Drøyt en måned har gått siden det brøt ut kamper mellom regjeringshæren og en tidligere alliert militsgruppe i Sudan, og ingen fredsløsning er i sikte.
Sudans hovedstad Khartoum er i dag en krigssone der livredde innbyggere har forskanset seg i hjemmene sine mens regjeringshæren og soldater fra RSF-militsen kjemper utenfor.
Kampene har ført til brudd i vann- og elektrisitetsforsyningen, og mange i Khartoum er også i ferd med å gå tom for mat. Prisene er skyhøye, og å bevege seg utendørs er forbundet med livsfare.
På flyplassen står utbombede fly, utenlandske ambassader er stengt og plyndret av militssoldater, og det samme er sykehus, fabrikker, banker, kirker, butikker, hjelpeorganisasjoner og kornlagre.
Frykt
Daglig meldes det om eksplosjoner og hissig skuddveksling. Landets flyvåpen bomber fra lufta, men blir møtt med luftvern fra militsen.
– Situasjonen blir verre dag for dag, sier en 37-åring i Sør-Khartoum til AFP.
– Folk blir stadig mer redde, for begge parter blir stadig mer voldelige, sier mannen, som av frykt for egen sikkerhet ber om å få være anonym.
Også i Khartoums tvillingby Omdurman, som ligger på den andre sida av elva Nilen, er det nå sporadiske kamper, og konflikten har også spredt seg til den vestlige Darfur-regionen der RSF-militsen har sitt utspring.
Mange drept
Minst 1000 mennesker er drept i og rundt Khartoum siden kampene brøt ut 15. april. Militssoldater okkuperer bolighus, voldtar kvinner og tvinger dem til å servere mat.
Kamphandlingene har hittil drevet rundt 1 million mennesker på flukt, rundt 250.000 av dem til naboland. Dersom kampene fortsetter, frykter FN at masseflukten vil fortsette.
I El Geneina, hovedstaden i delstaten Vest-Darfur, er hundrevis av mennesker drept, og helsevesenet har ifølge leger brutt helt sammen.
Også i delstatene Vest-Kurdufan og Den hvite Bilen har det blusset opp kamper, som ifølge FN har krevd minst 50 liv de siste ukene.
Mektige generaler
Striden står mellom Sudans to mektigste menn, hærsjefen Abdel Fattah al-Burhan og hans tidligere nestkommanderende, krigsherren Mohamed Hamdan Dagalo, ofte omtalt som Hemetti.
Dagalo leder den halvmilitære RSF-militsen. Den har sitt utspring i Janjaweed-militsen som regimet brukte for å slå ned et opprør i Darfur tidlig på 2000-tallet.
Rundt 300.000 mennesker ble drept, 2,7 millioner ble ifølge FN drevet på flukt, og Den internasjonale straffedomstolen (ICC) anklager militsen og tidligere president Omar al-Bashir for folkemord.
Kuppmakere
Burhan ledet militærkuppet mot Bashir i 2019 og ga deretter Dagalo en ledende post i militærjuntaen. Da en sivil regjering etter planen skulle ha overtatt makten i landet to år senere, ledet de to et nytt militærkupp.
Etter sterkt internasjonalt press var det nå inngått en ny avtale om sivilt styre, og RSF skulle etter planen bli en del av hæren. De to generalene røk imidlertid uklar om hvem som skulle ha kommandoen.
– Å presse de to til maktdeling måtte lede til en eksplosjon, sier Alex de Waal ved London School of Economics til The Economist.
Han og andre trekker parallellen til Sør-Sudan der det samme skjedde da verdenssamfunnet presset gjennom en avtale der president Salva Kiir og rivalen Riek Machar skulle dele makten. Det fikk også et blodig utfall.
Ingen har overtaket
Verken Burhan eller Dagalo har i løpet av den siste måneden greid å få det militære overtaket, til tross for at begge får støtte fra utlandet.
Burhan får støtte fra Egypt , mens Dagalo ifølge eksperter får våpenstøtte fra De forente arabiske emirater. Dette som takk for at RSF-soldater bisto Emiratene i krigen i Jemen i 2017.
Dagalo har også leiesoldater fra den russiske Wagner-gruppen i sine rekker , og tidligere i år besøkte han selv Kreml for «å styrke båndene til Russland».
RSF har erobret flyplassen i Khartoum og landets største oljeraffineri, og ser også ut til å kontrollere den statlige kringkasteren og presidentpalasset. For å unngå flyangrep har mange av soldatene deres etablert seg i boligområder der de terroriserer innbyggerne.
Regjeringsstyrkene har angrepet de samme områdene med fly og artilleri, ofte uten hensyn til sivilbefolkningen.
Økonomiske interesser
Flere våpenhviler er forhandlet fram i Saudi-Arabia, men de blir brutt før blekket har tørket. Den siste ble undertegnet 11. mai.
– De to krigførende partene hadde knapt undertegnet avtalen i Jeddah før det på nytt brøt ut kaos, konstaterte Flyktninghjelpens landdirektør Will Carter.
En medvirkende årsak til at det kjempes, er at regjeringshæren og Dagalo-familien til sammen kontrollerer 80 prosent av Sudans økonomi, og at det derfor er svært mye som står på spill rent økonomisk for dem, tror seniorforsker Liv Tønnessen ved Chr. Michelsens institutt (CMI).
Sudans rundt 46 millioner innbyggere får derimot nyte lite godt av rikdommen. Rundt en tredel av dem var ifølge FN avhengig av nødhjelp alt før konflikten blusset opp, og nå anslås det at annenhver sudaner trenger humanitærhjelp utenfra.
Plyndring og drap
Hjelpeorganisasjoner sliter imidlertid med å nå dem som trenger det. Lagrene deres av mat og andre livsnødvendigheter er plyndret, og 18 hjelpearbeidere er drept så langt i konflikten.
Verdens matvareprogram (WFP) opplyser at de hittil har mistet lagre og utstyr for over 600 millioner kroner.
– Dette er et enormt og sjokkerende tall, det er skammelig, sier FNs nødhjelpssjef Martin Griffiths.
– I flyktningleirene i Darfur har folk nå gått fra tre måltider til ett måltid om dagen, konstaterte Leger Uten Grenser (MSF) nylig.
Krigsforbrytelser
FNs spesialutsending til Sudan, Volker Perthes, anklager begge parter i krigen for å bryte folkeretten.
– Begge de stridende partene har med forakt for krigens lover og normer angrepet tett befolkede områder uten å ta hensyn til sivilbefolkningen, sykehus og kjøretøy som frakter sårede og syke, konstaterte han nylig.
FNs generalsekretær António Guterres har bedt Sikkerhetsrådet gripe inn og gjøre alt i sin makt for «å trekke Sudan tilbake fra randen av avgrunnen». Det har ennå ikke skjedd.
