for mange er vanskelig å kombinere med familieliv.

Vi så at de som svarte at de ikke ønsker å komme tilbake til Forsvaret, i større grad enn andre hadde hatt personlig belastende opplevelser. Det kunne for eksempel være at de ble mobbet eller trakassert, at de opplevde arbeidsmiljøet som dårlig eller at de var misfornøyde med lederen sin. Selv om det er færre totalt sett som slutter i Forsvaret på grunn av dette, er det alvorlige sluttårsaker som Forsvaret åpenbart må fortsette å jobbe med.

Rerekruttering kommer ikke av seg selv

Når det er så mange som er åpne for å returnere til Forsvaret, er dette en sjanse organisasjonen ikke bør la gå fra seg. Slik rerekruttering kommer imidlertid ikke av seg selv. I Forsvarets forum 16. juli 2023 forteller Sjøforsvaret at de ser på hvordan de kan få tilbake personell som har forsvunnet til sivil sektor.

Sjef for Sjøforsvaret, kontreadmiral Rune Andersen, sier at det er en trend i arbeidsmarkedet generelt at folk ønsker å bytte arbeidsgiver og prøve noe nytt, og at de må gjøre det lettere for folk å komme tilbake. Dette vil de oppnå blant annet ved å godskrive kompetansen personellet har opparbeidet seg i sivil sektor. Han ønsker at tidligere ansatte kan komme inn igjen i Sjøforsvaret på et gradsnivå med et ansvar som speiler det man kommer inn med, ikke det man gikk ut med.

Et godt system for å få folk tilbake til Forsvaret må inneholde to elementer.

For det første må det være kontakt med de som har sluttet, slik at de får informasjon om aktuelle stillinger hvis de ønsker det. For det andre må relevant kompetanse fra sivil sektor anerkjennes og kompenseres, slik Sjøforsvaret nå forsøker å gjøre.

Er de som slutter tapte ressurser for Forsvaret? Nei, det bør de ikke være. I et moderne arbeidsmarked der Forsvaret skal vokse, er rerekruttering av tidligere ansatte et nødvendig tiltak med stort potensial.

Powered by Labrador CMS