Nyheter

PÅ DOKUMENTJAKT: I franske forsvarsarkiver har Philip Matlary, som studerer ved den franske stabsskolen og Knut Werner-Hagen funnet hittil ukjente dokumenter som gir innsikt i vurderingene og utfordringene i kampene i Narvik.

Nytt lys over kampene i Narvik: – Fransk innsats har kommet i skyggen

Slaget om Narvik i 1940 er et av de mest dramatiske kapitlene i norsk krigshistorie. Dokumenter i franske arkiver som inntil nå har vært ukjent kaster nytt lys over det som skjedde for 84 år siden.

Publisert Sist oppdatert

Kortversjon:

  • Historikerne Knut Werner-Hagen og Philip Matlary har gjennomgått franske forsvarsarkiver og avdekket nye detaljer som kaster lys over franske styrkers rolle i slaget om Narvik.
  • Dokumentene viser at 27. Brigade Alpejegeres og 13. Brigade av Fremmedlegionens innsats var avgjørende for de allierte seirene og representerte Hitlers første nederlag under andre verdenskrig.
  • Korrespondansen mellom general Carl Gustav Fleischer og den franske generalen Antoine Béthouart avslører tett samarbeid og strategisk kommunikasjon på fransk under kampene.

Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.

Historikeren Knut Werner-Hagen har sammen med Philip Matlary gjennomgått franske forsvarsarkiver og funnet dokumenter som setter historien rundt hendelsene i Narvik i et nytt lys. 

Den norske motstandskampen i Narvik, støttet av allierte styrker, inkludert britiske, polske og franske tropper, resulterte ikke bare i en av de få allierte seirene under felttoget i Norge, men det som også ble Hitlers første nederlag under den andre verdenskrig.

Historikerene forklarer at franskmennenes innsats har ofte kommet i skyggen av de mer kjente norske og britiske bidragene.

– Detaljene rundt de franske styrkenes innsats har inntil nå vært uklare. Dokumentene vi nå har funnet viser at de franske styrkene spilte en langt viktigere rolle enn det som tidligere har vært kjent. For eksempel, 27. Brigade av Chasseurs Alpins' kamp i Gratangen og Ankenes var avgjørende for å binde tyske styrker og gi norske og britiske styrker tid til å omgruppere og styrke sine posisjoner, forteller Knut Werner-Hagen.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Den første amfibiske operasjon

– De nye dokumentene kaster lys over den 27. Brigade Alpejegeres kamper i Gratangen, Gratangseidet, Bjerkvik og Ankenes, samt 13. Brigade av Fremmedlegionens landgangsoperasjoner for å frigjøre Bjerkvik og Narvik, sier Werner-Hagen og fortsetter:

– Her får vi en helhetlig forståelse av hvordan de franske styrkene opererte sammen med de norske, og hvordan deres innsats bidro til den allierte seieren. Dokumentene bekrefter også at 13. Brigade av Fremmedlegionens landgang i Bjerkvik 13. mai 1940, var den første amfibiske operasjonen under andre verdenskrig. Her beskrives i detalj de taktiske vurderingene og utfordringene franskmennene møtte under denne operasjonen. De gir oss historikere ny innsikt i deres faglige dyktighet og mot, sier han.

General Fleischer franske korrespondanse

I arkivene fant Werner-Hagen og Matlary også korrespondansen mellom general Carl Gustav Fleischer og den franske generalen Antoine Béthouart, og mellom daværende oberstløytnant Arne Dagfinn Dahl og sjefen for den franske alpejegerbrigaden, Serge Valentini.

SKISSER: I de franske arkivene fant Werner-Hagen og Matlary blant annet skisser over Gratangseidet og Bjerkvik

– De færreste vet at både Fleischer og Dahl snakket og skrev fransk. I en rekke dokumenter kunne vi lese hva de skrev til sine franske kolleger under kampene, forteller Werner-Hagen.

Knut Werner-Hagen sier at den store mengden med nye kilder ikke bare gir en mer nyansert forståelse av slaget om Narvik, men bidrar også til å hedre de franske soldatenes innsats og offer.

–  Det minner oss om hvor viktig det allierte samarbeidet var for å stå imot nazi-Tyskland. Rundt 150 franske soldater ble gravlagt på kirkegårdene rundt Ofotfjorden, i Bjerkvik, Narvik og på Ankenes etter kampene i Narvik. Gjennom disse dokumentene kan vi bedre forstå hvordan våre nasjoner samarbeidet i en kritisk tid, og hvordan dette samarbeidet bidro til den friheten vi nyter i dag, men de bidrar også til å styrke de historiske båndene med Frankrike, sier historikeren.

Ny og enestående innsikt

Knut Werner-Hagen sier han ikke kan få fullrost Philip Matlarys rolle i dette prosjektet. Som student ved den franske stabsskolen har Matlary brukt sine forbindelser i det franske forsvaret for å få tilgang til arkivene og funnet relevante kilder. Dokumentene fra de franske militærarkivene gir ny og enestående innsikt i grupperingen og bidraget til de franske kompaniene under slaget. 

Historikeren Knut Werner-Hagen selv har bakgrunn som hovedlærer i krigshistorie ved Krigsskolen og er en autoritet på de norske styrkenes kamp under slaget om Narvik. Han har skrevet flere bøker om det som skjedde under den andre verdenskrig. 

I 2018 laget han en videoserie på ni episoder om kampene i Valdres på oppdrag fra Forsvarets forum.

Hyllest til modige soldater

Det er Hærstaben som har engasjert Werner-Hagen i prosjektet om kampene i Narvik. Prosjektet skal belyse koblingen mellom de deltakende norske avdelingene og dagens bataljoner i Hæren. Etter å ha undersøkt de franske arkivene, skal han også søke i polske arkiver. Han har tidligere jobbet med de britiske og tyske arkivene på jakt etter dokumenter som forteller om hva som skjedde i Narvik for 84 år siden.

BREV: Gjennom dokumenter fant historikerne ut at både både Fleischer og Dahl snakket og skrev fransk.

– For oss som har jobber med krigshistorie er slaget om Narvik en påminnelse om hvor viktig den kollektive innsatsen var for å bekjempe nazistenes tyranni. Vårt arbeid er en hyllest til de modige soldatene fra alle nasjoner som kjempet ved Narvik, og jeg håper at ny kunnskap kan bidra til at deres innsats ikke blir glemt, sier Knut Werner-Hagen til Forsvarets forum.

Powered by Labrador CMS