Analyse

BERLIN: Det er typisk ukrainsk å være tapper, må bli oversettelsen av teksten på en diger poster i sentrum av Berlin.

Flyktningene presses hjem for å slåss 

Ukrainske flyktninger blir nå truet med alvorlige konsekvenser – hvis de ikke kommer hjem for å melde seg til militærtjeneste.

Publisert

I et intervju med den tyske tv-stasjonen Welt rett før nyttår, gikk forsvarsminister Rustem Umerov ut med det han kalte en «innbydelse» til alle ukrainske menn i vernepliktig alder som befinner seg i utlandet om å øyeblikkelig melde seg hos ett av stridskreftenes rekrutteringssentra.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

– Vi diskuterer fortsatt hva som skal skje hvis de ikke kommer frivillig, uttaler den ukrainske ministeren. 

Ny plan

Utspillet er en del av den nylig publiserte planen om – i nærmeste fremtid – å få mobilisert mellom 450.000 og en halv million nye soldater. Statsminister Denys Sjmyhal fulgte allerede i romjula opp med å legge frem to nye lovforslag for parlamentet. Her legges det opp til å senke minstealderen for reserven fra 27 til 25 år – noe som åpner for rekruttering av hele 400.000 mann. 

Alle godkjente fritak på grunn av udyktighet skal behandles på nytt – med et mer kritisk blikk.

De ukrainske flyktningene i Norge må nå regne med at uteblivelse ikke lenger blir straffet med bøter – men med merkbare fengselsstraffer. 

Det legges opp til å foreta innkalling til sesjon og fremmøte skal gjennomføres elektronisk, slik at disse henvendelsene også når frem til folk som ikke lenger befinner seg i landet. 

Dyp splittelse

Forsvarsminister Umerov hevder i tv-intervjuet med Welt at det oppstår en dyp splittelse i samfunnet når 650.000 stridsdyktige menn har søkt tilflukt i trygge land – mens jevnaldrende gjør sin plikt, forsvarer fedrelandet og stuper ved fronten i store antall. 

Fagleder Runar Pedersen i Utlendingsdirektoratet (UDI) opplyser til Nettavisen den 25. november at 12.549 ukrainske menn i alderen 18 til 60 år har fått asyl i Norge siden krigens utbrudd og frem til utgangen av oktober i fjor. 

Mange av dem oppgir som fluktårsak at de ikke ønsker å bli soldater – men ikke alle.

Den 31. oktober hadde totalt 65.000 ukrainere fått asyl i Norge. Av disse kom 29.000 i løpet av fjoråret. Mot slutten av året meldte det seg omkring 1000 i uka, og nå er det ikke lenger noen overvekt av kvinner og barn blant flyktningene.

HYLLEST: Zelenskyj-plassen i Berlin ble etablert rundt vraket av en russisk tanks som i fjor ble nærmest begravet i et hav av blomster, da det ble utstilt på gata utenfor den russiske ambassaden.

Elektronisk register

Forsvarsminister Rustem Umerov legger ikke skjul på at de som ikke frivillig kommer hjem nå, kan – en gang i fremtiden - regne med et voldsomt oppgjør med det ukrainske rettsvesenet. 

Ganske umiddelbart vil det bli mulig for ambassadene å sjekke om alt er i orden med verneplikt-registeret. Hvis ikke, risikerer flyktningene å bli avvist – og står blant annet uten mulighet for å få fornyet pass.

Om lag 21.000 menn i vernepliktig alder er siden krigsutbruddet blitt tatt under forsøk på å trosse forbudet mot å forlate Ukraina. Rundt 6800 av dem hadde forfalskede dokumenter som viste at de var fritatt for militærtjeneste. 

I kjølvannet av nyorganiseringen av systemet, er ansvarlige på alle nivåer blitt fjernet på grunn av mistanke om at de har tatt bestikkelser for å la folk slippe unna.

