Familier til motstandsfolk varsler søksmål mot Gyldendal

Ifølge søksmålsvarselet, som NTB har fått tilgang til, gjentas kravet om at boken umiddelbart må trekkes fra markedet.

– Det kan ikke være tvilsomt at boken har vekket spesiell interesse grunnet de graverende og sjokkerende (men feilaktige) beskrivelsene om nevnte personer, hvilket har bidratt til å øke salget og inntjeningen, på bekostning av våre klienters og forfedres omdømme, skriver advokat John Christian Elden, som representerer etterkommerne, i varselet.

VG omtalte varslet først.

Saksøkerne er etterkommere av krigsheltene Alf T. Pettersen, Reidar Larsen, Gunnar Sønsteby, Ragnar Ulstein, Tore Gjelsvik, Eivind Berggrav, Jens Chr. Hauge og Arvid Bodersen.

– Alle disse åtte klientene reagerer sterkt på Marte Michelets beskrivelse av deres forfedre i boken «Hva visste hjemmefronten», står det i varselet.

Les også:

Pirker i krigshistoriene

Marte Michelet sier hun pirker i heltebildene og nyanserer krigshistorien i Norge. Det blir det bråk av.

Gjennomgår kritikken

Kommunikasjonssjef Camilla Bruseland i Gyldendal sier til NTB at de er overrasket over kravet. Hun forteller at de i utgangspunktet hadde frist til 22. februar på å legge fram en tidsramme for at de skal gjennomgå påstandene, ikke et svar på samtlige påstander.

– Svaret var klart til å sende, men rett før fikk vi et prosessvarsel om søksmål. Vi er ganske overrasket, sier hun

Bruseland viser til advokat Cato Schiøtz for ytterligere kommentarer rundt søksmålsvarselet.

– Det første jeg vil si er at som alle vet har Marte beklaget deler av boken, noe Gyldendal stiller seg bak. Forlaget trodde man hadde en god dialog og er derfor overrasket over at dette kommer nå, sier Schiøtz til NTB.

Fire krav

I brevet varsles krav om erstatning for økonomiske tap, oppreisningserstatning, at deler av bokens fortjeneste tilfaller etterkommerne og at boken trekkes tilbake. Schiøtz mener det ikke er noe juridisk grunnlag for noen av kravene.

Les også: Marte Michelet beklager feil i omstridt bok

– Tilbaketrekkingen er det viktige. Juridisk er det ikke grunnlag for det, fordi norsk lov ikke hjemler et slikt krav. Jeg kjenner ingen dom der man har fått medhold for en slik tilbaketrekking, sier han.

Schiøtz varsler at de nå vil svare på søksmålsvarselet.

– Når man tar det juridisk får man svar juridisk, sier han.

Dette er saken

Både historikere og familier til motstandsfolk har reagert på flere opplysninger i «Hva visste hjemmefronten?», som tar for seg hva Hjemmefronten egentlig visste da jødeutryddelsen fant sted i Norge.

12. februar beklaget Michelet overfor flere etterkommere etter hjemmefrontmedlemmer, og to dager senere uttalte hun at hun ikke utelukker flere beklagelser.

Forlagssjef Reidar Mide Solberg skrev i en epost til NTB tidligere mandag at de er godt i gang med arbeidet med gjennomgang av kritikken mot boka, men påpeker at dette arbeidet tar tid.

– Vi forstår at offentligheten ønsker svar, men Marte Michelet brukte fire år på sin bok, og forfatterne av den såkalte motboka brukte rundt to år på sin bok, skrev Solberg.

Anmeldelse: Jeg anbefaler «Den største forbrytelsen» på det varmeste, skriver leder av Norges hjemmefrontmuseum Lars Rowe