Mener norsk dronestrategi er uansvarlig

I fjor kunngjorde Hæren sin nye dronesatsing, som innebærer en investering på 1,5 milliarder kroner over ti år.

Seniorforsker Jack Watling er kritisk til strategien. Han mener det er tull at man ikke kan kjøpe og lagre droner. Watlings kritikk kan ses i lys av uttalelser fra norske forsvarsstopper.

Både forsvarssjef Eirik Kristoffersen og tidligere sjef for Hæren Lars Lervik har tatt til orde for at lagring av store mengder angrepsdroner vil være bortkastet fordi den teknologiske utviklingen går så fort.

Uansvarlig

I 2027 skal Forsvaret etablere et nytt droneprogram. Målet er å hele tiden ha de mest moderne dronene tilgjengelig i alle ledd. I statsbudsjettet for neste år er det foreslått 100 millioner til droneutvikling.

Hvis man ser på leveringstidene ved bestilling av store volumer av mange dronekomponenter, er det uansvarlig å ikke bygge opp et lager hvis man ønsker europeisk fremfor kinesisk produksjon, ifølge Watling.

Watling er militæranalytiker og seniorforsker ved den britiske tankesmia Royal United Services Institute (RUSI).

– Droner bruker et svært konsistent sett av delsystemer: optiske sensorer, motorer, flykontrollere, batterier, sprengstoff, brannrør og så videre. Disse kan lagerføres, sier han.

Ifølge Watling er det programvaren og antennene som må oppdateres relativt jevnlig som følge av elektronisk krigføring.

– Elektronisk krigføring vil optimaliseres mot det som brukes til enhver tid, slik at man ofte kan ta i bruk gamle antenner som ikke har vært utbredt i bruk på en stund, kombinert med en annen programvare, sier han.

Watling viser til Russlands Orlan og Geran-droner, som med oppdaterte kommunikasjonslinker og programvare har vært ryggraden i den russiske droneindustrien i årevis og fortsatt fungerer godt.

Avgjørende med rask produksjon i krig

Fungerende Hærsjef brigader Trond Nilsen mener Watling peker på et viktig beredskapsbehov, som er relevant for forsvarssektoren i sin helhet.

– Innenfor droner er tilgang på kritiske komponenter og evne til å øke produksjonen raskt avgjørende dersom vi skal kunne levere mange relevante droner i krise og krig, sier han.

Nilsen er enig i at lagerhold kan bidra til økt beredskap og ser ingen grunnleggende motsetning mellom Watlings poeng og Hærens vektlegging av teknologisk tilpasning.

– Uttalelsen om at droner kan være avleggs etter tre måneder illustrerer hvor raskt en bestemt løsning kan miste operativ effekt. Det innebærer ikke at alle deler av dronen blir ubrukelige, eller at alle dronetyper har like kort teknologisk levetid. Derfor er muligheten til å oppdatere og skifte ut delsystemer viktig, sier han.

Den fungerende hærsjefen mener at norsk beredskap må kombinere tilgjengelige dronesystemer, relevante komponentbeholdninger og evne til rask oppdatering og produksjon.

– Beholdningene må bidra til at vi kan møte et umiddelbart behov og opprettholde virksomheten mens produksjonen økes, sier han.

Krever aktiv forvaltning

Hvilke komponenter som bør lagerføres, og i hvilket omfang, må vurderes ut fra operative behov, leveringstider, sårbarheter i leverandørkjedene og forventet teknologisk levetid, ifølge Nilsen som peker på følgende:

• Lagerhold krever aktiv forvaltning. Oppladbare batterier eldes også når de ikke brukes, og krever kontroll og vedlikehold.

• For sensorer og elektronikk må både lagringsegenskaper og om komponentene kan inngå i oppdaterte systemer vurderes.

• For ammunisjon må sikkerhet, pålitelighet, effekt og lagringsegenskaper være dokumentert. Det må inngå i planleggingen og kostnadene ved en beredskapsbeholdning. 

For systemer som skal brukes over flere år, er oppdatering av programvare og utskifting av komponenter en viktig del av levetidsforvaltningen, ifølge Nilsen.

Han trekker fram dronesystemet Puma, som Hæren har brukt i flere år. Den illustrerer at en droneplattform kan ha lang operativ levetid.

– Tilsvarende prinsipper er relevante også for mindre droner. Målet er å ha tilstrekkelig kapasitet tilgjengelig og samtidig kunne tilpasse den raskt når trusselen og behovene endrer seg, sier Nilsen.

Les også

beredskap

Nammo-sjefen har advart sine ansatte

ukraina

Russlands nye dødelige dronetaktikk

Nammo

Tester norske angrepsdroner