SPARK TIL PUTIN: Polakkene legger ikke skjul på hva de syns om Putin og hans overfall på Ukraina. Dette arrangementet står utenfor en restaurant i Wroclaw.

Tyskland

Fra Det kristeligdemokratiske partiet (CDU) i Tyskland kommer det nå krav om at de vernepliktige må bli pågrepet og utlevert til hjemlandet. 

Særlig forsvarspolitisk talsmann – og tidligere oberst – Roderich Kiesewetter mener at det knapt finnes noen god unnskyldning for at flyktninger skal kunne vri seg unna militærtjenesten. 

– På langt nær alle må til fronten. Det er også mulig å gjøre tjeneste som sykepleier eller få tjeneste i mer sivile institusjoner, sier han til Welt i en kommentar til utspillet fra den ukrainske forsvarsministeren.

Fra den tyske regjeringskoalisjonen blir alle forslag kontant avvist i forhold til å skjære ned på den økonomiske støtten til flyktninger som unndrar seg militærtjeneste gjennom flukt – selv om Forbundsrepublikken siden krigens start har brukt tre ganger så mye på ukrainske flyktninger som det er betalt for våpenhjelp til landet. 

Tyskland hadde ved årsskiftet registrert 1,1 millioner ukrainske flyktninger. Minst 220.000 av disse er menn i vernepliktig alder. For hele EU-områdets vedkommende, skal tallet være hele 650.000.

I løpet av året skal 10.000 ukrainske soldater tas imot av tyskerne for utdanning og for å bli utstyrt for videre fronttjeneste.

MESSE: Ukrainske flyktninger – deriblant mange menn i vernepliktig alder – på messe i Wroclaw.

Eks-forsvarssjef kritisk 

– Dette er et vanskelig spørsmål, som jeg faktisk har tenkt en del på i det siste, sier tidligere forsvarssjef Harald Sunde. 

– På den ene siden står menneskelige hensyn – men den blir nå stilt overfor den ukrainske nasjonens fremtid og frihet. Og da spørs det om ikke de tjenestedyktige mennene som nå befinner seg i Norge, har en moralsk plikt til å reise hjem, sier general Harald Sunde.

Forsvarets Forum forsøkte via en ukrainsk «fikser» å oppnå kontakt med noen av de mange mennene som befinner seg i Norge. Tilbakemeldingen gikk ut på at temaet er så følsomt at ingen var villig til å snakke med journalisten direkte – heller ikke mot løfte om full anonymitet. 

PUTIN: Russlands president sammenlignes med Hitler på en plakat i Wroclaw.

Men ingen av dem la skjul på at de har stukket hjemmefra for å unngå å måtte trekke i uniform. 

– De er ikke i stand til å se seg selv i rollen som soldat på en blodig slagmark, som kontaktpersonen vår uttrykker det. 

I de nye lovtekstene blir det lagt opp til et mer rimelig og rettferdig system, slik at rekrutter for fremtiden får beskjed på forhånd om hvilke avdeling de kommer til, hva slags utrustning og opplæring de blir tildelt – og viktigst av alt: Når de kan regne med å bli dimittert.

Demonstrasjon

Men president Volodymyr Zelenskyj har foreløpig ikke satt sitt godkjent-stempel på forsvarsministerens siste utspill. Statssjefen har selv pekt på at det vil koste milliarder av euro å holde så mange mennesker under våpen – penger som Zelenskyj ikke har.

I det europeiske utlandet blir planene ikke minst oppfattet som en ukrainsk demonstrasjon av den dramatiske situasjonen som landet befinner seg i. 

Landet mangler ressurser til å skaffe seg raketter, ammunisjon, fly og andre nødvendigheter – mens EU-landene nøler og skrubber hva realisering av lovet bistand angår. Med de offensive mobiliseringsplanene, viser Ukraina at det fra Kyivs side blir gjort alt som står i menneskelig makt for å stoppe angriperne fra øst. 

Så nå er det på høy tid at det omsider kommer fart på våpenhjelp og pengestøtte utenfra.

Powered by Labrador CMS